web space | website hosting | Business Hosting | Free Website Submission | shopping cart | php hosting

NORGE

PRESENTERER

USBEKISTAN

Med Islam som president

 

Beliggende i hjertet av Sentral-Asia har Usbekistan vært møtepunkt for mange kulturer og sivilisasjoner, og sett mange imperier reise seg og falle. Omtalen av islams forbrytelser i Usbekistan  i dette dokumentet er delt i følgende to deler:

 

·        Historisk bakgrunn

·         Usbekistan etter Sovjetunionens sammenbrudd
 - Bakgrunn: Islamic Movement of Uzbekistan
-  Nyhetsreportasjer
- Det islamistiske opprøret i mai 2005
- Sluttkommentarer

Første del tar et forholdsvis raskt tilbakeblikk på områdets historie, med hovedvekt på perioden fra islam begynte å gjøre seg gjeldende og frem til Sovjetunionens fall, mens andre del tar for seg begivenheter etter 1991 og situasjonen i Usbekistan i dag. Av befolkningen på ca 26 millioner er ca 88% muslimer, 9% russisk-ortodoks kristne og 3% andre. Et produkt av sovjet-tiden er imidlertid at en betydelig del av muslimene for det første er sterkt sekulariserte, og for det andre har et langt høyere utdannelsesnivå (særlig kvinner) enn hva tilfellet er for muslimer i tradisjonelt muslimske land.

 

Som vanlig er klipp fra media og andre kilder skrevet med vanlig font, mens kommentarer er med italic som dette. De enkelte avsnitt er bokmerket, for å gå direkte til et bestemt avsnitt klikk på linkene ovenfor.

 

 

Historisk bakgrunn

 

Det området som i dag utgjør staten Usbekistan har vært befolket nærmest fra uminnelige tider. Beliggende mellom to av sivilisasjonens vugger, Mesopotamia og Indus-dalen har det også vært møtepunkt, så vel som skueplass for kriger og konflikter mellom kulturer og sivilisasjoner gjennom årtusener. Tiden før en pervers pedofil  voldtektsmann, landeveisrøver  og slavehandler grunnla en satanisk kult i den arabiske ørken i det 7 århundre skal vi ikke gå noe særlig inn på her. Dog bør det nevnes at zoroastrisme, den før-islamske religionen bl a i Persia, anses å ha i hvert fall delvis sine røtter i Usbekistan og Sentral-Asia for øvrig. Zoroastrisme er en monoteistisk religion som har visse fellestrekk med jødedom og kristendom, men som i dag er praktisk talt utryddet av islam. Shia-muslimer anerkjenner for øvrige tilhengere av zoroastrisme, eller flammetilbedere som de også kalles, som Bokens folk på linje med jøder og kristne, dvs de skal ikke drepes eller tvangsomvendes til islam slik f eks hinduer og buddhister skal, de skal ”bare” undertrykkes og ydmykes som annenrangs rettsløse borgere. Sunni-muslimer gir derimot ikke flammetilbedere denne ”anerkjennelsen”, etter Sunni-islam har flammetilbedere ikke rett til å leve, de må gå over til islam eller bli drept. Også buddhisme gjorde seg sterkt gjeldende i Usbekistan i før-islamsk tid, og kristendom nådde også området med fredelige midler.

 

I det 6 århundre før Kristus invaderte perserne Usbekistan. De opprinnelige befolkningen i området forsvarte seg med mot og tapperhet, og legender om motstanden mot den persiske invasjonen er levende den dag i dag to og et halvt årtusen senere. Til tross for dette resulterte den persiske invasjonen i sterk påvirkning av språk og kultur i Usbekistan og Sentral-Asia for øvrig.

 

Ca 200  år senere ble området invadert på nytt, denne gang av Alexander den store. Grekerne ble først hilst velkomne som befriere, men etter hvert begynte misnøye å bre seg, noe som resulterte i en rekke opprør som ble temmelig brutalt slått ned.  Alexander den store sitt imperium ble delt mellom hans generaler og Sentral-Asia ble gitt til en av dem, Selevk. I århundrene som fulgte oppsto det forskjellige statsdannelser i området som man ikke skal gå noe nærmere inn på her. For en omtale av disse vises det til Uzland.com.

 

Det var mot slutten av det syvende og i det åttende århundre at Usbekistan og store deler av Sentral-Asia for øvrig ble rammet av den verste katastrofen av politiske og religiøse bevegelser som menneskeheten har frembrakt – islam. Området ble erobret av arabiske muslimer og dette snudde fullstendig opp ned på befolkningens levevis. All utvikling innen kultur og vitenskap stoppet opp og lå brakk i flere hundre år. Da det så smått ble gjenopptatt var det knyttet til at arabernes makt var på retur til fordel for lokale muslimer, nok en illustrasjon på at hvis islam blandes med noe blir blandingen mindre giftig og ødeleggende en djevelskapen i ren form. 

 

Politisk korrekte historieskrivere snakker ofte om blomstrende islamske kulturer i Sentral-Asia fra denne perioden. Det er selvsagt løgn og vås fra ende til annen. Islam har aldri skapt noe som er i nærheten av å kunne kalles sivilisasjon eller kultur. Hvordan i all verden skulle en ekstremt aggressiv sex-fiksert kult grunnlagt av en pedofil voldtektsmann, landeveisrøver og slavehandler gjøre det ? Som andre områder som ble erobret av islam var Sentral-Asia i et hvert henseende kulturelt overlegne i forhold til de muslimske plyndringshordene som veltet inn sydfra. De trengte ikke islam for å bli sivilisert. Tvert i mot, de siviliserte til en viss grad islam, i den grad det lar seg gjøre (og det er ikke mye), på samme måte som andre erobrede folk gjorde, ref Hvilken muslimsk sivilisasjon ?  og Islams desiviliserende virkning. Det som blomstret av kultur i Sentral-Asia under islam gjorde det på tross av, ikke på grunn av islam, det var de rester av områdets opprinnelige kultur som islam ikke ødela. Å gi islam æren for dette er like malplassert som å gi en voldtektsmann æren for at hans offer er i live, fordi han ikke drepte henne i samme slengen. Tilsvarende betraktninger kan man for øvrig gjøre seg om en rekke av de områder som ble erobret av islam, f eks Assyria.

 

Tidlig på 1200-tallet, nærmere bestemt 1220-21 delte Usbekistan samme skjebne som store deler av det øvrige Sentral-Asia: De ble invadert av Djengis Khans mongolske horder. Islam ble med andre ord angrepet av en makt hvis villskap og brutalitet nesten kan sammenlignes med dens egen. Av Samarkands befolkning på ca 1 million skal kun ca 50.000 ha overlevd mongolenes erobring. Djengis Khan knuste det arabiske kalifatet, men etter at mongolene hadde erobret store deler av de områdene som hadde vært under islam gikk de over til islam. De fant formodentlig ut at islams lære passet dem fortreffelig, i stedet for bare å plyndre og ødelegge for egen vinnings skyld kunne de da gjøre det med Allahs velsignelse.

 

I midten av det 14 århundre ble mongolene trengt tilbake, og  Timurlane, eller Timur Lenk som han også kalles forsøkte å bygge opp et nytt muslimsk imperium i Sentral-Asia, og angrep også i tilstøtene områder, bl a Kaukasus, ref land-dokumentet om Georgia.  Timurlane var fanatisk muslim, og hatet alt ikke-islamsk. Han gjorde Samarkand til sin hovedstad.  Samarkand er en av verdens eldste byer, ca 2500 år gammel, og er blitt kalt bl a ”Østens Roma”. Timurlane lot bygge et storslått mausoleum der til seg selv og sin familie (bildet til venstre). Mausoleet fikk senere et interessant etterspill. I 1941 ville sovjetiske vitenskapsmenn åpne en del av gravene der for å gjøre en del undersøkelser. Nå er gravåpning en helligbrøde i islam, men det ga russerne en god dag i og under Stalin våget ikke muslimene å protestere. Det fortelles imidlertid at de advarte russerne om at å åpne graven kunne medføre at ”krigens ånder slapp løs”. Det ga russerne en god dag  i og åpnet graven. To dager senere ble Sovjetunionen invadert – av Hitler-Tyskland.

 

Historien har imidlertid en dobbel bunn. Tanken om at å åpne graven til en gammel krigsherre skulle slippe krigens ånd løs er egentlig nokså uislamsk, den strider mot islams strenge monoteisme som ikke kjenner eksistensen av noen annen åndsmakt enn Allah. En slik tanke er mer i tråd med før-islamsk tro i Sentral-Asia. Kanskje hadde ikke islam slått så dype røtter i folks bevissthet som prosentandelen av muslimer skulle tilsi. Det er omtrent som om når kinesiske kommunister snakket om at ”Formann Mao hadde mistet gudenes velsignelse”. 

 

På slutten av 1400-tallet begynte  en del mongolske stammer begynte å kalle seg usbekere, og navnet på dagens Usbekistan har sin rot i det. Disse mongolske stammene trengte sydover og erobret det som var igjen av Timurlane sitt imperium. Rundt 1510 hadde disse stammene etablert kontroll over det meste av det som i dag er Usbekistan, og har forblitt den dominerende folkegruppe i området siden.

 

På 15 og 1600 tallet begynte russisk innflytelse så smått å gjøre seg gjeldende i Sentral-Asia, først og fremst gjennom handel, men russernes nærvær fikk etter hvert også et militært element. Det begynte med at usbekerne ba Peter den store om hjelp til å forsvare seg mot tyrkere og kasakker. Innen russerne fikk stablet på bena et ekspedisjonskorps var det imidlertid ikke bruk for noen hjelp lenger, og Khanen av Khiva som hadde bedt russerne om hjelp massakrerte i stedet det meste av den russiske styrken som kom for å hjelpe ham. Her kan det være en lekse å lære: Hvis to muslimske parter vil hugge løs på hverandre så la dem få lov til det. Å komme den ene av partene til hjelp kan lett koste mer enn det smaker.

 

Men russerne kom tilbake, bl a Tsar Nicholas II i 1839. Russerne var bekymret for britisk innflytelse i området via India. På 1800-tallet utvidet russerne sin makt og innflytelse østover og sydover, og det kunne en tid se ut som om de skulle støte sammen med britene i Afghanistan. I stedet ble Afghanistan en slags buffer mellom det britiske India og det russisk-dominerte Sentral-Asia. Krim-krigen må også sees i lys av dette. Britene var redde for at russerne skulle trenge frem til Middelhavet, befri Konstantinopel og dermed kunne avskjære eller i hvert fall kontrollere deres imperievei til Det fjerne Østen. Derfor gjorde britene felles sak med Det ottomanske imperiet under Krim-krigen, i et av de skitneste forræderi begått av en vesteuropeisk stat de siste 200 år, minst.

 

Men om muslimene med britenes hjelp hindret russerne fra å befri Konstantinopel hindret de ikke russernes fremmarsj i Sentral-Asia.

 

For en detaljert beskrivelse av russernes kriger mot islam i Sentral-Asia i siste halvdel av 1800-tallet se land-dokumentet om Kirgisistan.

 

Under russisk herredømme gjennomgikk jordbruket i Usbekistan en rivende utvikling.  Stagnasjonen under islams århundrer som dominerende maktfaktor tok slutt. Særlig spesialiserte man seg på bomullsproduksjon, og utfordret dermed USA på dette området.

 

Bildet til venstre: I Sovjet-tiden var bomullsplukkende kvinner gjerne et varemerke for Usbekistan.

 

Russerne bygget også jernbaner og oppfordret til russisk bosetting i området. Det russerne bedrev kan neppe karakteriseres som noe annet enn kolonisering, men i retrospekt kan man lure på hvem som best ut av det: Pakistan som ble kolonisert av britene, eller Usbekistan som ble kolonisert av russerne. Pakistan er i dag et rottereir for terrorisme, og utgjør en trussel for freden både i sitt nærområde og globalt. Demokrati og respekt for menneskerettigheter er ikke-eksisterende. Usbekistan er neppe noen mønsterstat på disse områdene, men situasjonen er i ethvert henseende langt bedre enn i Pakistan. Det må i stor grad tilskrives at russisk kolonisering førte en atskillig tøffere linje ovenfor islam enn hva britene gjorde. Med russisk kolonisering menes da også Sovjet-tiden.

