web space | free hosting | Business Hosting | Free Website Submission | shopping cart | php hosting
{ c.style.left = x + aw - ah / 2 - cw; } else { c.style.left = x + ah / 2; } if (y + ch + ah / 2 > bh + bst && y + ah / 2 - ch >= bst ) { c.style.top = y + ah / 2 - ch; } else { c.style.top = y + ah / 2; } c.style.visibility = "visible"; } } } function msoCommentHide(com_id) { if(msoBrowserCheck()) { c = document.all(com_id); if (null != c && null == c.length) { c.style.visibility = "hidden"; c.style.left = -1000; c.style.top = -1000; } } } function msoBrowserCheck() { ms = navigator.appVersion.indexOf("MSIE"); vers = navigator.appVersion.substring(ms + 5, ms + 6); ie4 = (ms > 0) && (parseInt(vers) >= 4); return ie4; } if (msoBrowserCheck()) { document.styleSheets.dynCom.addRule(".msocomanchor","background: infobackground"); document.styleSheets.dynCom.addRule(".msocomoff","display: none"); document.styleSheets.dynCom.addRule(".msocomtxt","visibility: hidden"); document.styleSheets.dynCom.addRule(".msocomtxt","position: absolute"); document.styleSheets.dynCom.addRule(".msocomtxt","top: -1000"); document.styleSheets.dynCom.addRule(".msocomtxt","left: -1000"); document.styleSheets.dynCom.addRule(".msocomtxt","width: 33%"); document.styleSheets.dynCom.addRule(".msocomtxt","background: infobackground"); document.styleSheets.dynCom.addRule(".msocomtxt","color: infotext"); document.styleSheets.dynCom.addRule(".msocomtxt","border-top: 1pt solid threedlightshadow"); document.styleSheets.dynCom.addRule(".msocomtxt","border-right: 2pt solid threedshadow"); document.styleSheets.dynCom.addRule(".msocomtxt","border-bottom: 2pt solid threedshadow"); document.styleSheets.dynCom.addRule(".msocomtxt","border-left: 1pt solid threedlightshadow"); document.styleSheets.dynCom.addRule(".msocomtxt","padding: 3pt 3pt 3pt 3pt"); document.styleSheets.dynCom.addRule(".msocomtxt","z-index: 100"); } // -->

NORGE

PRESENTERER

KYPROS

Levende flådd i Allahs navn

 

I antikken og igresk mytologi er nok Kypros mest kjent som fødestedet til kjærlighetsgudinnen Afrodite. Her steg hun i følgelegenden fullt voksen opp av havets skummende bølger ved Afrodite-klippen, enklippe som stikker opp av havet like ved stranden i nærheten av Paphos. Om det er Afrodite verdenspåstått vakreste ex-muslim poserer som på bildet til venstre skal være usagt,men det virker ikke usannsynlig.

 

Kypros historiegår egentlig langt tilbake, lenge før islam. Øyas før-islamske historie skalman hoppe raskt over her, men det kan nevnes at både egypterne og fønikernekjente til øya og hadde bosettinger og virksomhet der. I antikken var Kypros etblomstrende sted for tilbedelse av Afrodite.

 

Øya ble en del av Romerriket i 57 f Kr. Apostelen Paulus kom tilKypros i år 45 og omvendte den romerske guvernøren til kristendom. Øya bledermed et av de aller første områder i verden som fikk en kristen hersker. DaRomerriket ble delt i 395 ble Kypros en del av Det østromerske rike (Bysants).

 

Noen atlas regner Kypros som en del av Asia (Midtøsten), andre som en delav Europa. Geografisk er det vel mest naturlig å se på Kypros som beliggende iAsia, men etnisk er øya en del av Europa, flertallet av befolkningen ergrekere. Slik er det i dag, og slik var det ved midten av det 7 århundre da deti Arabia oppsto en pervers dødskult som har ført krig mot hele den siviliserte(ikke-muslimske) verden siden. På det tidspunktet tilhørte Kypros fremdelesBysants. Den videre omtale av muslimenes forbrytelser mot menneskeheten påKypros er inndelt i følgende avsnitt:

 

 

De enkelte avsnitt er bokmerket, for å gå direkte til et bestemt temaklikk på linken ovenfor.

 

ARABERNE KOMMER

 

Hvis man regnerKypros for europeisk, og etnisk var og er øya det, var Kypros den førsteeuropeiske øy som ble angrepet, invadert og plyndret av Allahs røverbander. Detskjedde i 649, dvs 17 år etter Muhammedsdød. Frem til da hadde muslimenes angrepskriger og invasjoner stort settforegått på landjorda. Sjøen skremte tydeligvis, man var tilbakeholden med åangripe over havstrekninger. Et mislykket angrep over Rødehavet mot det kristneAbbysinia (Etiopia) fristet kanskje heller ikke til flere sjømilitære eventyr iAllahs navn.

 

Men i 649 var turen omsider kommet til Kypros til å bli overfalt, detsfolk til å bli plyndret, ranet, voldtatt og myrdet, og solgt som slaver forAllah. Dagens muslimske masseinnvandring til Europa er selvsagt en direktefortsettelse av dette, selv muslimeneerkjenner implisitt det. To flåter på til sammen 1700 fartøyer deltok iangrepet på Kypros i 649. Den ene kom Saida i dagens Libanon, den andre fraAlexandria. Angrepet på Kypros var ikke bare den første større islamskesjømilitære operasjon, det var også begynnelsen på det som amerikanerne over1000 år senere kalte ”Berber-kyst piratene”, som var en pest og en plage forfredelig sivilisert skipsfart i Middelhavet. Det tok ikke slutt før franskmennene erobretAlgier i 1830.

 

De arabiskeberetningene forteller at Kypros ble tatt ”med letthet”. Muslimene tok byen Constantia ogmassakrerte en stor del av befolkningen. Krigsbyttet fylte 70 skip oginkluderte en stor mengde ulykkelige gråtende slaver som ble ført bort forselges på slavemarkedene i Damaskus og andre muslimske byer[FOMI1] .

 

Muslimene ble på Kypros til de hørte at en bysantinsk flåte var på veifra Konstantinopel for å kaste dem ut. De kom imidlertid tilbake i et nyttplyndringsraid allerede i 653 med en flåte på 500 fartøyer. Etter dette raidetbygget kypriotene festningsverker i innlandet ved St Hilarion, Kantara og Buffavento, hvor de kunnesøke tilflukt og forsvare seg mot muslimske plyndringstokter.

 

Bildet til høyre Ruiner av festningsverker ved St Hilarion, bygget for over 1300 år sidenfor å forsvare befolkningen i en av sivilisasjonens utposter mot islam.

 

Kypros forble en del avBysants frem til 1191 da korsfarere under Kong RichardLøvehjerte tok kontrollen over øya fra bysantinerne under det tredjekorstoget. I 1192 solgte Richard Løvehjerte Kypros til Guy de Lusignan,korsfarerkongen som Saladdin hadde slått i slaget vedHattin. Hans etterkommere styrte Kypros helt til 1474 da øya kom underVenezia. På dette tidspunkt hadde kristenheten vært under omtrent kontinuerligangrep fra islam i over 800 år over store deler av Middelhavsområdet, bareavbrutt av en aldri så liten pause under den kristne motoffensiven vi kjennersom korstogene, ogsom den islamofile politisk korrekte historieforfalskningen vi får høre kalleret angrep på den muslimske verden. For det første eksisterer det ingen legitimmuslimsk verden. Det vi kaller for det er omtrent alt sammen erobret gjennom angrepskriger,invasjoner, tvangsomvendelser, fordrivelse og folkemord. Korstogene varlike lite en angrep på den muslimske verden som den allierte invasjonen iNormandie i 1944 var et angrep på Frankrike.