 

Dette resonnementet kan også føres videre. Da det begynte å gå nedover med islams makt ”gnagde” forskjellige vestlige kolonimakter på islams imperium, og Russland er i denne sammenheng å anse som en vestlig kolonimakt. Områder som hadde vært under islam kom under land som Frankrike, Storbritannia, Spania, Italia og Russland. Ser man på disse områdene i dag kan det se ut som om kun de områder hvor det var Russland som tvang islam tilbake, enten det nå var under tsarens banner eller den røde fane, hvor islam fikk en varig knekk. Tidligere britiske, franske og italienske kolonier er i dag drivhus for muslimsk fundamentalisme og terror som har bred støtte i befolkningen, men det samme kan ikke sies om f eks Usbekistan, i hvert fall ikke i samme grad. Hva grunnen til dette kan være kan man selvsagt spekulere over. Noe av forklaringen liger trolig i at russerne (kommunismen) tvang gjennom en form for likestilling mellom kjønnene. Ironiske kommentarer til kommunistenes likestilling i Sovjet går gjerne ut på at sovjetiske kvinner fikk jobb utenfor hjemmet å passe i TILLEGG til husarbeidet. Det kan nok være mye sant i det, men i de muslimske områdene kunne de i hvert fall kaste burkaen og sløret, og de fikk utdannelse.

 

Etter oktoberrevolusjonen i 1917 tok det en viss tid før de russisk-kontrollerte områdene i Sentral-Asia kom under bolsjevikene sin kontroll. De proklamerte først den autonome sovjetrepublikken Turkestan, men motstanden fra hvitegardister (tsarens tropper) var seiglivet, og det var ikke før i 1924 at sovjetrepublikken Usbekistan ble proklamert. Kommunismens generelt anti-religiøse ideologi rammet også islam. Det fortelles om store bål hvor burkaer gikk opp i røyk da bolsjevikene gjorde sitt inntog i det muslimske Sentral-Asia.

 

Under Sovjet-tiden var utøvelsen av islam underlagt streng kontroll. KGB fant seg ikke i noe sludder fra noen, heller ikke fra muslimer, de måtte pent holde seg innenfor de rammer som sovjetmyndighetene fastsatte. Sovjetiske baser i Usbekistan spilte for øvrig en viktig rolle under invasjonen i Afghanistan og den påfølgende krigen. Etter som krigen antok en klart religiøs karakter fra afghanernes side var det spesielt viktig for russerne å holde islam i sjakk i de sovjetiske republikkene i Sentral-Asia. Mens krigen i Afghanistan raste som verst og afghanerne hadde Vestens sympati skrev Oriana Fallaci : ”Sovjeterne er hva de er, men akkurat dette bør vi takke dem for”. Allerede da så hun islam som en større trussel mot Vesten enn kommunismen representert ved Sovjetunionen.

 

Kontinuiteten fra tsarens Russland, via Sovjet, til dagens demokratiske Russland er da også påfallende i denne del av verden, det har hele tiden dreid seg om å stanse islams ekspansjon nordover. Partipampene i Kreml var vel neppe spesielt religiøse, men et sted dypt inne og langt nede lå det nok rester av en arv om Russland som Det tredje Roma – også i Sovjettiden. ”Gud vil ikke tilgi oss hvis vi mislykkes” sa Bresnjev til Carter, og selv Stalin tok frem uttrykket ”Den hellige mor Russland” da tyske tropper var nær nok til å se kirkespirene i Kreml.

 

For en mer utførlig omtale av Usbekistans historie vises det til følgende linker:

 

History of Uzbekistan           World Rover : Uzbekistan               Uzbekistan: History

 

 

Usbekistan etter Sovjetunionens sammenbrudd

 

Usbekistan erklærte sin uavhengighet 1 september 1991. I desember samme år ble tidligere førstesekretær i sovjetrepublikken Usbekistans kommunistparti, Islam Karimov (bildet til venstre), valgt til president. Han er fremdeles (pr november 2003) landets president. Usbekistan har med andre ord en president som heter Islam til fornavn. Det skal man imidlertid ikke legge noen særlig stor vekt på. Han har ført en knallhard linje mot landets muslimske fundamentalister, han har til og med satt inn landets flyvåpen mot dem, og utøvelsen av islam er underlagt streng statlig kontroll med hensyn til hva som sies og forkynnes i moskeene og hva som står i muslimsk materiale som publiseres. I så måte kunne nok myndighetene i mange vestlige land ha en god del å lære av Islam Karimov. Mens en del vestlige land vurderer begrensninger når det gjelder å bære slør og/eller skaut (hijab) har Islam (Karimov) gjort kort prosess: Usbekiske kvinner kan bære skaut forutsatt at det er knyttet på en bestemt måte som regnes som ”tradisjonelt usbekisk” (bildet til høyre) (ikke islamsk), men det kan ikke knyttes på det som er definert som islamsk måte. Da regnes det som en religiøs ytring og er gjenstand for restriksjoner på tilsvarende måte som i Tyrkia.

 

Karimov står for en 100% sekulær stat, noe som også er nedfelt i grunnloven.  Dens paragraf 18 lyder som følger:

 

Article 18. All citizens of the Republic of Uzbekistan shall have equal rights and freedoms, and shall be equal before the law, without discrimination by sex, race, nationality, language, religion, social origin, convictions, individual and social status.

 

Med andre ord helt uforenlig med islam som krever diskriminering  av ikke-muslimer.

 

Karimov er ikke populær i PK-kretser i Vesten. De beskylder ham typisk for å undertrykke all opposisjon under påskudd av å bekjempe muslimsk terrorisme. Karimov er så visst ingen speidergutt, men det har man ikke råd til å være i et land hvor 88% av befolkningen er muslimer, og hvor fundamentalisme synes å være voksende. Denne fundamentalismen kommer bl a til uttrykk gjennom en bevegelse som er nærmere omtalt i avsnittet nedenfor.

 

 

Bakgrunn : Islamic Movement of Uzbekistan

 

En organisasjon som sjelden eller aldri nevnes i norske medier, i hvert fall ikke i de politisk korrekte (og det er de fleste) er Islamic Movement of Uzbekistan, forkortet IMU. Organisasjonen beskrives som mer ekstrem og voldelig enn Hizb-ut-Tahrir  som er langt bedre kjent på våre breddegrader, bl a gjennom sin virksomhet i Danmark, og som det har vært vurdert å forby der. IMU står bak en rekke drap og diverse terroraksjoner i Uzbekistan og andre tidligere Sovjet-republikker i Sentral-Asia. I det følgende er det gitt utdrag fra og linker til omtaler av organisasjonen fra en del institusjoner som driver med forsvarsanalyser og analyser av terror og terroristorganisasjoner i forskjellige land.

 

Når man skal vurdere de tiltak som myndighetene i Usbekistan iverksetter for å bekjempe terrorisme er dette nyttig å ha i mente. Israel  sin rett til å gjøre det landet gjør for å forsvare seg mot terrorisme er åpenbar for enhver med IQ over sitt eget skonummer, sett i lys av hva de står ovenfor. Det er imidlertid ikke bare Israel og jødene som har rett til å forsvare seg mot islam, alle siviliserte stater har rett til det, også Usbekistan. Med 88% av befolkningen som muslimer kan det diskuteres om Uzbekistan er en sivilisert stat, noe demokrati er det i hvert fall ikke, og respekten for menneskerettigheter er det så som så med. Likevel, man skal ikke stirre seg blind på den høye prosenten av muslimer i befolkningen. Tiden under russisk herredømme, inklusive Sovjet-tiden, har satt sine spor og bidratt til en i hvert fall delvis re-sivilisering av Uzbekistan. En nokså stor del av befolkningen er hva man kan kalle nominelle muslimer. Deres forhold til islam er sammenlignbart med det forhold medlemmer av statskirken som sjelden eller aldri setter sine bein i en kirke i Norge har til kristendom.

 

På den annen side er også fundamentalistisk islam på fremmarsj i Sentral-Asia. Nå skal man være ytterst forsiktig med å ta stilling i en konflikt mellom muslimer. Fra at anti-islamsk ståsted kan det gjerne være fristende å støtte den mest moderate part i en konflikt mellom muslimer, men det er slett ikke gitt at det er klokeste på lengre sikt. Alt som bidrar til at islam overlever, i noen som helst form, er potensielt farlig, så når nominelle eller moderate muslimer tørner sammen med fundamentalister bør egentlig begge parter ønskes lykke til – med å utslette hverandre. I noen tilfeller kan det imidlertid være på sin plass å støtte den moderate parten, og Usbekistan er trolig et eksempel på det. Den nominelle eller moderate islam som myndighetene står for er så utvannet at den på sikt neppe vil overleve påvirkning fra den siviliserte (ikke-muslimske) verden. Mot den står altså IMU, som er nærmere omtalt nedenfor.

 

In the Spotlight : Islamic Movement of Uzbekistan

Center for Defense Information (CDI) 25 mars 2002

The unrest that led to the formation of the IMU began in December 1991, when some unemployed young Muslims seized the Communist Party headquarters in the eastern city of Namangan, incensed at the mayor's refusal to give them land on which to build a mosque. The men were led by Tohir Abdouhalilovitch Yuldeshev, and Jumaboi Ahmadzhanovitch Khojaev. Yuldeshev, a 24-year-old college drop-out, was a well-known mullah in the Islamic underground movement, while Khojaev was a former Soviet paratrooper who had served in Afghanistan where he was said to have developed a high regard for the mujahidin against whom he fought and revitalized his Muslim faith.

 

The group led by Yuldeshev and Khojaev, who later adopted the alias Juma Namangani, after his hometown, were members of the recently formed Uzbekistan branch of the Islamic Renaissance Party (IRP). Disillusioned at the IRP's refusal to demand the establishment of a Muslim state, these men set up their own splinter movement, Adolat (or Justice) which called for an Islamic revolution in Uzbekistan. Karimov banned Adolat in March 1992, arresting 27 of its members. The group's leadership fled to Tajikistan, enlisting with the IRP there. With the outbreak of that country's civil war, Yuldeshev moved to Afghanistan, later beginning a networking odyssey around the world's Islamic states, visiting Pakistan, Saudi Arabia, the United Arab Emirates and Turkey. He also met with various intelligence agencies, requesting funds and sanctuary. He received both from Pakistan's Interservices Intelligence, and was based in Peshawar from 1995 to 1998. It has been claimed Yuldeshev was also funded by intelligence services and Islamic charities in Saudi Arabia, Iran, and Turkey. He also met with Chechen rebel leaders during the first Chechen war of 1994-96, as well as establishing underground cells of the Adolat party across Central Asia which would be crucial in the IMU's campaigns five years later.

 

Meanwhile, Namangani fought in the Tajik civil war, establishing a reputation for himself as a daring fighter and becoming a revered and charismatic leader. When the war ended, Namangani at first refused to accept the cease-fire. Eventually he was persuaded to do so, settling with his family and some fifty of his men at a farm in the village of Hoit. Here he began working in the transportation business and, it has been alleged, first became involved in heroin smuggling as a way of feeding his growing camp of followers, which attracted many of Central Asia's Islamic radicals, disaffected at the ceasefire in Tajikistan which many viewed as a sell-out. Proceedings from drug smuggling were also used to finance the group which, in 1998, became known as the IMU. This connection with drug trafficking has continued, and the organization reportedly handles 70 percent of the heroin and opium traffic through Central Asia.

 

The IMU's creation was announced from Kabul by Namangani and Yuldeshev, the latter having settled here by this time as a guest of the Taliban. Yuldeshev was also given a residence in Kandahar, where Mullah Muhammad Omar, the Taliban's spiritual leader, and Osama bin Laden also lived. By now Yuldeshev had met bin Laden, who recognized the Uzbek as a potential ally in Central Asia, a region where al Qaeda had few contacts and cultivated him as such. Namangani and Yuldeshev decided to move their operations to Afghanistan in 1997 in the face of fresh crackdowns in Uzbekistan, provoked by a series of bloody murders attributed to the Uzbek Islamic extremists. Moreover, the ceasefire in Tajikistan made it an unreliable sanctuary, while the Taliban made natural allies for Yuldeshev and Namangani, not least in that Karimov was supporting the anti-Taliban forces in Afghanistan.

 

The United States believe bin Laden supplied most of the funding for setting up the IMU, with some Uzbek and Tajik officials saying the al Qaeda leader encouraged Yuldeshev and Namangani to organize such a the group in the first place, which declared a jihad against the Uzbek government and sought to establish an Islamic state in Uzbekistan. The organization is also believed to have received funding from Saudi sources, including some close to Prince Turki al-Faisal, the head of Saudi intelligence. According to Ahmed Rashid, the IMU, like the Taliban and al Qaeda has no overarching political manifesto, being more interested in implementing sharia "not as a way of creating just society but simply as a means to regulate personal behavior and dress code for Muslims - a concept that distorts centuries of tradition, culture, history, and even the religion of Islam itself." The organization also lacks the "legitimacy" of the Tajik Islamicists, drawing its idea of Islamism from foreign sources, namely, Saudi Wahhabism and the Taliban's version of Deobandism.

 

Central Asia's Ferghana Valley, where the Uzbek, Kyrgyz, and Tajik borders converge, has been the main area for IMU operations, and the organization has launched punitive campaigns here in 1999, 2000 and 2001, which have affected all three countries and disrupted relations between them. In addition, the IMU was responsible for a series of car bombings in the Uzbek capital of Tashkent which killed 16 people in 1999, as well as numerous kidnappings, including that of four American mountaineers who escaped after being held for six days in August 2000. The group also fought in the civil war in Afghanistan, and is currently fighting alongside Taliban and al Qaeda forces. Pakistani sources claim that the IMU may have supplied bin Laden with fissile material for manufacturing an improvised nuclear explosive device.

 

More recently, significant numbers of IMU fighters were involved in the battle in the Shah-I-Kot valley, and there is little doubt that the organization has suffered heavy losses at the hands of U.S. and coalition forces. There has also been speculation that Namangani was killed in earlier U.S. air raids. If so, his death did not stop his men putting up fierce resistance at Shah-I-Kot. Moreover, the IMU's power base lies not in Afghanistan, but in the Ferghana Valley itself, a region the organization has found to be a fertile recruiting ground, largely due to the brutal and counterproductive reprisals of the Karimov regime. It may well be there that any final show-down with the remnants of the group that poses the greatest threat to Central Asia's security will take place.

 

References:

Rashid, Ahmed. Jihad: The Rise of Militant Islam in Central Asia, New Haven, Conn., Yale University Press, 2002.

Peter Baker, "Pakistani Scientist Who Met Bin Laden Failed Polygraphs, Renewing Suspicions," Washington Post, March 3, 2002.

Adrian Karatnycky, "Bush's Uzbekistan Test," Christian Science Monitor, March 13, 2002.

David Rhode and C. J. Chivers, "Qaeda's Grocery Lists and Manuals of Killing," New York Times, March 17, 2002.

April 2001, "Patterns of Global Terrorism, 2000," United States Department of State.

 

En annen omtale og vurdering av IMU kan fines hos det indiske Institute for Defence Studies and Analysis på :

 

Islamic Movement of Uzbekistan: Will it Strike Back?

Institute for Defence Studies & Analyses (IDSA) (India)

 

Også US Navy sin Naval Postgraduate School har på sine nettsider en omtale av IMU. Denne ligger på :

 

Terrorist Group Profiles: Islamic Movement of Uzbekistan (IMU)

From: Patterns of Global Terrorism, 2002. United States Department of State, April 2003.

Coalition of Islamic militants from Uzbekistan and other Central Asian states opposed to Uzbekistani President Islom Karimov’s secular regime. Although the IMU’s primary goal remains to overthrow Karimov and establish an Islamic state in Uzbekistan, IMU political and ideological leader Tohir Yoldashev is working to rebuild the organization and appears to have widened the IMU’s targets to include all those he perceives as fighting Islam. The IMU generally has been unable to operate in Uzbekistan and thus has been more active in Kyrgystan and Tajikistan.

 

The IMU primarily targeted Uzbekistani interests before October 2001 and is believed to have been responsible for five car bombs in Tashkent in February 1999. Militants also took foreigners hostage in 1999 and 2000, including four US citizens who were mountain climbing in August 2000, and four Japanese geologists and eight Kyrgyz soldiers in August 1999. Even though the IMU’s rhetoric and ultimate goals may have been focused on Uzbekistan, it was generally more active in Kyrgystan and Tajikistan. In Operation Enduring Freedom, the counterterrorism coalition has captured, killed, and dispersed many of the IMU’s militants who were fighting with the Taliban in Afghanistan and severely degraded the movement’s ability to attack Uzbekistani or Coalition interests in the near term. IMU military leader Juma Namangani was killed during an air strike in Afghanistan in November 2001; Yoldashev remains at large.

 

Strength : Probably fewer than 1,000 militants.

 

Location/Area of Operation : Militants are scattered throughout South Asia, Tajikistan, and Iran. Area of operations includes Afghanistan, Iran, Kyrgyzstan, Pakistan, Tajikistan, and Uzbekistan.

 

External Aid: Support from other Islamic extremist groups and patrons in the Middle East and Central and South Asia.

 

Islamic Movement of Uzbekistan (IMU)

Center for Nonproliferation Studies (CNS)

 

 

Nyhetsreportasjer

 

Dette avsnittet inneholder klipp fra og linker til nyhetsreportasjer fra Usbekistan. De er utgangspunktet gitt i kronologisk rekkefølge hvis ikke spesielle hensyn tilsier noe annet. Kommentarer er skrevet med italic som dette.

 

Som tidligere omtalt forsøkte muslimene å ta makten i Usbekistan allerede ved uavhengigheten, men mislykkes. Det førte imidlertid ikke til at de ga opp. Over to år før det smalt i New York var Usbekistan vel fortrolig med muslimsk terrorisme:

 

Minst ni drept i bombeeksplosjoner i Usbekistan

Aftenposten 16 februar 1999

Minst ni mennesker ble drept og 15 skadet da en rekke bomber eksploderte i Usbekistans hovedstad tirsdag. President Islam Karimov mener at han var målet for aksjonene. Hovedstaden ble rystet av en rekke eksplosjoner, blant annet eksploderte to bilbomber utenfor regjeringsbygningen i Tasjkent. Ifølge politiet er flere mistenkte arrestert, men det forelå ingen opplysninger om hvor mange det dreier seg om eller hvem.

 

Armed Islamists Seen As Long-Term Threat For Central Asia

Emergency Net News 1 September 2000

For the second time in the course of a year, heavily armed and well-trained Islamic rebels have attacked the small nations in Central Asia in what looks to become a recurring threat to the volatile region. Why the rebels are attacking remains open to debate. Some analysts says the rebels want to open new drug and weapons trafficking routes, others suggest their aims are more political.

 

In either case, fighting is once again unsettling the remote corner of the world that few people even know exists. The attacks and fighting is drawing ever more concern from neighboring Russia, which is already grappling with rebels of its own in Chechnya.

 

Moscow has offered to provide new military supplies to Central Asia, a region it desperately wants to place under its control as  it competes with Western powers who are seeking to tap into vast natural gas and oil reserves. Sparking the latest violence, some 200 Islamic rebels in early August attacked the southern border regions of Kyrgyzstan and Uzbekistan.

 

Military sources say the rebels crossed from neighboring Tajikistan, where another 800 rebels are preparing further strikes, a charge denied by the Tajik authorities. Observers say that the Islamic Movement of Uzbekistan (IMU) led by Uzbek warlord Djuma Namangani is behind the offensive, which has already left dozens of government troops and rebels dead.

 

Islamic Movement Of Uzbekistan Controls Drug Traffic To Central Asia, Special Services Say

Pravda 2001-05-30

According to Kirghiz secret services, channels for trafficking drugs from Afghanistan to Central Asian countries are currently controlled by gunmen of the Islamic Movement of Uzbekistan (IMU). The above has been revealed by Bolot Dzhanuzakov, head of the National Security Service of Kirghizia, in an interview the Slovo Kyrgyzstana newspaper carried Tuesday.

 

Dzhanuzakov said that gunmen led by the IMU's Dzhuma Namangani control the northern section of the drug traffic from Afghanistan. He noted that, apart from being drug traffickers, they also sell drugs in Kirghizia, Uzbekistan and Tajikistan. The National Security Service chief believes that "the main task of the international terrorists is to keep the drug traffic going, as the drug business has been and remains the main source of finance for international terrorism."

 

Islamic movement of Uzbekistan on terrorist list

Indiainfo Sept 16, 2000 12:05 Hrs (IST)

The US has branded the Islamic movement of Uzbekistan as a terrorist outfit, saying that the group has ties with Saudi terrorist Osama Bin Laden. With the addition of the Islamic movement in the terrorist list, there are now 28 foreign movements labeled terrorists, reports said.

 

The stated goal of the movement, an outfit which groups several thousands from Uzbekistan and other Central Asian states, is to overthrow the secular government of Uzbekistan and set up a Taliban-style state there and in other former Soviet Republics. The Islamic movement claimed responsibility for the 1999 kidnapping of four Japanese and eight Kyrgystanis. Last month it kidnapped several American hikers who managed to escape.

 

American citizens and residents are legally barred from contributing money to such groups. Members of these groups can be denied visas and deported from the US, the reports said.

 

Usbekistan var blant de aller første land som ga USA sin støtte etter angrepene 11 september. Som nærmeste nabo til Taliban var Karimov fullstendig klar over hva man hadde med å gjøre, men bare et par uker etter WTC-angrepet fant den politisk korrekte Aftenposten det opportunt å sparke USA for at de allierte seg med en etter deres mening noe tvilsom statssjef:

 

Despot kan bli USAs nye venn

Aftenposten 25 september 2001

Usbekistan, en tidligere sovjetrepublikk i Sentral-Asia, blir en nøkkelspiller i kampen mot Osama bin Laden. For få dager siden landet et fly fra det amerikanske luftforsvaret med teknisk personell og utstyr på en base utenfor Usbekistans hovedstad Tasjkent. Amerikanernes ankomst markerer at Usbekistan plutselig er blitt en potensielt viktig alliert for USA.

 

For Usbekistans hersker, den tillukkede Islam Karimov, er de dramatiske hendelsene omkring Afghanistan de siste par ukene kommet som en kjærkommen gave.

 

Før terrorhandlingene i USA den 11. september var det få utenfor den tidligere Sovjetunionen som ofret Usbekistan mange tanker. Den siste uken er det blitt klart at Usbekistan kan komme til å spille en nøkkelrolle i kampen mot Osama bin Laden på grunn av landets umiddelbare nærhet til Afghanistan.

 

I Usbekistan vil amerikanerne kunne benytte den store flyplassen utenfor Tasjkent, der de allerede ser ut til å ha etablert seg. I byen Termez, 50-60 mil sør for Tasjkent, ligger det også en stor militær flyplass, i sin tid bygget av sovjetiske ingeniører og flittig brukt under krigen i Afghanistan på 1980-tallet. Når man står på denne flyplassen, er man praktisk talt inne i Afghanistan.

 

Taliban truer Usbekistan

Aftenposten 6 oktober 2001

Medlemmer av Taliban-regjeringen i Afghanistan truet lørdag med å angripe Usbekistan dersom landet hjelper USA i jakten på Osama bin Laden og Taliban.

 

Ulmende misnøye i Usbekistan

Aftenposten 16 oktober 2001

Usbekistan er tilsynelatende upåvirket av bombingen i nabolandet Afghanistan, men under overflaten øker misnøyen. Pakistan og Indonesia har tusenvis av demonstranter trukket ut på gatene i protest mot bombingen av Afghanistan. I Usbekistans hovedstad Tasjkent går livet sin vante gang, i hvert fall på overflaten.

 

Men blant en betydelig del av befolkningen er misnøyen stor. Mange føler at bombingen er et angrep på islam, og de misliker sterkt Usbekistans støtte til USA. De tør bare ikke protestere åpenlyst.

 

Usbekistans president Islam Karimov var raskt ute og støttet USA etter terroristaksjonene 11. september, og han ga USA tillatelse til å bruke flybaser i landet. Rundt 1000 amerikanske soldater skal være sendt til Usbekistan, men ifølge amerikanske medier vil det snart bli sendt et betydelig antall soldater til regionen for annen fase av krigsoperasjonen.

 

De fleste vi møter i hovedstaden Tasjkent, sier svært lite om bombingen, og enda mindre tør de kritisere presidenten. Da de hører at vi er fra en utenlandsk avis, trekker de seg fort tilbake. En ung dame vi møter på en av byens mange basarer, tør imidlertid ytre seg, men ikke før vi kommer hjem til henne. -Jeg vil ikke prate her. Noen kan høre meg, sier Saida til Aftenposten. Karimov har slått hardt ned på enhver opposisjon, og flere tusen er sendt i fengsel de siste årene.

 

Hun bor i et lite hus i gamlebyen i Tasjkent sammen med mann og to barn. Vi blir bedt på te og usbekisk nan-brød. Vel hjemme mangler det ikke på engasjement.

 

-Bombingen av Taliban er et angrep på alle oss muslimer.

 

En interessant kommentar. Hvis et angrep på Taliban er et angrep på alle muslimer må jo det innebære at alle muslimer identifiserer seg med Taliban. Hadde noe slikt blitt sagt fra islam-kritisk hold ville vrælet om stigmatisering fra de politisk korrekte halal-hippiene omtrent kunne ha skremt Timurlane ut av mausoleet nok en gang, men når en muslim sier essensielt det samme får hun nærmest en form for sympati. Hun har langt på vei rett. ALLE muslimer identifiserer seg nok ikke med Taliban, men det er ikke langt unna, ref Myten om det moderate flertall.