 

Da Kypros kom underVenezia i 1474 hadde for lengst tyrkerne overtatt arabernes rolle som førere avislams sverd. Konstantinopelvar falt vel 20 år tidligere, og store deler av Balkan var okkupert ogkolonisert av islam. I 1522 falt Rhodostil islam etter svært langvarige og bitre kamper. Kypros ble dermedkristenhetens siste utpost i det østlige Middelhavet. I løpet av denvenetianske perioden ble Kypros utsatt for flere angrep fra muslimene. Det: varimidlertid i første omgang ikke angrep med sikte på å ta øya. Det varplyndringstokter hvis mål var å skaffe krigsbytte, ikke mint i form av slaver,mannlige galeislaver til å ro de muslimske krigsskipene, og kvinneligesex-slaver til muslimenes harem. Allerede i 1489, det første året underVenezia, angrep muslimene Karpas-halvøya, brente og plyndret, og tok fanger somble solgt som slaver. Venetianerne fortifiserte Famagusta, Nicosia og Kyreniafor å gi en viss beskyttelse, men de andre byene forble temmelig forsvarsløse.I 1539 kom et nytt større raid, denne gang mot det ubefestede Limassol påsydkysten som ble plyndret og lagt i ruiner.

 

Det er viktig å poengtereat det faktum at kypriotene ikke var muslimer var alt som skulle til for atislam legitimerte disse herjingene. Muhammed er krystallklar i så måte, bl a i BukhariBind 1, Bok 8, Nummer 387 som lyder:

 

Allah's Apostle said, "I have been ordered to fight the people till they say: 'None has the right to be worshipped but Allah.' And if they say so, pray like our prayers, face our Qibla and slaughter as we slaughter, then their blood and property will be sacred to us and we will not interfere with them except legally and their reckoning will be with Allah

 

Utover på 1500-talletbegynte det å gå nedover med Venezia. Republikken måtte forsvare seg både motandre europeiske makter på hjemmebane, og mot det fremstormende islam i detøstlige Middelhavet. Dette innså selvsagt også muslimene, og tiden begyntederfor å bli moden for at plyndringstoktene mot Kypros ble erstattet avfull-skala regulær invasjon for å innlemme øya i Dar al Islam (Islams verden).

 

LEVENDE FLÅDD I ALLAHSNAVN

 

Sultan Selem II (bildet til venstre) hadde etproblem. Han siklet på Kypros og med den militærmakt han hadde til sindisposisjon burde det ikke by på særlig store problemer å fravriste et svekketVenezia øya heller. Problemet besto i at det var inngått en fredsavtale medVenezia, en avtale som tilsa at han ikke uten videre kunne angripe Kypros.Problemer er imidlertid til for å løses. Hans skriftlærde kunne fortelle ham atfordi Kypros tidligere hadde vært under islam (det var riktignok drøyt 900 årsiden, i 649) gjaldt ikke avtalen med Venezia Kypros. Et fatwa slo fast at altland som en gang hadde vært islamsk måtte tilbakeføres til islam, og avtalenmed Venezia var ikke til hinder for at det ble gjort med makt.

 

Dette er noe vi gjør klokti å merke oss i vår egen tid også. I forbindelse med terrorangrepene i Madridkom det frem at muslimer anser at de har et legitimt krav på landet fordi deten gang har vært regjert av islam. Det kravet er bare ca 500 år gammelt,muslimene mistet kontrollen over sine besittelser i Spania i 1492. Kravetpå Kypros i det 16 århundre var nesten dobbelt så gammelt. Det betyr selvsagtogså at en fredsavtale mellom Israel og dets muslimske naboland er totaltverdiløs så lenge disse landene er muslimske.

 

Med en fatwa som satteavtalen med Venezia ut av kraft kunne Selem II gå i gang med å erobre Kyprosfor islam. Den 1 juli 1570 dukket den muslimske invasjonsflåten opp vedvestkysten av Kypros, og ankret opp utenfor Larnaca på sydkysten. Der landsatteLala Mustafa Pasha, den muslimske øverstkommanderende, sine styrker, og sendteut rekognoseringsenheter for å undersøke tilstanden når det gjaldt øyasforsvarere. Den kypriotiske lokalbefolkningen, som var ortodokst kristne, ogikke spesielt glade i sine katolske venetianske herrer, gjorde ingen motstand,de forsynte tvert i mot muslimene med mat. Nok en gang var med andre ordmuslimene i stand til å utnytte splittelsen mellom katolske og ortodokse kristne.Det ble forholdsvis raskt klart at motstanden ville sentrere seg rundtvenetianernes fortifiserte byer, Nicosia, Famagusta og Kyrenia. Mustafa Pashaventet ved Larnaca til hele styrken hans var ankommet før han satte seg ibevegelse. Den utgjorde ca 50.000 infanteri, 2500 kavalleri, 30 tunge og 50lette kanoner.

 

Mot dette kunnevenetianerne mønstre ca 5000 regulære venetianske tropper. I tillegg kom enlokal kypriotisk milits, ikke alle kyprioter mislikte venetianerne like mye,noen av dem ville være med å forsvare øya mot muslimene. Venetianerne og de avkypriotene som ville sette seg til motverge konsentrerte forsvaret rundtFamagusta på østkysten, men etterlot også en garnison Nicosia, og en mindregarnison Kyrenia.

 

Det var uenighet blant muslimene om man skulleangripe Nicosia eller Famagusta først, men Mustafa Pasha anså Nicosia for åvære nøkkelen til Kypros, og bestemte at den skulle tas først. I juli marsjertederfor den muslimske hæren mot Nicosia og begynte en beleiring av byen.Muslimenes kanoner begynte å hamre løs på murene og festningsverkene, oginfanteriet gravde seg fremover mot murene i sikksakk skyttergraver. Ibegynnelsen bet Nicosias forsvarere godt fra seg. De rykket til og med ut avbyen og ødela en del av muslimenes kanoner. Det gikk rykter om at en venetianskflåte var på vei for å komme Kypros til unnsetning, og man må ha trodd at detvar godt håp om at man skulle ri stormen av. Etter hvert ble det imidlertidklart at det ikke ville komme noen hjelp, og samtidig fortsatte det muslimskepresset mot byen med uforminsket styrke. Det begynte imidlertid å haste formuslimene også. Sommeren var på hell, og å fortsette beleiringen inn i høst ogvinter var Mustafa Pasha ikke forberedt på.