 

Fører krig mot uavhengige muslimer

Aftenposten 20 oktober 2001

President Bush sier at bombingen i Afghanistan ikke er en kamp mot islam. Men i Usbekistan som er USAs nye allierte, foregår det en krig mot uavhengige muslimer….

 

Begrunnelsen har vært trusselen fra Usbekistans islamske bevegelse (IMU), som blir regnet som en av de farligste geriljaorganisasjonene i området. I februar 1999 ble hovedstaden rystet av flere bombeangrep, og IMU fikk skylden, selv om det aldri ble bevist.

 

Så det mener Aftenposten. Må vi få minne om hva Nettavisen skrev over et år tidligere:

 

Henrettet seks islamister

Nettavisen 08.01.2000

Seks islamistiske ekstremister som ble dømt til døden for å ha stått bak en bombeeksplosjoner i fjor, ble henrettet i Usbekistan fredag. Det opplyste påtalemyndigheten i Tasjkent lørdag til det russiske nyhetsbyrået Itar/Tass. De seks var dømt for en serie bombeeksplosjoner som kostet 16 menneskeliv i Tasjkent i februar i fjor.

 

Åtte andre tiltalte fikk 20 års fengsel og ytterligere åtte fikk 10 til 18 års hardt straffarbeid. Alle var funnet skyldige i å ha deltatt i bombeaksjonen i Tasjkent, samt i en rekke drap i Fergana-dalen i Usbekistan i perioden fra 1992 til 1997.

 

Domstolen i Usbekistan mente altså at skyld var bevist. Når ble et politisk korrekt kebab-frø i Aftenposten oppnevnt til ankeinstans for usbekisk rett ?

 

Var flyktning i Norge - etterlyst for terror

Usbekisk opposisjonsleder arrestert i Tsjekkia

Aftenposten 1 desember 2001

Den usbekiske opposisjonslederen Mohammad Salih ble onsdag arrestert i Tsjekkia. Salih, som de siste årene har vært flyktning i Norge, var etterlyst gjennom Interpol for terror. Salih ble arrestert da han ankom flyplassen i Praha, og ble i dag varetektsfengslet i et rettslig forhør i byretten i den tsjekkiske hovedstaden, får Aftenposten opplyst. Tsjekkiske myndigheter venter nå på originale rettsdokumenter fra Usbekistan, før de foretar seg mer i saken. Ifølge tsjekkisk lov kan Salih bli holdt i fengsel inn til videre, mens denne prosessen pågår.

 

Islam Karimov describes prospects for Uzbekistan-Russia cooperation as "clear and bright"

Pravda 12 Desember 2002

President of Uzbekistan Islam Karimov said at the session of the republican parliament, which opened on Thursday, that "the level of relations between Uzbekistan and Russia is appraised as positive." According to President Karimov, the two countries are facing no insoluble problems in bilateral trade, economic and political relations, no problems they would perceive from different points of view.

 

Ekstremismen ulmer i Usbekistan

Aftenposten 16 mai 2003

Usbekistan fører en krig mot islamske fundamentalister, men den undertrykkende politikken skaper grobunn for ekstremister av samme typen som man finner i Tsjetsjenia og Saudi-Arabia.

 

UZBEK COURT PUT MUSLIM WOMAN ON PROBATION

Source: Muslim Uzbekistan 12/12/2003

Yesterday on December 11 another court trial upon Muslim woman ended. Court in Tashkent's Sheikhontahur district accused Ziroat Toshpulatova, mother of three under age children, of an attempt to overthrow constitutional order, membership of illegal and religious extremist organizations and put her on three years of probation. As we have reported earlier this Muslim woman was arrested on October 15 in her permanent residence.

 

Uzbekistan wants Hizb ut-Tahrir blacklisted

Ummah News 7 January 2003

The Uzbek government has been accused of exploiting the US-led "war on terrorism" to cover up human rights abuses. Tashkent has requested that the banned Islamic group Hizb ut-Tahrir be included on the international blacklist of extremist organisations drawn up by Washington following the September 11 attacks on America. The authorities claim that the organisation is being used as a recruiting ground by Islamic militants outside the region.

 

Når man ser på hva slags “program” denne bevegelsen har er det ikke til å under seg over at Karimov vil ha den svartelistet internasjonalt:

 

CENTRAL ASIA: Hizb-ut-Tahrir wants worldwide Sharia law

Forim 18 29 oktober 2003 via Antipsykopatisk Senter

Hizb-ut-Tahir, which is widespread in Central Asia, has told Forum 18 that it aims to introduce a worldwide Caliphate and ban all faiths apart from Islam, Judaism and Christianity, all religious practice being regulated by Sharia law. Buddhism, Hinduism, the Hare Krishna faith and what the party sees as sects within Islam would all be banned. Hizb-ut-Tahir members also explained to Forum 18 that the party would give all non-Muslim states a choice between either joining the Caliphate under Sharia law, or paying a tax to the Caliphate. Failure to pay the tax would be punished by military attacks. The USA, the United Kingdom and Israel were described to Forum 18 as the work of the devil and "European democracy" as "a farce". Within the Caliphate, Christians and Jews would be allowed to drink alcohol, if that was required for religious rituals, and to regulate within their own communities marriage, divorce and the assignment of possessions.

 

Members of Hizb-ut-Tahrir, one of the most widespread illegal Islamic movements in Central Asia, have told Forum 18 News Service that if it comes to power, Islamic Sharia law would be imposed on all and faiths not mentioned in the Koran would be banned. The international organisation, thousands of whose members have been imprisoned in Central Asia, especially in Uzbekistan, mostly devotes its energies to circulating leaflets and other literature and says it avoids violence. But Hizb-ut-Tahrir members in both the Uzbek and the Kyrgyz sections of the Fergana valley, speaking to Forum 18 on condition of anonymity, described how the party plans to treat non-Muslims if it achieved its chief goal of establishing a caliphate.

 

Hizb-ut-Tahrir, whose headquarters is illegally based in Jordan, is banned or treated as illegal in all the Central Asian republics. It aims to achieve the unification of Muslims worldwide under a single caliphate and believes that western democracy is unacceptable to Muslims. Countries such as the United States, the United Kingdom and Israel are considered to be the work of the devil. Blatant anti-Semitism is a characteristic of the party's ideology. For example, Hizb-ut-Tahrir leaflets distributed illegally in Uzbekistan invariably call the Uzbek president Islam Karimov a "Jewish kafir". One Uzbek member of Hizb-ut-Tahrir expressed his regret to Forum 18 that Hitler had not succeeded in eliminating all Jews.

 

Hizb-ut-Tahir members told Forum 18 that ideally an Islamic state should be formed, as the prophet Mohammed decreed, at the initiative of citizens. However given today's conditions, it was said that such a step "would become a farce, like the so-called European democracy", and so the decision to form an Islamic state should be taken by the most "influential people" (i.e. powerful politicians and businessmen). Ideally it was said, all the countries of the world would join the caliphate although Hizb-ut-Tahir plans to allow non-Muslim countries, such as the United States and the United Kingdom, not to join the caliphate provided that they pay a tax to it. They would then fall under the protection of the caliphate and it would defend their interests. If non-Muslim countries refused to pay the tax, the caliphate would launch military attacks against them.

 

Bemerk de to setningene som er uthevet med rødt.  Man unngår angivelig vold, men vil opprette et kalifat som skal angripe ikke-muslimske stater som ikke betaler skatt til kalifater, det kalles taqija, eller å bruke løgn som våpen. De som måtte trekke på smilebåndet ved tanken på at USA og andre mektige nasjoner skal betale skatt til et kalifat regjert av muslimer vil antakelig tørke vekk fliret når vi får de første muslimske terroraksjoner med masseødeleggelsesvåpen og man kan sette både en, to og tre nuller bak antall ofre den 11 september 2002.

 

Det vil skje, fordi islam påbyr muslimer å føre krig mot vantro  til de alle er undertrykket eller har latt seg omvende til islam. Den eneste måten å unngå det på er total og global krig mot islam på alle fronter, ideologisk, religiøst, politisk, økonomisk og militært, til verden en gang for alle er befridd fra arven etter en epileptisk sex-fiksert pervers pedofil voldtektsmann, landeveisrøver, terrorist og slavehandler.

 

UZBEKISTAN: SIX-YEAR JAIL DEMAND FOR MOTHER OF BOILED MUSLIM

Muslim Uzbekistan 02/12/2004 07:18:10

A prosecutor in Uzbekistan demanded a six-year prison sentence on Wednesday for the mother of a Muslim dissident killed in jail in a case her lawyer says is an attempt by the authorities to silence her protests. Fatima Mukadyrova (bildet til venstre), a 62-year-old former grocery vendor, has spent more than a year demanding punishment for the killers of her son, who she said was murdered during torture in prison.

 

Fatima Muqoddirova, mother of Muzaffar Avazov, boiled to death in Jaslyq colony in August 2002 now is on trial for displaying post-mortem photographs of her son. The mother of eight went on trial last week accused of "infringement of the constitutional order" and "fomenting racial and religious hatred". In 2001, she was handed a suspended sentence of three years on similar charges. Both Mukadyrova and her son Muzafar Avazov, who was jailed in 2002, are devout believers in a mainly Muslim country that has cracked down on all non-state sponsored Islam. Avazov supported the banned Hizb ut-Tahrir Islamist group.

 

The trial has come under the spotlight from international human rights organisations and Western diplomats at a time the European Bank for Reconstruction and Development is reassessing its lending to Uzbekistan due to its human rights record.

 

Nok en gang stiller altså humanitære organisasjoner og Vesten seg på muslimske terrorister sin side, mot en stat som kjemper for livet for å holde disse kreftene i sjakk i en befolkning hvor 85% nominelt er muslimr.

 

19 drept i eksplosjoner

Nettavisen 29.03.04

Minst 19 personer ble drept og 26 såret i flere bombeeksplosjoner og skuddvekslinger i Usbekistan mandag, opplyser politiet i landet.

 

– Dette er utført av internasjonale terrorister. Dette bærer kjennetegn fra terrorister som vi allerede har vært vitne til i utlandet, sa utenriksminister Sadyk Safajev.

 

– Dette er et forsøk på å splitte den internasjonale koalisjonen mot terror, la han til. Den første av eksplosjonene skjedde ved et marked i hovedstaden Tasjkent, og politiet tror at det var en selvmordsbomber som sto bak. Det er i tilfelle første gang det er utført en selvmordsaksjon i Usbekistan.

 

– Totalt er 19 mennesker døde, blant dem seks politimenn. 26 andre er såret, sa en talsmann for politiet.

 

Utenriksminister Safajev hevdet at det islamistiske partiet Hizb ut-Tahrir og den såkalte Wahhabi-skolen for sunniislam, som begge er forbudt i Usbekistan, var delaktig i handlingene. Hizb ut-Tahrir har som mål å opprette en panislamsk stat som omfatter det tidligere sovjetiske Sentral-Asia.

 

Ny eksplosjon i Tasjkent

Nettavisen 30.03.04

Flere personer ble skadet i en eksplosjon nær den usbekiske hovedstaden Tasjkent tirsdag. Etter eksplosjonen oppstod det skyting mellom politi og påståtte terrorister, melder nyhetsbyrået Itar-Tass ifølge AP. Eksplosjonen skjedde dagen etter at minst 19 personer mistet livet i forskjellige angrep i det sentralasiatiske landet. Den usbekiske presidenten Islam Karimov har lagt skylde på muslimske ekstremister. Ifølge presidenten kan støtten til angrepene ha kommet fra en forbudt radikal gruppe - Hizb ut-Tahrir, eller Party of Liberation.

 

Minst 23 drept etter bombeangrep

Nettavisen 30.03.04

Minst 23 personer er drept i sammenstøt mellom politi og antatt militante islamister i den usbekiske hovedstaden Tasjkent tirsdag morgen, ifølge sikkerhetskilder.

Sammenstøtene fant sted like ved residensen til den usbekiske presidenten Islam Karimov, melder NTB-Reuters-AFP.

 

- 20 terrorister og tre politimenn ble drept, opplyser det usbekiske innenriksdepartementet i en uttalelse som ble lest opp på landets statlige fjernsynskanal tirsdag ettermiddag. Ytterligere fem politimenn skal ha blitt skadd, ifølge en offiser i den nasjonale sikkerhetstjenesten. Sammenstøtene skjedde da politiet forsøkte å omringe islamske militante opprørere. Opprørerne sprengte seg selv i lufta med hjemmelaget sprengstoff da politiet prøvde å arrestere dem, opplyser departementet ifølge nyhetsbyrået AP.

 

Tok gisler etter bombe i Usbekistan

Nettavisen 31.03.04

Militante opprørere har tatt flere gisler under opptøyer etter at Usbekistan ble rammet av en ny eksplosjon onsdag. Politifolk inngikk etter hvert forhandlinger med kidnapperne. Det er foreløpig ikke kjent hvilket skadeomfang eksplosjonen i Tasjkent hadde. Nyhetsbyrået Interfax melder om drepte, men uten å tallfeste dette. En granat ble detonert idet en politipatrulje aktiverte en minefelle utenfor et hus i byen. Smellet ble etterfulgt av sammenstøt i Tasjkents gater. Eksplosjonen skal ha skjedd i den nordlige delen av byen, i regionen Sabir-Rakhimovski.

 

The growth of radical Islam in Central Asia

 Asia Times 31 March 2004 via JihadWatch

Prior to the recent terror attacks in Uzbekistan which claimed at least 19 lives, a spate of reports from the region shows ongoing Islamist activity and law-enforcement efforts to contain it. One report details the state of affairs in the Islamic Movement of Uzbekistan (IMU) in Pakistan and Afghanistan. Other reports suggest that Hizb ut-Tahrir al-Islami (Party of Islamic Liberation - HT), an organization that now stands at the center of concerns over rising Islamist activity in Central Asia, is increasingly tailoring its recruiting efforts to match local dynamics in Tajikistan and Kazakhstan, targeting individuals from the dominant ethnic group with a higher education and ties to state institutions.

 

A NEW TERROR CENTRAL

The New York Post 5 April 2004 via JihadWatch

UZBEKISTAN is best known to Americans for . . . well, nothing. But events there last week mean it's time to start paying attention. The week's round of violence - the first suicide bombings in Central Asia - killed at least 44 people, including several female suicide bombers. And there's no doubt al Qaeda's Central Asian branch, the Islamic Movement of Uzbekistan (IMU), was behind the mayhem.

 

 Established in the early 1990s, the IMU is bent on replacing Uzbekistan's secular government with a pan-Islamic fundamentalist caliphate (kingdom). The Uzbek government of President Islam Karimov (a former Soviet party boss) crushed the IMU back in 1999 after a series of bombings in Tashkent, the nation's capital. Reeling from the crackdown, the IMU found friends in Afghanistan and fought alongside the Taliban and Osama bin Laden against Coalition forces during Operation Enduring Freedom in 2001.

 

Those battles decimated the IMU's paramilitary force. But after hibernating for two years, it resurfaced a few weeks ago in Pakistan during the pitched fighting in the tribal areas along the Pakistani-Afghan border. Indeed, the "high-value al Qaeda target" may have been Tahir Yuldash, the IMU's political leader, who was reportedly wounded.

 

OK, you say, so there's another Islamic terrorist group halfway around the world. In Uzbekistan, yet. So what?

 

Listen to what Cofer Black, the State Department's head terrorist honcho, said last week on Capitol Hill: "There are also growing indications that al Qaeda's ideology is spreading well beyond the Middle East, particularly its virulent anti-American rhetoric. This has been picked up by a number of Islamic extremist movements, which exist around the globe. This greatly complicates our task in stamping out al Qaeda, and poses a threat in its own right for the foreseeable future."

 

"More troubling," Black continued, "have been the groups seeking to push forward al Qaeda's agenda of worldwide terror . . . in particular, groups like . . . the Islamic Movement of Uzbekistan [among others]."

 

Bottom line: Al Qaeda, the group, is now al Qaeda, the movement. And the arrows in its quiver are multiplying.

 

Central Asia, home to 50 million Muslims, will likely become a new battleground for Islamic militancy. And Uzbekistan is the region's center of strategic gravity.

 

Bildet til venstre: Usbekisk politi viser frem våpen annet militært ustyr beslaglagt under aksjoner mot muslimske terrorgrupper i landet.

 

To drept av ambassadebomber

Nettavisen 30.07.04

To personer døde da den israelske og den amerikanske ambassaden i Usbekistan ble rammet av terroraksjoner fredag. Israels ambassadør til Usbekistan, Tzvi Cohen, sier til Israel Radio at to usbekiske arbeidere ble drept i angrepet.

 

- Det skjedde en eksplosjon ved inngangen til ambassaden i Tasjkent. Men det er ennå ikke sikkert om det dreier seg om en selvmordsbombe eller ikke, opplyser han, ifølge Associated Press. Cohen forteller at ingen israelere ble skadd i angrepet, og at fire israelske soldater er trygge inne i ambassadebygningen. Familiene deres har fått beskjed om å holde seg hjemme. Army Radio og amerikanske diplomater melder at det var to selvmordsaksjoner som rammet ambassadene.

 

Et gammelt ordtak sier at en god ting kan ikke sies for ofte. Når det gjelder islam passer det vl bedre å omskrive det til en SANN ting kan ikke sies for ofte. Muhammed tok også fanger som han krevde løsepenger for og han er som kjent muslimenes profet og forbilde. For øvrig lurer vi på hvordan Stålseth, Kåre Willoch og resten av det politisk korrekte Norge vil forklare DENNE terroren med fattigdom ? 85% av befolkningen i Uzbekistan er muslimer, dvs NOMINELT muslimer, etter over et halvt århundre under kommunisme er de svært sekulariserte og langt bedre utdannet og opplyst enn muslimer nærmere djevelskapens sentrum. Usbekistan har aldri vært kolonisert av den vestlige sivilisasjon som de har viet sine liv til å se ødelagt. Fattigdom som forklaring på terror henger verken på greip eller annen redskap, den holder verken vann eller noen annen substans. De fleste som muslimene myrder i Allahs navn er fattigere enn de muslimene som myrder dem.

 

Det islamistiske opprøret i mai 2005

 

Det aller første som bør sies under denne overskriften er at ordene ”islamister” og ”islamisme” er noe man i størst mulig grad bør unngå å bruke. De oppfattes nemlig som en beskrivelse av det såkalte ”politiske islam”. Begrepet ”det politiske islam” impliserer at det også finnes et upolitisk islam i en eller annen form. Det gjør det ikke.  Islam har vært politisk fra dag 1, og kan aldri bli noe annet. Muhammed var ikke bare såkalt ”profet”, han var også statsoverhode, hærfører og politiker, og islams lære anerkjenner intet skille mellom det åndelige og det verdslige regimet, slik kristendom gjør.

 

Noen ganger, når forskjellige grupper som alle figurerer på religionsstatistikken som muslimer tørner sammen er det likevel nødvendig å bruke forskjellige benevnelser for å skille dem fra hverandre, og da kan begrepet islamister i og for seg være greit å bruke. Det som ligger i begrepet islamist er imidlertid ikke noe annet enn en muslim som tar islam en smule på alvor, i motsetning til nominelle muslimer, dvs muslimer som telles som sådanne på religionsstatistikken, men som ikke gjør seg skyldig i de forbrytelser som islams lære egentlig pålegger muslimer å utføre, og heller ikke støtter dem som gjør det.  Med denne forklaringen på hva man her legger i islamist kan man gå over til å se på begivenhetene i Usbekistan i mai 2005.

 

Et par måneder etter at islamister tok makten i Kirgisistan  og avsatte President Akayev ble verdens oppmerksomhet på nytt rettet mot dette området, da noe tilsvarende så ut til å skje i nabolandet Usbekistan. Under maktskiftet i Kirgisistan gjorde norske og andre vestlige medier sitt ytterste for å skjule at dette hadde noe med islam å gjøre. Man snakket om ”fløyelsrevolusjon” og ”rosa revolusjon” og annen svada. Et medlem av FOMI sendte oss 21 april en mail med noen betraktninger rundt dette (Sitat):

 

Da opptøyene pågikk som verst og avsettelsen av president Akajev var nær forestående, ble det gjengitt en del bildemateriale i norske aviser som skulle illustrere den "rosa revolusjonen" som pågikk i landet. Man sammenlignet jo hendelsene der med de fredelige omveltninger som tidligere hadde gått for seg i Georgia og Ukraina. For å underbygge sine påstander om "rosa revolusjon"la man i halal-avisa Dagbladet 24.03.05  ut bilder med tilhørende tekst som påsto at det i folkemengden foran parlamentsbygningen var fredelige ungdommer med rosa armbind. Jeg studerte bildene i det lengste uten å få øye på en eneste person med rosa armbind. Det jeg derimot lett kunne se var ungdommer med turkisfargede arm- og hodebind. Og hvor i verden er det vi har sett disse grønne/turkis-fargede bindene før? - jo, i de land der islamistene åpenlyst fører sin jihad - hellig krig. (Sitat slutt).

 

Likevel klarte  Willhelm Steinfeld å karakterisere  frykten for islamister som et ”fikenblad” President Akayev hadde gjemt seg bak for å rettferdiggjøre en forholdsvis tøff linje overfor opposisjonen. Nå var Akayev sin linje i så måte ikke særlig tøff, i hvert fall ikke sammenlignet med President Karimov i Usbekistan.

 

Også for Usbekistan sitt vedkommende prøvde selvsagt norske og andre vestlige medier å skjule at det dreide seg om et islamistisk opprør, men i dette tilfelle var det noe vanskeligere å dekke fullstendig over. Å si at katta slapp ut av sekken vil nok være å overdrive, men  en og annen kattunge klarte i det minste å få hodet ut av sekken og mjaue aldri så  lite.

 

Før man går inn på selve opprøret kan det imidlertid være verdt å trekke frem noe som skjedde ca en uke tidligere, og som knapt ble nevnt i vestlig presse i det hele tatt. Etter Sovjetunionens fall ble det dannet en regional samarbeidsorganisasjon som heter GUUAM. Medlemslandene var Georgia, Ukraina, Usbekistan, Aserbajdjab og Moldova. Den 9 mai kunne man på Serbian Underground Cafe lese at Usbekistan hadde trukket seg fra denne organisasjonen:

 

Uzbekistan: Turning Away From The West

Serbian Underground Café 9 May 2005

Uzbekistan has formally withdrawn from GUUAM, a regional grouping of states that also comprises Georgia and Ukraine. Political analysts say the move confirms a geopolitical turn by Uzbek leader Islam Karimov away from the United States towards Russia.

 

The revolutionary trend in the former Soviet Union, which has produced regime change in Georgia, Ukraine and Kyrgyzstan over the past 18 months, heavily influenced Uzbekistan-s decision, regional analysts believe. Distancing Uzbekistan from GUUAM appears to be part of Karimov-s strategy to diminish the revolutionary pressure on his regime. Since the start of 2005, Uzbeks have become increasingly bold in protesting what many view as the government-s draconian political and economic policies. [For background see the Eurasia Insight archive]. The March revolution in Kyrgyzstan, a neighbor of Uzbekistan, seems to have heightened Karimov-s sense of political insecurity. [For additional information see the Eurasia Insight archive].

 

Uzbekistan notified Moldovan authorities on May 5 of Tashkent-s desire to quit the regional cooperation organization. Moldova currently holds the rotating chairmanship of the group. The fifth member of GUUAM is Azerbaijan. Since its formation in 1997, GUUAM has existed mainly only on paper, as member states failed to put mechanisms in place that could promote substantive trade and political cooperation. Prior to Ukraine-s Orange Revolution in late 2004, few political analysts believed GUUAM would ever develop into a viable organization. Of late, however, member states, led by the new administrations in Georgia and Ukraine, have expressed renewed interest in GUUAM, seeing it as a potential vehicle to promote integration with Western economic and political structures.

 

Her er man ved noe av sakens kjerne. Særlig etter den såkalte orange revolusjonen besto GUUAM av en blanding av islamske og vestorienterte stater. Det er to sider av samme sak, etter som Vesten og den islamske verden spiller på lag, i denne del av verden særlig mot Russland. I så måte var den orange revolusjonen i Ukraina i islams interesse. Den erstattet et russiskvennlig regime med et vestvennlig, og siden Vesten er islams allierte, og Russland islams fiende tjener maktskiftet i Ukraina islamske interesser, selv om det i seg selv ikke var noe islamistisk opprør av samme type som det som fellte Akayev i mars og som forsøkte å felle Karimov i mai. Videre skriver kommentateoren på Serbian Underground Cafe:

 

Uzbekistan joined the group in 1999, but over the past three years Tashkent has been only a nominal participant in GUUAM-s affairs. In formalizing its withdrawal, Uzbek officials asserted that the organization had "significantly changed [its] initially declared goals and tasks." In effect, Karimov wants nothing to do with the two leading figures of the revolutionary trend, Georgia-s Mikheil Saakashvili and Ukraine-s Viktor Yushchenko. Russian political analysts and policy makers generally welcomed Uzbekistan-s announcement, characterizing the withdrawal as a "friendly gesture towards Moscow." Some observers expect Russia to respond by seeking to expand economic and political cooperation with Tashkent.