 

Den 9 september kastethan derfor inn alt han hadde i et stormangrep mot Nicosia. Det lykkes.Venetianerne ble drevet fra skanse til skanse, og da de til slutt bare holdtnoen kvartaler rundt palasset valgte de å kapitulere mot løfte om at deres livville bli spart. På Rhodos hadde muslimene tidligere holdt et slikt løfte, menpå Nicosia i 1570 gjorde de det ikke. Etter kapitulasjonen fulgte enredselsfull massakre hvor ca 20.000 mennesker ble slaktet ned, mange av ofrenemåtte først gjennomgå en bestialsk tortur før døden befridde dem for smertene.

 

Men ikke alle blemassakrert. Ca 2000 unge kvinner ble spart for bli sendt av gårde og bli solgtsom sex-slaver. Et av skipene som skulle frakte dem kom imidlertid aldri frem.Amalda de Rocas, en 18 år gammel kypriotisk kvinne blant fangene klarte på en ellerannen måte å få tak i en fakkel som hun kastet inn i skipets kruttmagasin. Deteksploderte, skipet sank og tok med seg både Amalda og de fleste andre om bord.

 

Og så kan man lure på: Hvilken lønn venter kvinneligeikke-muslimske selvmordsbombere på den andre siden? Hva som venter mannligemuslimske sådanne har vi jo hørt til kjedsommelighet.

 

* * *

 

Etter at Nicosia var falt overga Kyrenia seg utenkamp, og dermed var det bare Famagusta som gjorde motstand. Den skulle tilgjengjeld bli meget langvarig. Muslimene rykket frem mot Famagusta i oktober,men med vinteren for døren fant Mustafa Pasha det ikke tilrådelig å starte noenbeleiring og stormløp mot Famagusta umiddelbart. Byen var godt befestet ogforsvart, og han regnet med at det ville ikke bli noen helt enkel sak å inntaden. Han slo derfor leir ved landsbyen Pomodamo, ca 5 km syd for Famagusta for å vente på forsterkninger og nyeforsyninger til våren.

 

Denne utsettelsen burdeselvfølgelig ha gitt det kristne Europa en anledning til å stable på bena enunnsetningsekspedisjon. Så skjedde imidlertid ikke. De forskjellige europeiskekonger og fyrster var for opptatt med sitt, ikke minst rivalisering ogstridigheter seg i mellom, til å komme sivilisasjonens utpost i det østligeMiddelhavet til hjelp.

 

Forsvaret av Famagustable ledet av den venetianske guvernøren, Marcantonio Bragadino (bysten påbildet til venstre), en åpenbart meget besluttsom mann og også en dyktig leder.Han hadde ikke til hensikt å gi seg uten kamp, og den grusomme skjebne han tilslutt fikk blir husket den dag i dag i hvert fall i deler av Syd-Europa.

 

I april ankom storemuslimske forsterkninger og rikelig med forsyninger fra  Caramania og fra Syria, og beleiringen kunnebegynne for alvor. Det skulle vise seg at Famagusta ble en atskillig harderenøtt å knekke enn hva Nicosia hadde vært den foregående sommeren. For en omtaleav datidens teknikker for fortifikasjon og beleiring se: Siege (Wikipedia)

 

I løpet av mai haddemuslimene klart å grave seg skyttergraver helt frem til murene. De forsøkteogså å grave seg under murene for å plassere miner der og derved sprengebresjer i murene. Forsvarerne oppdaget imidlertid dette, gravde sine egnetunneler fra innsiden, tok kruttet fra muslimenes miner og brukte det mot demmed sine egne våpen.

 

Muslimene fortsatte imidlertid å grave, og den 21juni lykkes det dem å sprenge en mine som slo en stygg bresje i Famagustasmurer. Muslimene strømmet på for å storme byen gjennom bresjen.  Bragadino ledet personlig forsvaret avbresjen, og etter 6 timers intense kamper oppga muslimene forsøket på stormebyen. Allerede 29 juni smalt en ny mine som laget en ny bresje, og muslimeneforsøkte nå å storme på to steder samtidig. Denne gang leder Mustafa Pashapersonlig forsøket på å storme gjennom den nyeste bresjen. Det hjalp imidlertidikke, også denne gangen ble angriperne kastet tilbake.

 

Bildet til høyre: Famagustas murer slik de tar seg ut idag, en gang åstedet for noen av de bitreste kampene mellom sivilisasjon ogislam.

 

Nå innså imidlertidforsvarene at neste gang ville de kanskje ikke klare å stanse angriperne ved åforsvare bresjene på konvensjonell måte. De gikk derfor til det meget drastiskeog uvanlige skritt å underminere sine egne murer. Tanken var at når det ikkelenger var mulig å hindre muslimene fra å sverme over dem skulle de sprengesine egne murer for å ta så mange fiender som mulig med seg i døden.

 

Da det neste storangrepet kom 9 juli virket denneplanen over all forventning. Muslimene hadde klart å ta kontroll over den enebresjen da venetianerne detonerte en mine som øyebikkelig skapte behov i Janna(muslimenes Paradis) for over 72.000 Houris, de himmelske skjønnheter somventer der på dem som dreper og dør for Allah. Om det var akkurat densituasjonen en av Jyllandspostens tegnere (bildet til venstre) hadde i tankeneover 400 år senere skal være usagt. Det var vel neppe det, men over 1000muslimer gikk altså til himmels/helvete (stryk det som ikke passer) med dennemina som Famagustas forsvarere hadde plassert under sine egne murer, og ettersom hver av dem hadde krav på 72 Houris kunne det nok bli i det minste temporærkø ved Jannas porter.

 

Angrepene fortsatteimidlertid med uforminsket styrke utover i juli. Muslimene fikk en jevn strømav forsterkninger og forsyninger, men for forsvarerne var det ingen hjelp isikte. Stadig mer av murene og forsvarsverkene ble ødelagt, Forsvarerneforsøkte å reparere dem eller sette opp nye provisoriske lenger bak, men ilengden ville ikke det nytte, det visste de. Det kom derfor til et punktda  Bragadino fant det påkrevd åforhandle om kapitulasjon. Håpet var at man på den måten kunne redde i detminste sivilbefolkningen fra å bli massakrert eller solgt som slaver. Det haddefungert på Rhodos hvor muslimene hadde lovet fritt leide og holdt ord, men dethadde ikke fungert i Nicosia hvor de også hadde lovet i det minste at fangenesliv skulle bli spart, men hadde brutt det løftet og massakrert tusenvis av dem.Ville det fungere, og i tilfelle hvordan, i Famagusta?

Forhandlinger bleinnledet 1 august. Muslimene tilbød at soldatene skulle få transport til Kretaog få ta sine våpen med seg. De av sivilbefolkningen som ønsket å forlateKypros skulle også få transport. Avtalen ble undertegnet samme dag, spørsmåletvar om dette ville bli reprise på Rhodos eller på Nicosia. Muslimene sendteøyeblikkelig 40 fartøyer inn på havns i Famagusta og begynte å ta om bord devenetianske soldatene og de av sivilbefolkningen som ønsket å forlate øya.

 

Den 4 august var de 40muslimske fartøyene fylt opp med folk som skulle evakueres og muslimske tropperrykket inn i Famagusta.

 

Bildet til høyre: Maleri som forestiller muslimsketropper som rykker inn i Famausta.