 

The Uzbek withdrawal from GUUAM underscores a contradiction evident in Tashkent-s relationship with the United States. On one hand, Uzbek officials appear increasingly suspicious of US intentions, as they consider Washington to be a supporter of the regime-change trend in the former Soviet Union. At the same time, Uzbekistan continues to host an American air base at Karshi-Khanabad. [For background see the Eurasia Insight archive]. According to Konstantin Zatulin, a Russian lawmaker and director of the CIS Institute, Karimov-s decision to leave GUUAM is a "consequence of the activity of the young presidents of Georgia and Ukraine, specifically, of their desire to spread the -color revolutions- and turn GUUAM into an anti-Russian organization."

 

Nemlig ! Og anti-russisk er et annet ord for pro-islamsk. Nå var det i og for seg ikke så unaturlig om tidligere sovjetrepublikker rundt Svartehavet og Det kaspiske hav dannet en slik samarbeidsorganisasjon etter Sovjets fall. Ser man imidlertid på kartet og plotter inn medlemslandene lukter det imidlertid svidd med en gang. Det er nemlig et besynderlig ”hull” i medlemskapet: Armenia. Man spør seg umiddelbart om hvorfor Armenia ikke var og ikke er med. Det kan vanskelig forklares på annen måte enn at GUAAM helt fra starten av har hatt kimen til å bli en anti-russisk organisasjon, dvs en organisasjon for å tjene Vestens og islams interesser. De historiske bånd mellom Russland og Armenia er altfor sterke til at Armenia ville kunne delta i en ”klubb” med brodd mot Russland. Russland har konsekvent støttet det kristne Armenia i konflikten med det muslimske Aserbadjan, ikke minst når det gjelder den kristne/armenske enklaven Nagorno Karabakh inne i Aserbadjan. Det faktum at denne enklaven i dag er fri er selvsagt takket være at de hadde Armenia i ryggen, som igjen hadde Russland i ryggen. Aserbadjan hadde på sin side Tyrkia  i ryggen, som igjen hadde USA og resten av NATO i ryggen. Her som ellers opptrer Vesten og den muslimske verden i tospann mot Russland.

 

Så lenge regimet i Ukraina var russisk-vennlig var det formodentlig en bremse som hindret GUUAM å utvikle seg for langt i retning av å bli en anti-russisk, pro-vestlig/pro-islamsk organisasjon. Etter den såkalte orange revolusjonen i Ukraina var imidlertid det problemet ryddet av veien. President Karimov i Usbekistan har hele tiden stått for en bastant anti-islamsk linje  fant seg selvsagt ikke lenger vel til rette i et islamofilt og vestvennlig ormebol som GUUAM etter alt å dømme vil utvikle seg til. Videre skriver kommentatoren på Serbian Underground Cafe:

 

Zatulin added that Karimov has lost interest in Uzbekistan-s alliance with the United States, apparently reaching the conclusion that Washington cannot, or will not provide a solid guarantee for the preservation of his regime. Having realized this, Zatulin added, "Uzbekistan demonstrated it didn-t want to be [part] of an anti-Russian front."

 

Meanwhile in Tashkent, several men taken into custody on May 3 after authorities forcibly broke up a protest outside the US embassy remain incommunicado, relatives say. Roughly 60 individuals staged an unprecedented demonstration outside the embassy, calling on the government to honor a privatization deal concerning a farm in southern Kashkadarya Province. [For background see the Eurasia Insight archive].

 

Hvorvidt disse begivenhetene helt i begynnelsen av mai dannet en slags opptakt til det som skjedde i midten av måneden er vanskelig å ha noen formening om, men det som i hvert fall er sikkert er at 13 mai sto Karimov ovenfor den så langt klart alvorligste utfordringen fra islamistene i Usbekistan:

 

Violent Uprising Breaks Out in Uzbekistan

ABC News 13 May 2005

Thousands of people, many of them armed, took to the streets of an eastern Uzbek city on Friday, demanding freedom for 23 prominent businessmen on trial for alleged ties to an Islamic terror group. The protest quickly turned violent, with nine people reported killed and dozens wounded in clashes with police. Uzbek President Islam Karimov and other leaders immediately rushed to Andijan, where witnesses reported chaos in the streets and security forces firing in the air. The city 300 miles east of Tashkent near the Kyrgyz border has been the scene of growing unrest in recent weeks.

 

The Russian news agency ITAR-Tass agency said armed protesters surrounded police in two districts. Nine people were killed and more than 30 wounded, it said. In a sign of the seriousness of the situation, the government cut all foreign TV news programming, replacing them with Uzbek and foreign entertainment channels.

 

Det første man bør merke seg her er at urostifterne var bevæpnet. Dette, sammen med omfanget, peker klart i retning av et rimelig godt planlagt væpnet opprør. Det var ikke ”spontane demonstrasjoier” mot fengslingen av personer mistenkt for tilknytning til muslimske terrorgrupper.

 

Som man vil forvente av et vestlig nyhetsmedium som ABC er det lite i deres reportasje som bringer tankene hen på at dette har noe med islam å gjøre. De har imidlertid et såpass minstemål av anstendighet at de nevner at bakgrunnen for uroen var arrestasjon av personer anklaget for tilknytning til en muslimsk terrorgruppe. Det minstemålet forventer man ikke å finne, og man finner det heller ikke i Nazistisk Rikskringkasting  sin omtale av saken, der glorifiseres nærmest ”opprørerne” som man kaller dem:

 

Drepte hundrevis i Andisjan

NRK 14 mai 2005

Opprørerne i Andisjan i Usbekistan fortsetter den harde kampen mot regjeringsstyrkene. Flere tusen er igjen samlet på byens torg, hvor øyenvitner sier flere hundre mistet livet i går. Regjeringsstyrker forsøkte fredag å slå ned opptøyene, og hevdet selv at de hadde kontroll over situasjonen i går kveld. Flere uavhengige kilder forteller i dag om blodige scener fra byens torg, hvor regjeringsstyrker i går skjøt mot folkemassen som hadde samlet seg. Etter en relativt rolig natt kunne det imidlertid høres langvarige serier med skyting med automatgevær høres ved daggry i dag.

 

Nettavisen er derimot litt mer ”uforsiktig” og antyder at dette kan ha noe med islam å gjøre:

 

Vil ende i blodbad

Nettavisen 14 mai 2005

Uansett utfall - opprøret i Usbekistan vil ende i blodbad. Det spår NUPI-forsker Indra Øverland. Så mange som 500 personer kan ha blitt drept i opptøyene i Usbekistan de siste dagene. Livredde innbyggere flykter nå landet i tusentall og verdens øyne rettes nå mot det lutfattige diktaturet i Sentral-Asia.

 

- Enten slås opprøret kraftig ned, eller i aller verste fall vil situasjonen ende i omfattende vold i hele landet, sier forsker Inndra Øverland ved NUPI til TV 2 Nettavisen. Øverland er ekspert på Sør-Kaukasus og Sentral-Asia og har i lengre tid fulgt situasjonen i landet. Han mener de siste dagers voldsinferno skyldes i stor grad president Islam Karimovs knallharde styre de siste seksten årene. Den sekulære presidenten kom til makten under kommunistregimet i 1989. Året etter ble han valgt som president av folket og i 1991 ble landet uavhengig. Siden da har han styrt landet med hard hånd og tillater ikke folket å praktisere islam slik de ønsker.

 

  1. For det første: Det denne karrikaturen  av en ”ekspert” fra det islamofile ormebolet NUPI ikke sier noe om er hvordan ”de ønsker å praktisere islam”. For å si det kort og brutalt: Det er omtrent som Taliban praktiserte det i Afghanistan.  Islamister fra Usbekistan kjempet sammen med Taliban og Al Qaida under krigen i Afghanistan høsten 2001. Det er en praktisering av islam som innebærer en grotesk kvinneundertrykkelse, ikke-muslimer blir redusert til annenrangs rettsløse borgere  eller fordrevet, og alt som heter respekt for menneskerettigheter går rett i dass. At det settes en stopper for dette får dette halal-halliken  fra NUPI til å høres ut som manglende religionsfrihet. Som om religionsfrihet skulle ha noe med islam å gjøre ! Religionsfrihet forutsetter totalforbud mot islam, som en pervers dødskult  som ødeleger så vel religionsfrihet som andre menneskerettigheter. Å forsvare islam ved å påberope religionsfrihet er like perverst som å forsvare HIV-viruset ved å påberope dyrevernloven.

 

ETTERSØKT:

INDRA ØVERLAND

 

 

For medvirkning til opprør, terror, barnemord, kvinnemishandling og forbrytelser mot menneskeheten

  1. For det andre: Hvem er det den lobotomerte pappskallen sikter til når han snakker om ”folket” ?  I Usbekistan som i de fleste andre land er ca 50% av befolkningen kvinner. Det virker svært lite trolig at de ønsker å bli banket inn i burkaer, tvangsekteskap og fratatt retten til arbeide utenfor hjemmet. Dessuten har Usbekistan en ikke-muslimsk minoritet på ca 10% (for det meste kristne russere). Tror den islaofile kebab-knølen  fra NUPI at de ønsker at islam skal praktiseres som Taliban gjorde det i Afghanistan ?

For en ”smaksprøve” på hva slags praktisering av islam det er snakk om se:

 

Fatima's story

Faithfreedom 12 Nov 2004

 

Det er dette Karimov ikke tillater, og hvorvidt ”folket ønsker det” kan i høyeste grad diskuteres. Dette BURDE en som kalles ”ekspert” på området vite, og selvsagt vet han det også. Likevel gir han en fremstilling av saken hvor Karimov blir ”skurken” og islamistene ”heltene”. Slike ”eksperter” trenger vi ikke, de hører hjemme der Silje Stang mente Valgjerd Svarstad Haugland hører hjemme, som resten av det politisk korrekte Norges terror  og islam ”ekspertise”. Karimov er ikke akkurat noen ”engel”, det er så, han har litt av hvert å svare for når det gjelder korrupsjon og sosial urettferdighet. Men da Hitler angrep Sovjet i 1941 var det få om noen på alliert side i krigen som gjorde Stalins mange overgrep til hovedsaken. Like malplassert er det å gjøre det Karimov måtte ha av svin på skogen til hovedsak når han står overfor et islamistisk opprør.

 

Etter det første utbruddet av opptøyer og uroligheter 13 mai spredte det seg og øket i omfang de påfølgende dagene:

 

Violence Spreads In Uzbekistan

CBS News 15 May 2005

Eight Uzbek soldiers and three Islamic militants died in a clash near the Kyrgyz border Sunday and more than 500 Uzbeks fled to safety across the frontier, witnesses said, in spreading violence that further threatened stability in this Central Asia country, a key American ally and host to an important U.S. military outpost. The explosions of pent-up anger have now hit at least two Uzbek border towns in the volatile Fergana Valley. As many as 500 people reportedly were killed Friday in Andijan, Uzbekistan's fourth-largest city about 30 miles west of the Kyrgyz frontier, when government troops were called in to put down an uprising by alleged Islamic militants and citizens protesting dire economic conditions.

 

In London, British Foreign Secretary Jack Straw said Sunday there had been rights abuses in Uzbekistan. "The situation is very serious; there has been a clear abuse of human rights, a lack of democracy and a lack of openness," he told British Broadcasting Corp. radio.

 

WANTED: JACK STRAW

 

 

For incitement to insurgency, terror, child abuse and crimes against humanity. Last known position: Foreign Secretary of Ummah Kingdom, formerly known as United Kingdom

 

Jack Straw sine PK-oppgulp fortjener noen kommentarer. Det er i og for seg riktig at Usbekistan under Karimov ikke har vært noen mønsterstat når det gjelder respekt for menneskerettigheter, men dette var ikke tid og sted til å gjøre det til hovedsaken. Tror det flåsete kebab-nautet som kaller seg utenriksminister i Ummah Kingdom (forkortet til UK) at respekten for menneskerettighetene i Usbekistan ville bli BEDRE om Talibans meningsfeller og våpenbrødre i landet lykkes i å kaste Karimov ? Hvis han tror det lider han av noe som ligger et sted mellom alvorlig svekkede eller total mangel på sjelsevner. Det er selvsagt mulig, IQ godt under kroppstemperaturen (i Celsius) ser ut til å være en fundamental forutsetning for å inneha en ministerpost i det islam-dominerte og islamofile Vesten.

 

 Men vi velger likevel å tro at mannen ikke er SÅ dum. Det gjør imidlertid ikke saken noe bedre, det forandrer snarere ”tilgi ham, for han vet ikke hva han gjør” til ”tilgi ham IKKE, for han VET hva han gjør”.  I likhet med sin barnemorder-kollega fra det norske NUPI gir han en fremstilling av saken som er egnet til å tåkelegge hva ondets rot egentlig er, og fremstille Karimov som skurken. Man spør seg uvilkårlig: Ønsker Den britiske regjering at et Taliban-style regime skal overta makten i Usbekistan ?  Hvis man forutsetter at de overhodet har noe som helst form for evne til tankevirksomhet er det eneste logiske svaret på dette: Ja, Den britiske regjering ser gjerne at et regime av samme type som Taliban kommer til makten i Usbekistan. Og de gjør det i ”menneskerettighetenes” navn. Ordet ”perverst” er et svakt uttrykk.

 

Nå har heldigvis Karimov vært ute en vinterdag før, og etter den første overraskelsen slo hans politi, sikkerhetsstyrker og militære hardt tilbake:

 

Uzbek opposition says 745 died

CNN 17 may 2005

An Uzbek opposition leader says her party has compiled a list of 745 people allegedly killed by government troops in Uzbekistan. Nigara Khidoyatova, the head of the Free Peasants party, told The Associated Press that 542 people had been killed in Andijan and 203 people in Pakhtabad, another city in the Fergana Valley. Khidoyatova said her party had arrived at the figure by speaking to relatives of those killed, and the count was continuing. CNN has not confirmed the report. The unrest, which began Thursday, is the worst since Uzbekistan gained independence from the Soviet Union in 1991. The Uzbek government, which witnesses say has fired on demonstrators in affected areas, blames Islamic extremists for inciting the violence.

 

"Soldiers were roaming the streets and shooting at innocent civilians," Khidoyatova told AP. "Many victims were shot in the back of the head." Khidoyatova said her party's representatives had talked to victims' relatives and attended the victims' funerals. "The count hasn't yet finished, and the death toll will rise," she said. The crackdown in Andijan came Friday after protesters stormed a prison, freed inmates and then seized local government offices. But many of the demonstrators were citizens complaining about poverty and unemployment. U.S. Secretary of State Condoleezza Rice said Monday that the United States was "still trying to understand" what happened in Andijan, but that Uzbekistan needs to a more open political system.

 

WANTED: CONDOLEZA RICE

 

 

For incitement to insurgency, terror, child abuse and crimes against humanity. Last known position: Foreign Secretary of United States of Allah, formerly known as United States of America

 

Så “søtt” av den satans halal-heksa som kaller seg utenriksminister i United States of Allah (også kjent som USA) å “innrømme” at de “forsøker å forstå” hva som skjer i Usbekistan. Det burde ikke være noen heksekunst. Situasjonen i Usbekistan har vært beskrevet og analysert på nettsteder som JihadWatch og AntiJihad International i lang tid, analyser som de siste begivenhetene bare har bekreftet riktigheten av. De går i korthet ut på at selv om nærmere 90% av befolkningen i Usbekistan nominelt er muslimer hører en stor del av dem til de mest sekulariserte, og best utdannede (særlig kvinnene) i verden. Likevel er det også en signifikant andel islamister, og disse utgjør en meget farlig trussel mot Karimovs regime. Skulle de lykkes vil landet bli en islamsk stat og et utklekkingsanstalt for muslimsk aggresjon og terror som vil true så vel naboland som resten av Verden. Skal man dømme etter kommentarene fra NUPI, og fra utenriksministrene i Ummah Kingdom (UK) og United States of Allah (USA) er det nettop det man ønsker seg der i gården. I motsatt fall ville de ha backet opp Karimov i sine kommentarer, gjerne med et bemerkning om at han ikke er akkurat mors beste barn, men at alternativet er verre, vanvittig mye verre.

Bildet til venstre: Islamistkadaver på utstilling etter at Karimovs tropper hadde slått ned opprøret i Andijan

 

Karimov besto altså  prøven uten noen hjelp eller støtte fra det råtne, selvhatende, selvforaktende og islamofile Vesten. Troppene hans gjorde etter alt å dømme nokså rent bord da de slo til mot opprørerne i Andijan og tok tilbake kontrollen over byen. I kjølvannet av dette demonstrerte imidlertid USA nok en gang sin rørende omsorg for de muslimske terroristene som sharia-cowboyen i Det hvite hus forsøker å innbille verden at USA er i krig med:

 

Usbekistan bekymrer USA

Aftenposten 17 mai 2005

USA er «dypt bekymret» over rapportene om at usbekiske soldater skjøt og drepte flere hundre sivile under demonstrasjonene i helgen. Bush-administrasjonen ber den usbekiske regjeringen gi det internasjonale Røde Kors full adgang til de områdene av landet der det har vært protester. Opposisjonsgrupper og menneskerettsaktivister hevder flere hundre mennesker ble drept da soldater fyrte løs mot ubevæpnede demonstranter som protesterte mot regjeringen fredag.  Usbekistans president Islam Karimov legger skylden for urolighetene på islamske ekstremister. Karimov har vært en av USAs viktige allierte i regionen.

 

Det har Karimov vært ja, og i motsetning til Musharraf i Pakistan  måtte han ikke tvinges til å være USA sin allierte, for Musharraf sin del for øvrig en ”allianse” som var og er et rent skuespill som ikke har levert noe som helst. Mens Musharraf formelig druknes i penger og amerikansk militærhjelp som går rett til muslimsk terror i Kashmir  er altså takken Karimov får en sur kritikk fra USA. Problemet med Karimov, sett fra United States of Allah sitt synspunkt, er selvsagt at han ikke vil være med i den anti-russiske alliansen som USA søker å bygge opp i Kaukasus og Sentral-Asia. Dette kom bl a til uttrykk gjennom at Usbekistan forlot GUAAM et par uker før bråket begynte. Det er nesten så man kan lure på om det hele var iscenesatt av Central Islamic Agency (også kjent som CIA) for å straffe Karimov for utmeldelsen fra GUAAM.

 

Ikke uventet hengte det islamofile FN og dets ”menneskerettighets”-mafia seg på kritikken av Karimov:

 

UN calls for Uzbek deaths inquiry

BBC 18 May 2005

The UN's top human rights official has called for an independent investigation into reports that Uzbek troops shot dead hundreds of protesters. Louise Arbour, the UN High Commissioner for Human Rights, said she was "deeply concerned" about last week's violence. The Uzbek government said 169 people died in the shootings, but a local army source told the BBC 500 were killed. UK Foreign Secretary Jack Straw and the European Union have backed calls for an independent inquiry into the events. Speaking in Washington, Mr Straw called on the Uzbek president to allow full access to Andijan, where the killings took place, to enable a "credible and transparent investigation".

 

Nok en gang er Jack Straw ute og taler islamister og terrorister sin sak, men det er man jo forlengst blitt vant til.

 

Selv om opprøret i Andijan ble effektivt slått ned 13 mai var ennå ikke dramaet helt over. I kjølvannet av begivenhetene i Andijan tok nemlig de islamistiske opprørerne kontrollen over byen Korasuv på grensen til Kirgisistan. Vestlige medier forsøkte å holde liv i dette ved å rapportere om det med en form for ”den heroiske motstanden fortsetter” vinkling, men det viste seg at den nok ikke var så heroisk likevel. Da Karimovs tropper slo til mot Korasuv 19 mai klappet motstanden sammen meget raskt:

 

Uzbek Troops Capture Rebel Leader Easily

Yahoo News 19 May 2005

Breaking through a wooden gate and firing only a single warning shot, Uzbek forces on Thursday captured a rebel leader who had proclaimed plans for an Islamic state in this border town. The arrest and takeover of the town of 20,000 quelled the last open bastion of resistance to the U.S.-allied government in the volatile Fergana Valley. The crackdown in Korasuv came as the Uzbek Foreign Ministry condemned Kyrgyzstan for letting more than 500 Uzbeks fleeing the violence cross the border, and said weak border controls had led to "serious riots" and actions staged by religious groups....

 

Rakhimov had told The Associated Press on Wednesday that he would be "building an Islamic state here in accordance with the Quran." He didn't mention Hizb ut-Tahrir, the banned extremist group that aims to create a worldwide Islamic state and claims to eschew violence. President Islam Karimov, who has outlawed all public Islamic practices outside station-controlled Islamic institutions, has claimed the group was connected to the Andijan uprising.

 

Her bør man for det første merke seg at det som Indra Øverland fra NUPI, Jack Straw og Condoleza Rice forsøkte å benekte, fortie, bagatellisere, bortforklare eller bare ”prøvde å forstå”,  det sier denne opprørslederen rett ut, nemlig at formålet med det hele var en islamsk stat styrt etter Koranen. Selv om islam egentlig gir muslimer rett til å lyve  overfor vantro opplever man altså fra muslimene en ærlighet og åpenhet som er totalt fraværende hos den mest lavtstående form for liv i det kjente univers: De islamofile ”ekspertene” og politikerne i PK-etablissementene i forskjellige vestlige land.

 

Bildet til venstre: Kona til den arresterte opprørslederen i Korasuv gråter beredvillig for kebab-kameraene fra vestlig TV etter at opprøret var slått ned.

 

Avslutningsvis når det gjelder opprøret i Usbekistan kan det være verdt å ta med, og knytte noen bemerkninger  til hva en kommentator ved navn Georgy Bovt skrev om saken i Moscow Times 19 mai. Bovt er ikke akkurat noen beundrer av Karimov, men han har likevel skjønt mer av hva dette dreier seg om enn de aller fleste vestlige kommentatorer. Nå skal ikke det så mye til, sammenlignet med null er ethvert tall uendelig stort, men ved å trekke paralleller til en annen noenlunde samtidig sak, nemlig bråket om at en Koran skulle ha havnet i toalettet på Guantanamo, får likeveø Bovt vist at han nok har skjønt ganske mye når det gjelder islams karakter.

 

Islam Accepts No Apologies

By Georgy Bovt

Moscow Times 19 May 2005

The crackdown ordered by Uzbek President Islam Karimov has left hundreds dead and hundreds more wounded since widespread demonstrations began last Friday. Thousands have fled toward the border with Kyrgyzstan -- to the nearest exit. Karimov probably intended to show the world above all that he would not go the way of Askar Akayev, the former president of Kyrgyzstan, who in Karimov's view caved in to mounting unrest in his country and ceded power to the crowd. Karimov, by contrast, adopted a tough line and sent in the troops. A number of media pundits in Moscow have already concluded that by cracking down in this brutal manner, Karimov has signed, if not his own death sentence, then at least his own letter of resignation. In my view such predictions are premature, though I'd be more than happy to be proven wrong.

 

If anything even remotely similar to the events unfolding in Uzbekistan were to occur in any civilized country, the head of state would most certainly step down under pressure from what's referred to as public opinion. Karimov will not step down. And this so-called public opinion functions altogether differently in countries like Uzbekistan than it does in the United States, Europe or even Russia -- though Russians will have a much better idea of how this works. To get a sense of how public opinion functions in such countries, consider another story in the headlines these days: the violent reaction to a small item published in Newsweek on May 9 about the reported desecration of the Quran by guards at the U.S. detention facility at Guantanamo Bay. The item, citing an internal U.S. military report, said that guards had even flushed a Quran down a toilet during an interrogation.

 

I submit that no one -- neither the editor who cleared this item for publication nor the reporter who recorded the information provided by the anonymous U.S. government official -- with a standard Western or even Russian education who had not conducted a thorough study of Islam and Muslim traditions could have foreseen the furious reaction to this report in the Muslim world.

 

Det er mulig Bovt har rett i dette, men det sier i så fall mest om hvilken total kunnskapsløshet som hersker i Vesten om islam. Skjønt det går egenlig ikke lenger an å snakke om kunnskapsløshet. Etter dødsdommen mot Rushdie, etter 11 september og Bali, etter Madrid og Beslan og etter van Gogh og et utall andre episoder BURDE ikke reakjonen på at en Koran havnet i toalettet overrake noen som gjør krav på å ha hjerneceller mellom øra. Snarere enn kunnskapsløshet er det bevisst fortrengning og fornekting av fakta det er ubehagelig å måtte forholde seg til. Videre skriver Bovt:

 

At least 17 people died in anti-American riots in Pakistan and Afghanistan. Calls to declare jihad on the United States were heard. Had the crowds got their hands on an American, they'd have ripped him to pieces. What Westerner without an in-depth knowledge of Islam would have imagined that all of this could have resulted from the desecration of a book? Could anything remotely similar happen in response to the desecration of the Bible or the Talmud? You and I both know that the answer to this question is no.

 

Yet many people who do not live in these countries maintain the illusion that a sort of universal democracy can take root there -- something like a parliament in Afghanistan or Iraq or, closer to home, in Chechnya.