 

De muslimske troppenebegynte straks å begå overgrep mot de som var igjen av sivilbefolkningen. Ispissen for 40 mann ga  Bragadino seg ivei til Mustafa Pasha for klage på dette som et brudd påkapitulasjonsbetingelsene. De ble i og for seg vennlig mottatt, men i løpet avmøtet utviklet det seg en krangel mellom Bragadino og Mustafa Pasha om andre detaljer vedkapitulasjonsbetingelsene. Mustafa Pasha forlangte bl a nå plutselig gisler somsikkerhet for at de 40 fartøyene som skulle frakte de som skulle evakueres komtilbake. Da  Bragadino nektet dette underhenvisning til at kapitulasjonsbetingelsene ikke hadde spesifisert noen gislerfor fartøyene ble Mustafa Pasha rasende. Han tilkalte sine egne vakter somdrepte  Bragadinos følge på stedet, medunntak av  Bragadino selv som blearrestert og kastet i et fangehull.

 

Etter å ha tilbrakt touker der ble han hentet frem igjen for bli tatt av dage på en utstudert grusommåte. Først skulle han imidlertid ydmykes, Han ble jaget rundt i Famagustasgater og hver gang han passerte foran Mustafa Pasha måtte han slikke bakkenforan ham. Omsider tok den del av forestillingen slutt og det verste begynte.Han ble levende flådd. Heldigvis døde han før prosessen var fullført. Muslimenestoppet ut skinnet med halm og paraderte det rundt: i gatene ridende på en ku,før de plasserte det som et blodig fugleskremsel i masten på Mustafa Pasha sittflaggskip.

 

Noen år senere ble  Bragadinos levninger kjøpt av hans bror somførte dem til Venezia hvor de ligger gravlagt i  St. Giovanni kirken.

 

Selv om hjelp ikke nåddefrem til Kypros var på sett og vis hjelp på vei. En kristen flåte var i ferdmed å samle seg i Italia, og selv om Kypros var falt satte den kursen østoverfor å søke kamp med muslimene. Den kristne og den muslimske flåten møttes i Lepanto-bukten 7 oktobersamme høst i det mest monumentale sjøslag i hele konfrontasjonen mellom korsetog halvmånen. Den kristne flåten vant en knusende seier. Muslimenes flåte blenesten utradert, mens tapene på kristen side var overraskende små. MustafaPasha møtte også sin skjebne i det slaget. En spansk soldat stakk ham først ogen annen kappet hodet av ham da et bordingslag fra den kristne flåten entretflaggskipet hans og nedkjempet besetningen. Dette kunne imidlertid ikke reddeKypros. Halvmånens blodige og djevelske mørke hadde senket seg over Afroditesfødested, hvor det skulle hvile i over 300 år.

 

MOT SELVSTENDIGHET

 

I 1877 brøt det ut krigmellom Det ottomanske imperiet og Russland, en avmange kriger Russland førte på 17- og 1800-tallet for å befri de slaviske ogortodokst kristne folkene på Balkan fra det islamske skrekkregimet som da haddehersket der i rundt regnet et halvt årtusen. Krigen var preget av mange tabberpå begge sider fra ledelsens side, og krigslykken svingte etter som hvor degroveste tabbene ble begått. Sakte men sikkert begynte imidlertid Russland å fået visst overtak. I februar 1878 truet russiske tropper faktisk Konstantinopel,dvs britene vurderte det i hvert fall slik. I retrospekt var det nok neppe noenreell fare for at Konstantinopel skulle bli befridd, dertil var russerne på dettidspunkt for utslitt. Men britene vurderte det altså slik, og som ved så mangeandre anledninger kom de islam til unnsetning. De øvet diplomatisk press påRussland og understreket det presset med å sende en flåte slagskip til området.Dette tvang russerne til forhandlingsbordet og i den grad det hadde værtgrunnlag for noe reelt håp om å befri Konstantinopel forsvant det håpet.

 

Britene ville imidlertidgjerne ha noe igjen for sin innsats for Allahs sak. De kunne godt tenke segKypros, øya ville gi dem verdifulle baser langs imperieveien til India,beskyttelse av denne veien synes å ha vært styrende for svært mye av britenesutenrikspolitikk på 1800-tallet. Hva sultanen syntes om å gi fra seg kontrollenover Kypros til de ”vantro” britene skal være usagt. Han hadde imidlertid ikkenoe særlig valg. Britene hadde på det tidspunkt trådt støttende til på islams sidemot Russland så mange ganger og så mange steder at Det ottomanske imperietknapt kunne overleve hvis de mistet britene som støttespillere, noe også førsteverdenskrig demonstrerte. I 1878 ble derfor kontrollen over Kypros overført fraDet ottomanske imperiet til Det britiske imperiet, som takk for hjelpen påislams side mot Russland i krigen 1877-78.

 

I 1914 annekterte briteneformelt Kypros under forspillet til første verdenskrig. Mange kyprioter meldteseg for øvrig til å slåss for britene i den krigen. Et av resultatene av førsteverdenskrig var som kjent at Det ottomanske imperiet forsvant fra kartet somsådant, og kalifatet ble oppløst. I 1925 ble Kypros britisk kronkoloni, ogmange kyprioter slåss for britene også under annen verdenskrig.

 

På slutten av 40- og begynnelsen av 50-tallet begyntedet å komme krav fra det greske flertallet blant øyas befolkning om at briteneskulle forsvinne, og Kypros bli forent med Hellas. Britene var imidlertid slettikke innstilt på det, og det tyrkiske (muslimske) mindretallet ville detselvsagt slett ikke. Dermed var grunnen lagt for nok en britisk-muslimskallianse, denne gang for hindre at flertallet av Kypros sin befolkning fikkoppfylt sitt ønske om å bli forent med Hellas. Den fremste talsmannen forforening med Hellas var øyas ortodokse erkebiskop, Makarios (bildet tilvenstre). I 1955 grep gresk-kypriotene til våpen i en geriljakrig mot britenefor å få gjennom sitt krav om uavhengighet fra Storbritannia og forening medHellas. Britene svarte med å deportere Makarios til Seychellene i Det indiskehav.

 

Øyas muslimske mindretall(tyrkisk-kypriotene) ønsket selvsagt ikke noen forening med Hellas, men fullselvstendighet var de ikke like avvisende til. En serie ytterst kompliserteforhandlinger fulgte, med deltakelse av Hellas, Tyrkia, Storbritannia ogrepresentanter for den greske og den muslimske delen av befolkningen. Man komomsider frem til en avtale om selvstendighet. Denne avtalen garantertemuslimene deltakelse i styre og stell bl a i form av stillinger i offentligadministrasjon, basert på deres andel av befolkningen som var ca 18%. Mersåkalt ”integrerte” var altså ikke muslimene på Kypros etter å ha vært der i ca400 år enn at dette måtte til for å tilfredstille dem.

 

Basert på denne avtalenfikk Kypros sin selvstendighet i 1960, og erkebiskop Makarios som var blitthentet tilbake fra sin deportasjon til Seychellene ble valgt til landets førstepresident. Britene beholdt imidlertid et baseområde rundt Limasol på sydkysten.

 

SELVSTENDIGHETOG OKKUPASJON

 

Hvor lenge var Adam iParadis?

 

I følge islam var Adambare fem timer i Paradis. Hvor lenge kypriotene var i Paradis etterselvstendigheten i 1960 kan diskuteres. Med et muslimsk mindretall på ca 18% sadet seg vel i grunnen selv at dette kunne ikke gå bra i lengden. Det skal myemindre enn 18% muslimer til for å lage helvete i et land, ref f eks hva somskjer i dagens Thailandog på Filippinene.Koranen forbyr eksplisitt muslimer å ha kristne som venner og påbyr dem istedet å føre evig krig mot dem til alle er drept, har gått over til islameller har akseptert å være annenrangs rettsløse borgere.

 

President Makarios haddenok i utgangspunktet et ønske om å forene Kypros med øyas språklige, kulturelleog religiøse ”mor”, Hellas, men visste at det ville Tyrkia aldri sitte rolig ogse på. Det er dessuten ting som tyder på at han kan ha hatt litt blandedefølelser i så måte. Forening med Hellas var også forening med NATO og Makariosvar ingen venn av NATO, USA og Vesten. Som ortodoks kristen var det Moskva som var hansRoma (det tredje sådanne), ikke Roma, og slett ikke verken Washington ellerLondon. Amerikanerne så på sin side på Makarios med mistro, de betraktet hansom russernes mann.

 

Grunnloven fraselvstendigheten i 1960 viste seg upraktisk på en del områder, og i 1963foreslo President Makarios en del justeringer. Makarios og gresk-kypriotene såpå dette som primært et praktisk spørsmål. Muslimene derimot så på det som etangrep på de privilegier de hadde fått under forhandlingene mellomStorbritannia, Hellas og Tyrkia forut for selvstendigheten. De svarte medopprør, de muslimske ministrene trakk seg fra regjeringen, muslimsketjenestemenn i offentlige stillinger sluttet å møte på jobb, og det forekomdiverse voldelige sammenstøt mellom den muslimske og den greske  del av befolkningen. FN måtte gripe inn og sendefredsbevarende styrker for å dempe gemyttene.

 

 I 1967skjedde det så en utvikling i Hellas som skulle få betydning også for Kypros.En gruppe offiserer tok makten gjennom et militærkupp, valg ble utsatt påubestemt tid og Oberst  GeorgePapadopoulos (bildet til venstre) ble statsminister. Militærjuntaen i Hellasundertrykket brutalt all opposisjon, og landet ble et slags ”NATOs sorte får” ien allianse som tross alt var bygget på at den skulle forsvare demokratiet.Hadde forening med Hellas vært langt unna før kuppet i 1967 forsvant det endalenger ut i tåka etter kuppet.

 

Hva som egentlig skjeddei forholdet mellom Hellas og Kypros tidlig på 70 tallet, og hvilken rolle USAog NATO kan ha spilt i den forbindelse er veldig vanskelig å ha noen sikker formeningom. Mange påstander og enda flere rykter er blitt fremsatt, og hva som ertroverdig og hva som er rent oppspinn er umulig å ha noen sikker formening om.Det som imidlertid er sikkert er at i 1974 var motsetningene mellom Makarios ogmilitærjuntaen i Hellas blitt så store at de bestemte seg for å fjerne hamgjennom et kupp. Om dette var klarert med, og kanskje også støttet av USA ogtil og med av NATO er imidlertid umulig å vite.

 

I juli 1974 forsøktemilitærjuntaen i Hellas å gjennomføre et kupp for å styrte President Makarios.Det er senere blitt hevdet at USA sto bak kuppforsøket mot Makarios fordi deanså ham for å være for sovjetvennlig. Dette kan selvsagt ikke utelukkes, mendet var i så fall USAs nærmeste allierte i NATO, britene, som reddet Makariosved å hjelpe ham til å unnslippe kuppmakerne og bringe ham i sikkerhet.

 

Det muslimske overfalleti 1974

 

Kuppet mot Makarioskollapset, men Tyrkia brukte det som et påskudd til å invadere Kypros pånytt.   Den muslimske invasjonen begynte20 juli 1974 med flyangrep og med en landsetting ved Kyrenia på nordkysten. Påde 400 år som hadde gått siden Mustafa Pasha invaderte øya var lite elleringenting forandret, bortsett fra at Allahs voldsaper denne gang hadde mermoderne våpen til disposisjon. Muslimene hevdet at det var en ”fredsbevarendeoperasjon” for å ”gjenopprette konstitusjonelle forhold”, en påstand som erblitt grundig motbevist av senere begivenheter.

 

Ikke mindre enn ca 40.000 mann samt store deler avdet tyrkiske flyvåpen og den tyrkiske marine deltok i overfallet på Kypros 20juli 1974. Mot dette sto den kypriotiske nasjonalgarden med kun ca 5000 mann,uten noe særlig tunge våpen, uten noe flyvåpen og uten noen marine. Det var medandre ord en svært ulike kamp, som det hadde vært i 649 og som det hadde vært i1570. Muslimske tropper gikk i land ved Pente Mili litt vest for den gamlebefestede byen Kyrenia. Der landsatte de også stridsvogner og artilleri, ogetablerte et sterkt brohode. I første omgang rykket de imidlertid ikke ut fradette.

 

Bildet til venstre: Muslimske tropper går i land vedPente Mili 20 juli 1974.

 

Parallelt medlandsettingen ved Pente Mili landet det imidlertid også muslimskefallskjermtropper diverse steder inne på øya, særlig i nærheten av landsbyermed muslimsk (dvs tyrkisk) befolkning. Tyrkiske marinefartøyer bombarderte ogsåmål på land, og tyrkiske fly angrep mål over hele øya, sivile så vel sommilitære. Særlig var bombardementet fra sjøen og luften intenst langsnordkysten.

 

Den kypriotiskenasjonalgarden forsøkte etter beste evne å sette seg til motverge, men det varsom nevnt en svært ulike kamp. Å hindre landsettingen fra sjøen på nordkystenlå langt utenfor hva de maktet, med det luft- og sjøherredømme som muslimenehadde. Derimot hadde nasjonalgarden en viss suksess med å nedkjempe demuslimske fallskjermtroppene som hadde landet diverse steder på øya. Denmuslimske operasjonen var for øvrig meget dårlig ledet og organisert. Som enillustrasjon på det kan det nevnes at et gresk lasteskip feilaktig ble rapportertå være en ”gresk armada” på vei for å komme Kypros til hjelp. Tankene gåruvilkårlig til tidligere århundrer da kyprioter speidet, oftest forgjeves,etter en kristen armada som kunne hjelpe dem å forsvare seg mot det perversebarbariet fra Arabia. De speidet forgjeves denne gang også. Situasjonen iHellas var ikke slik at landet hadde noen særlig mulighet for å komme Kyprostil noen hjelp som monnet. De eneste fly Det hellenske flyvåpen hadde som kunnenå Kypros var ubevæpnede transportfly. Ved hjelp av disse fløy man inn 300greske kommandosoldater for å gi den kypriotiske nasjonalgarden i det minste enmoralsk og symbolsk støtte. Detteskjedde om natten, rett for nesen på det tyrkiske flyvåpen. I luftkamper overEgeerhavet ble dessuten to tyrkiske F-102 Delta Dagger jagerfly skutt ned avgreske F-5 Freedom Fighters i dogfights.