 

Her scorer Bovt en innertier. Det han sier er essensielt akkurat det samme som Oriana Fallci skriver i sin bok ”Fornuftens Styrke”:

 

”La oss gå til krig for å frigjøre Irak, sa Bush og Blair. La oss bringe frihet og demokrati til Irak slik vi på Hitler og Mussolinis tid brakte det til Europa og Japan. Og i denne artikkelen innvendte jeg følgende: Dere tar feil. Jeg ville ha latt irakerne steke i sitt eget fett. For friheten og demokratiet er ikke to sjokoladestykker som man kan gi bort til den som ikke kjenner dem eller ikke vil ha dem….

 

Friheten og demokratiet, kjære dere, er noe man selv må ønske. Og for å ønske det må man vite hva det er for noe. Men nittifem prosent av muslimene vil ikke ha noe med friheten og demokratiet å gjøre. Ikke bare fordi de ikke vet hva det er for noe, men også fordi de ikke forstår hva det er for noe hvis du prøver å forklare dem det. Det er tale om konsepter som er så vesensforskjellige, så motsatte av prinsippene som det totalitære teokratiet bygger på. De er totalt fremmede for islams ideologiske struktur.

 

I et intervju på 60 minutes i mai 2005 sa for øvrig President Putin det samme da han ga uttrykk for at demokrati kan ikke eksporteres, det må vokse frem etter eget ønske. Innføring av demokrati i Usbekistan i dagens situasjon ville være en potensiell katastrofe, det ville gi islamistene mulighet for å avskaffe det – en gang for alle. Skal Karimov kritiseres for noe er det ikke for at troppene hans meier ned islamistiske opprørere og demonstranter, det er at han ikke synes å evne og skape den økonomiske vekst og velstand som vil frata islamistene den sympati de måtte ha utenfor sine egne rekker. Fattigdom skaper ikke terror, det er bare islam som skaper terror, men fattigdom kan skape væpnet opprør, det skaper helt sikkert misnøye og gir islamistene rørt vann å fiske i. DET trenger Karimov å ta tak i, og gjøre noe med. Klarer han det vil den sekularisering som han arvet fra Sovjet-tiden for en stor del av befolkningen kunne bli landets redning, og på sikt gjøre det forsvarlig å innføre demokrati i en eller annen form.

 

Videre skriver Bovt i Moscow Times:

 

What the riots made chillingly obvious, however, is that we are witnessing a tragic and fruitless dialogue between two cultures with utterly different values and principles. Their total incompatibility makes constructive dialogue next to impossible because one of the parties cannot admit the possibility of compromise. Among the issues it refuses to compromise on is modern Western civilization's -- and in particular the United States' -- very right to exist. Another is the existence of the Jewish state, whose right to exist is denied simply because it is Jewish. The endless efforts of diplomats to gloss over this basic fact are doomed to failure.

 

Until the Muslim world indicates a willingness to compromise, no real dialogue will be possible. Attempts by the West to speak on equal terms with the Muslim world in the "universal" language of democracy and Anglo-Saxon political correctness will be perceived as a show of weakness. (Applaus !!)  For this reason, Newsweek's apology for its article is in vain. No apologies will be accepted.

 

This brings us back to Karimov. Unlike the ousted Akayev, Karimov fits quite easily into the cultural context that dominates Central Asia. He knows that he has only two ways out of his current predicament: Either treacherous supporters will slit the dictator's throat in the night -- or, alternatively, stage an armed uprising and exploit the unrest to seize power and wipe out all opposition -- or he can hold on to power by force for as long as he likes.

 

Etter at det hele var over gikk det som man etter hvert er blitt vant til, hele banden av  islamofile terrorist- og barnemorder reir som FN, EU, OSSE, NATO, USA og Storbritannia skrek i kor og forlangte ”granskning” av det som hadde skjedd:

 

More on Uzbekistan - Hope Karimov doesn’t blink

The AntiJihad Forum 21 May 2005

NATO, the European Union and the Organization for Security and Cooperation in Europe have joined the United Nations in pressing for an international probe into the alleged killing of hundreds, but Uzbek President Islam Karimov has shrugged off the demands. U.S. Secretary of State Condoleezza Rice, asked by reporters about Uzbekistan, noted that US$11 million in U.S. assistance had been withheld from that country last year because it did not meet human rights certification requirements. The United States, Rice said, is encouraging the Uzbek government "to respond positively to the international community's justified concerns about what happened there."NATO Secretary-General Jaap de Hoop Scheffer said Friday he was "disappointed" with Karimov's rejection of U.N. Secretary-General Kofi Annan's call for an international investigation.

 

Vi for vår del gratulerer Karimov med at han hadde “guts” til å be NATO dra til helvete, som et av de fremste militære maktinstrument for islam  er det der organisasjonen hører hjemme.

 

Urolighetene i Usbekistan avstedkom selvsagt også debatter i diverse nettfora. Hovedtråden om saken på AntiJihad forum kan anbefales, den ligger på:

 

Clashes in Uzbekistan

The AntiJihad Forum 13 May 2005

 

I ett av sine innlegg i tråden ovenfor kommenterer en av lederne i AntiJihad konflikten i Usbekistan som følger:

 

Even if Karimov needs to wipe out half of the population of his country without distinction, he should do so. This battle must be won, no matter how many casualties it will take. If Karimov has nuclear weapons he should use them now against the affected cities. Sometimes it is necessary to use a maximum amount of force during a limited time to prevent even more casualties on the long run. 

 

Korrekt, og dette er et slikt tilfelle. Styrtes Karimov og Usbekistan blir en islamsk stat vil det være begynelsen på en domino-effekt nordover og vestover som vil kunne bli katastrofal for Russland. For Vest-Europa spiller de kanskje ikke så veldig stor rolle, det kontinentet regisserer sin egen katastrofe og sitt eget fall til islam uten hjelp fra fra usbekiske muslimer. I realiteten er Vest-Europa allerede fallt til islam når dets ledende politikere og ”eksperter” tar parti for de islamistiske opprørerne i Usbekistan. Det er bare nok et eksempel på at Vesten løper islams ærend på den geopolitiske areana og da er det meningsløst å snakke om noen konflikt mellom islam og vesten. Den konflikten er over, og islam har vunnet, selv om det ennå gjenstår litt ”opprenskning” her og der.

 

Uzbek leader seeks China support

BBC 25 May 2005

Uzbek President Islam Karimov has begun an official visit to China, his first foreign trip since a bloody crackdown on protesters at home. China is one of the few countries to have backed Mr Karimov's handling of protests in eastern Andijan on 13 May. Uzbek officials say 170 people they called Islamic extremists died, but witnesses say at least 500 were killed. China on Wednesday reiterated its own crackdown on alleged Muslim militants, in the far west province of Xinjiang. "Over a long period of time... forces have sought to carry out separatist and harmful activities in Xinjiang that are aimed at splitting Xinjiang from China's big family of nationalities," said the state-run Xinjiang Daily.

 

"We must continue to maintain our 'strike hard, high pressure' posture in the anti-separatism struggle and maintain the policy of initiating the attack and striking whenever and wherever they appear," it said.

 

Det er neppe overrakende at Kina, i likhet med Russland, støtter Karimov i hans oppgjør med det islamistiske opprøret i mai 2005. De har sitt eget muslimske opprør å hanskes med i Xinjiang. Samtidig tar altså Vesten de islamistiske opprørernes parti. I den grad man kan snakke om to geopolitiske hovedmotstandere i verden i dag trer det stadig klarere frem et bilde hvor den ene part  utgjøres av Vesten og den islamske verden, den andre av Russland, Kina og India.

 

Uzbeks march to support Karimov

BBC 2 June 2005

Thousands of demonstrators in Uzbekistan have held a rally in support of President Islam Karimov. The rally in the city of Jizzakh was called to bolster the government after criticism of the killings in Andijan last month. On 13 May, troops shot into a large crowd of people calling for justice and freedom, killing possibly hundreds. The government says 170 people were killed, mostly members of an extremist Islamic sect.

 

Several key activists were also detained, and others put under house arrest. On Thursday, a huge crowd filled the main square of Jizzakh, outside the mayor's office.  Many protesters waved portraits of President Karimov and shouted slogans against those who oppose him or question the government line. One banner read "Human rights activists are enemies of the motherland".

 

Disse demonstrasjonene ble selvsagt fortiet i norske halal-medier.

 

 

U.S. evicted from air base in Uzbekistan

Washington Post via JihadWatch 31 July 2005

Uzbekistan formally evicted the United States yesterday from a military base that has served as a hub for combat and humanitarian missions to Afghanistan since shortly after the attacks of Sept. 11, 2001, Pentagon and State Department officials said yesterday. In a highly unusual move, the notice of eviction from Karshi-Khanabad air base, known as K2, was delivered by a courier from the Uzbek Foreign Ministry to the U.S. Embassy in Tashkent, said a senior U.S. administration official involved in Central Asia policy. The message did not give a reason. Uzbekistan will give the United States 180 days to move aircraft, personnel and equipment, U.S. officials said

 

Bildet til venstre: Urner til valget i Afghanistan losses fra et militært transportfly på K2-basen i Usbekistan. USAs forsøk på å eksportere demokrati til Afghanistan var like mislykket som til Irak. De pappskallene begriper ikke det Olav Versto skrev i VG for ca 4 år siden, nemlig at islam forbyr demokrati. Skal det nytte å eksportere demokrati til et muslimsk land må først islam utryddes. Videre skriver Washington Post: .

 

If Uzbekistan follows through, as Washington expects, the United States will face several logistical problems for its operations in Afghanistan. Scores of flights have used K2 monthly. It has been a landing base to transfer humanitarian goods that then are taken by road into northern Afghanistan, particularly to Mazar-e Sharif -- with no alternative for a region difficult to reach in the winter. K2 is also a refueling base with a runway long enough for large military aircraft. The alternative is much costlier midair refueling.

 

Defense Secretary Donald H. Rumsfeld returned this week from Central Asia, where he won assurances from Kyrgyzstan and Tajikistan that the United States can use its bases for operations in Afghanistan. U.S. forces use Tajikistan for emergency landings and occasional refueling, but it lacks good roads into Afghanistan. Kyrgyzstan does not border Afghanistan.

 

Skribenten i Washington Post later til å være forbauset over at Usebekistan vil ha amerikanerne ut, han snakker om "a highly unusual move" . Hvor tett i pappen går det egentlig an å være ? USA (og EU) heiet begge på de islamistiske opprørerne som prøvde å styrte President Karimov tidligere i år, mens han fikk støtte fra Russland og Kina. Om Karimov nå lemper de amerikanske jihad-cowboyene på hue og ræva ut av landet er det ikke det minste rart. Det burde ikke forundre  noen om Central Islamic Agency (CIA) hadde en finger med i spilet i kuppforsøket mot Karimov. Med dette har Karimov demonstrert at han hører til i den samme geopolitiske leir som Russland, Kina og India, og ikke i den leir som utgjøres av Islam og Vesten.

 

For en norsk debatt om begivenhetene i Usbekistan i mai 2005 se:

 

Hva skjer i Usbekistan?

APS Forum 14 mai 2005

 

*  * *

 

Sluttkommentar

 

Usbekistan er på mange måter en frontlinjestat. I syd ligger det muslimske terrorbeltet som strekker seg fra Marokko i vest til de sydlige Filippinene i øst. I nord ligger Kasakstan som ikke har på langt nær den samme muslimske arven som Usbekistan (47 mot 88% muslimer, 44 mot 9% kristne). Hvilken islam som vinner i Usbekistan, religionen eller presidenten kan bli avgjørende ikke bare for Kasakstan, men også for Russlands og i siste instans også for en rekke andre land  sin skjebne.

 

Islam Karimov er kanskje ikke noen spesielt elskelig og sympatisk figur, men han fortjener likevel full støtte i den kampen han fører for å stanse utbredelsen av islam nordover i Sentral-Asia. Om den lille skøyerfanten fra Bukhara i Usbekistan på bildet til venstre skal få vokse opp i et samfunn som gir henne i hvert fall et minimum av de rettigheter vi tar for gitt, eller om hun skal bli banket inn i burka, tvangsekteskap og undertrykkelse avhenger av at Karimov lykkes. Om tradisjonell usbekisk folkedans som vist på bildet til høyre fortsatt skal eksistere avhenger også av at Karimov, Islam Karimov, lykkes. 

 

Sist oppdatert: 26. desember 2006

 

Tilbake til muslimske forbrytelser verden rundt

 

Hjem

Hva er nytt

Islam i Norge

Tema

Spesial

Video

Anti-islamsk kalender

Nedlasting

Humor

 

AntiJihad Norge

e-mail:  ajnorge@hotmail.com