 

At et gresk lasteskip bletatt for å være en gresk armada hadde imidlertid andre konsekvenser. Resultatetvar at flere tyrkiske fartøyer ble angrepet av tyrkiske fly, pilotene troddeåpenbart at de angrep en ”gresk armada”. Og de tyrkiske pilotene traff. Desenket sitt eget flaggskip ” Kotzatepe” og skadet alvorlig to tyrkiske destroyeresom patruljerte utenfor Kypros. Situasjonen minnet litt om det som skjedde etterden indiske marines vellykkede angrep på Karachi havn i 1971 da pakistanskepiloter angrep pakistanske fartøyer i jakten på de indiske patruljebåtene somhadde angrepet Karachi. Fartøyskjenning og ikke minst flaggkjenning synesikke å være muslimske piloters sterkeste side. En israelsk tråler som befantseg i farvannet ved Kypros holdt for øvrig også på å bli angrepet. Det erkanskje lettere å forstå, det blå-hvite israelske flagget er ikke såforskjellig fra det greske som også er blått og hvitt. De tyrkiske fartøyenesom ble angrepet av tyrkiske fly forsøkte for øvrig å forsvare seg, og skjøt iden sammenheng ned fire tyrkiske fly.

 

At muslimene på grunn av slett ledelse ogkoordinering skjøt på hverandre kunne imidlertid ikke redde Kypros. Derestallmessige overlegenhet: og totalt luftherredømme avgjorde utfallet.Luftherredømme brukte de til massiv bombing, ikke minst med napalm, både motden kypriotiske nasjonalgarden og mot sivile mål. De muslimske troppene somhadde gått i land på nordkysten drøyde imidlertid med å rykke ut fra brohodetde hadde etablert.

 

Bildet til høyre: Forbrente lik etter muslimskterrorbombing med napalm. De muslimske pilotene syntes også å ha en”forkjærlighet” for religiøse mål, dvs ortodokse kirker og klostre. En armenskskole ble også bombet, samt diverse sykehus og andre åpenbart sivile mål.

 

Det internasjonalesamfunn reagerte gjennomgående med fordømmelse av dette uprovoserte muslimskeangrepet på et fredelig land som ikke hadde truet noen. Sovjet og deres vennerog allierte var fly forbannet, og på dette tidspunkt hadde de kontroll over enstor del av stemmene i FN. USA, NATO og vesten var redd for full krig mellom toNATO-allierte, Hellas og Tyrkia. Det ble innledet forhandlinger i Geneve mellomHellas, Tyrkia og Storbritannia som alle hadde spesielle rettigheter og plikteri henhold til avtalen om selvstendighet fra 1960. Senere sluttet ogsårepresentanter for den greske og muslimske befolkningen på Kypros seg til disseforhandlingene. Mens disse forhandlingene fortsatt pågikk iverksatte muslimeneen ny offensiv.

 

Den 14 august, dvs knapt4 uker etter selve invasjonen begynte muslimske tropper å rykke ut fra brohodetpå nordkysten, åpenbart i den hensikt å okkupere enstørre del av øya. Det som var igjen av den kypriotiske nasjonalgarden forsøkteå sette seg til motverge og lykkes med påføre angriperne betydelige tap enkeltesteder, men i lengden kunne de selvsagt ikke holde stand med sine lette våpenmot en fiende som disponerte både stridsvogner, tungt artilleri og som dessutenvar tallmessig overlegen og hadde totalt luftherredømme.

 

Den muslimskefremrykkingen stoppet da de hadde okkupert de nordligste ca 40% av øya, ved detsom senere er blitt kjent som ”den grønne linjen”. Rent militært kunne nokmuslimene ha okkupert hele øya om de så hadde ønsket, men de avsto fra det idenne omgang. Denne linjen sammenfalt omtrent med hva Tyrkia hadde antydet somen delelinje mellom Hellas og Tyrkia hvis øya skulle deles i forhandlingeneforut for selvstendigheten i 1960. Nå ble ikke øya delt, den ble i førsteomgang udelt og selvstendig, men med overfallet i 1974 hadde muslimene likevelfått den todeling de hadde antydet at de ønsket tidligere.

 

Kartet til venstre: Delingen av Kypros som ble resultatetav det muslimske overfallet i 1974. Som det fremgår av kartet er hovedstadenNicosia en delt by, den eneste delte by i verden etter Berlin-murens fall,bortsett fra Famagusta, også på Kypros, men den er nærmest å betrakte som enspøkelsesby etter det muslimske overfallet.

 

I november 1974 blemilitærjuntaen i Hellas omsider avsatt til fordel for et demokratisk styre, ogi desember samme år vendte Kypros lovlig valgte president tilbake. Dermed varkonstitusjonelle forhold gjenopprettet, og det var angivelig for å gjenopprette konstitusjonelle forholdmuslimene hadde overfalt Kypros. Selv dette syltynne påskuddet forsvant altså idesember. Den logiske konsekvensen ville da være at Tyrkia trakk sine tropperut. Så skjedde imidlertid ikke. Selvsagt ikke. Pisspreiket om konstitusjonelleforhold var like mye et påskudd i 1974 som øyas muslimske fortid i en kortperiode i 649 var et påskudd for sultan Selim II i 1570. Muslimskeokkupasjonstropper fjerner seg sjelden frivillig i horisontalplanet, de må somregel fjernes med makt i vertikalplanet - seks fot nedover.

 

Under muslimsk okkupasjon

 

Hva kartet med delelinjenselvsagt ikke kan fortelle er de tallrike personlige tragediene som detmuslimske overfallet i 1974 og den påfølgende okkupasjonen ledet til. 37% avKypros territorium er under en muslimsk okkupasjon som savner ethvertfolkerettslig grunnlag og er i strid både med FN-pakten og diverse andreavtaler og konvensjoner. Den er i strid med det meste, unntatt med Koranen, som den selvsagt er ifull overensstemmelse med. Den delen som er under muslimsk okkupasjoninneholder ca 70% av øyas naturressurser. Til tross for dette har den sydligedelen under sivilisert kontroll opplevd økonomisk fremgang, mens den nordligedelen under muslimsk kontroll har opplevd stagnasjon og tilbakegang - etvaremerke for svært mange land og områder hvor denne perverse dødskultenregjerer.

 

Den største tragedienknytter seg nok likevel til flyktningeproblemet. Ca 200.000 gresk-kyprioter harflyktet fra den nordlige delen som er under muslimsk okkupasjon, det tilsvarerca 25% av hele befolkningen på øya. Før overfallet i 1974 utgjorde de 80% avbefolkningen i den nordlige delen. Pr juni 1978 var det mindre enn 500gresk-kyprioter igjen i den nordlige delen. Noen flyktet allerede under selveoverfallet for slippe unna bombardementet fra sjøen og luften, noe som åpenbartvar noe av hensikten med bombardementet. Andre ble tvangsflyttet av demuslimske okkupasjonstroppene og atter andre flyttet fordi de ikke klartetrakasseringen fra muslimene, - som hollendere i dagemigrerer, som svenskerflytter nordover fra Malmø-området, og som nordmenn flytter fra en del avOslo til en annen. Det som skjedde på Kypros under og etter overfallet i 1974var etnisk/religiøs rensing. Vesten, som laget et forferdelig spetakkel overpåstått etnisk rensing i Kosovo har tydeligvisingen problemer med å akseptere etnisk rensing på Kypros. Forskjellen erselvsagt at i Kosovo var det muslimer som hevdet de var ofre for slik rensing,på Kypros var det muslimer som renset ikke-muslimer.

 

Bildet til venstre: Fordrevet fra sine hjem i nord lekergresk-kypriotiske barn  mellom teltene ien flyktningleir på den sydlige delen av øya.

 

I forbindelse medflyktningeproblemet på Kypros kan det være på sin plass å kaste blikket littlenger østover i Middelhavet, til Israel. Palestina-araberne hevder jo at de erflyktninger som er fordrevet av jødene. Det er i seg selv en løgn, jødeneoppfordret dem til å bli, de fleste ”flyktet” uten å ha sett en israelsksoldat, for å gi demuslimske armeene som angrep Israel klar bane til å fullføre Hitlers plan om utryddelseav jødene. Det er imidlertid ikke det som er hovedsaken her. Poenget her erat palestina-araberne bruker en påstått fordrivelse til å rettferdiggjøre atman sprenger seg selv i luften på restauranter og busser ene og alene i denhensikt å drepe så mange tilfeldige sivile jøder som mulig. Og ikke nok meddet, dette blir ”forstått” og ”forklart” av den islamofile ormeyngelen blant”ekspertene”, politikerne og journalister ikke minst i Norge.

 

Kandette universets mest avskyelige avskum ”forklare” hvorfor ingengresk-kyprioter sprenger seg selv i luften på busser eller restauranter iAnkara eller Konstantinopel, eller i en hvilken som helst muslimsk by for densaks skyld, hvis dette er en ”forståelig” reaksjon fra palestina-arabernesside?

 

Et annet aspekt ved denmuslimske okkupasjonen er de savnede personene. Det dreier seg om ca 1600gresk-kyprioter som det ikke er gjort rede for. Til tross for at det eksistererbåde fotografier og øyenvitneskildringer for mange av dem om at de ble førtbort av muslimene benekter Tyrkia ethvert kjennskap til dem.

 

Nok et aspekt som også måtrekkes frem er det religiøse. Det har gitt seg utslag på flere måter, ikkeminst i form av grov skjending av ortodokse kirker og kirkegårder. Bildet tilhøyre viser en Kristus-figur som muslimske tropper har revet ned og urinert påi en kirke. Og disse voldsapene skal liksom lære oss åvise respekt for deres påstått religiøse symboler. Da får de først skaffe seg en religion, tilerstatning for den dødskulten som ble grunnlagt av mannen Ayaan Hirsi Ali kaller enpervers tyrann, og som er muslimenes såkalte ”profet” og forbilde.

 

Den muslimskeokkupasjonshæren består av ca 35.000 mann. I tillegg har muslimene ogsåimportert ca 90.000 tyrkere som har overtatt eiendommene til de fordrevnegresk-kypriotene på den nordlige delen av øya. Dette er en bosettingspolitikksom er i strid med folkeretten selv om det var snakk om en lovlig okkupasjon.Det faktum at okkupasjonen savner ethvert folkerettslig grunnlag gjør selvsagtikke saken noe bedre. Når muslimer snakker om ”folkerett” til Vesten er detomtrent som om en øksemorder kritiserer en tannlege for å være uforsiktig med borret.

 

Det muslimske overfallet i 1974 fikk også etetterspill i FN. Diverse runder med forhandlinger ledet imidlertid ingensteder. I 1983 erklærte den nordlige delen seg som selvstendig under navnet Dentyrkiske republikk Nord-Kypros. Den ble ikke anerkjent av noen andre ennTyrkia. Som om Tyrkia kan anerkjenne noe som helst, det er selv en illegitimterrorstat bygget på ruinene til ødelagte sivilisasjoner og gravene til myrdedefolk. Denne illegitime avleggeren av et illegitimt imperium har for øvrig ogsåfått observatørstatus i OIC (Organization of Islamic Conference).

 

I 1993 ble  Glafcos Clerides valgt til president for detfrie (sydlige) Kypros, og han ble gjenvalgt i 1998. Han kunngjorde at Kyprosville anskaffe og installere russiske SA-10 raketter (bildet til venstre), noesom skapte et visst oppstyr både i Tyrkia og i NATO. SA-10 er luftvernraketterog alle vestlige piloters mareritt. Med lang rekkevidde, god lavdekning og storildkraft ville SA-10 installert på Kypros medføre at landet kontrollerte etpent stykke av luftrommet i det østlige Middelhav, inklusive deler av tyrkiskluftterritorium. SA-10 er et slags russisk motstykke til de amerikanskePatriot-raketten som ble kjent under Gulf-krigen da både Israel og USA prøvde åbruke dem til å skyte ned irakiske Scud-raketter. Tyrkia truet med ny krig hvisKypros installerte disse rakettene. Kypros bøyde av og installerte ikkerakettene, men de skal angivelig være lagret på Kreta.

 

I november 2002presenterte FNs generalsekretær Kofi Annan såkalt fredsplan for Kypros. Planentok sikte på en slags kvasi-gjenforening av de to delene i en løs føderasjon.Det var med andre ord som alt annet den patetiske halal-halliken gulper opp enimøtekommelse av muslimenes ønsker. Samme år inviterte EU Kypros til medlemskaphvis de to delene kunne bli enige om en gjenforening. Hvis man ikke ble enigeom noen gjenforening ville bare den internasjonalt anerkjente sydlige delenkunne bli medlem i EU.

 

Antakelig i et forsøk på å blidgjøre gresk-kypriotenei sør åpnet den muslimske okkupasjonshæren i 2003 for første gang sperringene iden grønne linjen og tillot gresk-kyprioter å besøke sine tidligere hjemstederi nord. Når alt kom til alt kunne gresk-kypriotenes stemmer bli avgjørende forom de kapitulasjonsbetingelsene som Kofi Annan hadde kokt sammen ble akseptert,og Nord-Kypros fikk bli medlem av EU, noe Tyrkia var interessert i skulle skje.Mange gresk-kyprioter takket imidlertid nei til denne ”gesten” fra muslimenesside. Som en av dem uttrykte det: ”Jeg viser ikke passet til fremmedeokkupanter for å besøke mitt eget hjem”. Noen benyttet imidlertid sjansen til åbesøke sine tidligere hjem i nord. Det var imidlertid et trist syn som møttedem i nord. Som andre områder under muslimsk kontroll var det preget av vanskjøtselog forfall. Og ikke nok med det, de som kom for å se til gravene til sineforfedre fant skjendede gravplasser og kirker (bildet til høyre).

 

Mange av dem som besøkteden nordlige delen ved denne anledningen angret på det. Noen ganger er detbedre å bevare minnet om det som var enn å se hvordan det er, ikke minst nårdet som ligger mellom er 30 års okkupasjon av en barbarisk og pervers dødskult.

 

I mellomtiden fortsatteforhandlingene med sikte på å få til en form for gjenforening som ville gjøredet mulig for hele Kypros å bli medlem av EU. 31 mars 2004 la Kofi Annan fremen ny plan som bare var nok et knefall for muslimene. Planen skulle gjøres tilgjenstand for separate folkeavstemminger i den nordlige og sydlige delen. Ettersom planen essensielt var en imøtekommelse av muslimske krav ble detja-flertall i nord. Gresk-kypriotene i sør derimot slengte Annans makkverktilbake i trynet på ham med et rungende NEI!! Dermed ble kun den sydlige delen medlem av EU i2005. Øya forblir delt med den nordlige delen under muslimsk okkupasjon i formav en illegitim terrorstat som er ”avlegger” av en annen sådan, nemlig Tyrkia.

 

Nyheter

 

Dette avsnittet omfatter en del klipp fra diversenyhetsmedier om begivenheter på Kypros de senere år, og kommentarer til disse.For at det klart skal fremgå hva som er klipp og hva som er kommentarer erkommentarene skrevet med italic (kursiv) som dette. Oppslagene er iutgangspunktet ordnet kronologisk hvis ikke spesielle hensyn tilsier noe annet.Materiale som er lagt til ved siste oppdatering er skrevet med denne fargen.

 

Cyprusservice issue turns violent

Kathimerini 28 August 2004

NICOSIA (AP) - A bomb exploded before dawn yesterday at a Greek Orthodoxchurch in Turkish-occupied northern Cyprus, causing damage but no injuries.Officials said anti-Greek slogans were scribbled on the church. The attackfollowed reports in the Turkish-Cypriot press that local extremist groups hadvowed to try to prevent services planned next week at the Aghios Mamas Churchto celebrate its namesake’s saint’s day. Mehmet Ali Talat, the head of theTurkish-Cypriot administration, said authorities would press forward with thefirst service at the church in decades, planned as a gesture of reconciliationbetween ethnic Turks and Greeks. Hundreds of Greek Cypriots who fled Morphou,known as Guzelyurt in Turkish, in the wake of the 1974 Turkish invasion hadplanned to attend the service.

 

“No greater evil or treachery than this can be done to TurkishCypriots,” Talat said of the attack. “If they hope to bring fear to ourcountry, they are mistaken. They won’t accomplish anything.” But while callingthe bombing “regrettable,” veteran Turkish-Cypriot leader Rauf Denktash saidplans for Greeks to attend services at the church were “simply, purposelyprovocative. Our people were provoked.”

 

Aristos Katsis, a Greek Cypriot originally from Morphou whohad worked with Turkish-Cypriot authorities on the service, urged fellow GreekCypriots “not to be cowed by the bomb attack and to attend the service onWednesday in their thousands.” The church, which has been used as a museum forOrthodox icons since 1974, was empty at the time of the blast. Turkish-Cypriotpolice said they believe a fire bomb was thrown at the building, ignitingexplosives planted outside the church.

 

Det skal tydeligvis ikke mye til før muslimer føler seg”provosert”,  en ortodoks gudstjeneste ien kirke beliggende i et land som var kristent hundrer av år før islameksisterte var alt som skulle til.

 

CypriotMinister Says Chechen Terrorists Train in Northern Cyprus

VOA via JihadWatch 26 September 2004

Cyprus' justice minister says Chechen terrorists aretraining in Turkish Cypriot areas in the north of the divided island. JusticeMinister Doros Theodorou leveled the charge in an interview published Sunday inthe newspaper Phileleftheros, but he declined to give the details ofintelligence reports he said supported his claim.

 

Vel, det burde ikke forbausenoen om så er tilfelle, kanskje med unntak av PK-Norges islam-”ekspertise” og terror-”ekspertise”.

 

Terror on plane

Wakefield Today 20 September 2005 via JihadWatch

A BUSINESSMAN from Wakefield was caught up in 9/11panic on a flight from Cyprus when two Muslim passengers were arrested forsuspicious behaviour. Paul Teasdale said chaos erupted when the two men werehauled off by police in Larnaca on Sunday – the fourth anniversary of theSeptember 11 terrorist attacks.

 

The 38-year-old, who runs his own electrics business,said the flight was minutes away from leaving when the incident happened. Hesaid: “We noticed two men in full Muslim dress get on the plane and one of thempassed me to go to the toilet.

 

“He was in there for a while and eventually thestewardess knocked on the door to find out what he was doing. He told her hewas praying. “He then sat back down, but she must have smelt a rat becauseabout 10 minutes later two policemen came on board to take them off. After thatit was just pandemonium.” Mr Teasdale, of Wood Lane, Overton, said after themen were removed some passengers refused to stay on board. He added: “Womenwere crying and everyone was getting a bit excited. Then someone said ‘hang ona minute, it’s 9/11’. It sounds stupid now, but at the time we were thinking ofour lives.”

 

Slike scener, hvor muslimskeflypassasjerer opptrer svært mistenkelig, nærmest på en måte som tilsier at devil ha folk til å tro at en terrorhandling er like rundt hjørnet, er slett ikkeuvanlig, det finnes diverse øyenvitneskildringer om det. Både flyselskaper ogmyndigheter prøver imidlertid gjerne å dysse det ned. Noen ganger, som herslipper imidlertid katta ut av sekken ved at øyenvitner går til avisene medsaken, og at det skjer en arbeidsulykke i avisenes sharia-sensur. Det mestkjente eksempel på slike episoder er kanskje den som er omtalt på:

 

Terror in The Skies, Again ?

 

Bruker muslimer gresk-kyprioter som forsøksdyr?

 

Da Europas pest og svøpe gjennom godt over et halvt årtusen, tyrkiske muslimer, angrep og okkuperte deler av Kypros i 1974 forsvant et ikke ubetydelig antall kristne gresk-kyprioter mer eller mindre sporløst. Helt sporløst forsvant de imidlertid ikke. Det finnes både fotografiske bevis og videobevis for at i hvert fall noen av dem ble fanget og ført bort av de muslimske invasjonstroppene. Til tross for dette har den illegitime terrorstaten som kalles Tyrkia benektet et hvert kjennskap til det. Men det er vel ikke annet enn hva man må forvente av et skinnbarlig skrekkregime som er bygget over ruinene til ødelagte sivilisasjoner, og gravene til myrdede folk.

 

I den senere tid er det imidlertid begynt å komme rapporter om at disse fangene er blitt brukt og kanskje fortsatt brukes som forsøksdyr i muslimske laboratorier i det okkuperte Bysants i eksperimenter med kjemiske og/eller bakteriologiske våpen. Ugjendrivelige bevis på at så er tilfelle finnes foreløpig ikke. Rapportene er imidlertid etter hvert blitt mange nok og troverdige nok til at saken er tatt opp i en rapport fra International Strategic Studies Association. Dette er uavhengig non-profit institusjon som holder til i Virginia i USA.

 

I en rapport de publiserte i september 2006 tar de opp denne saken og sier det som det er at har ikke noen sikre bevis. De velger likevel å publisere det materialet de har i håp om at det kan bidra til å få enten bekreftet eller avkreftet om dette medfører riktighet. Det som synes å ha vært en medvirkende årsak til at de publiserer dette materialet er at ikke bare gresk-kyprioter forteller om mennesker som forsøksdyr i hemmelige muslimske laboratorier i det okkuperte Bysants. Lignende rapporter skal også ha kommet fra kurdere som har vært fanger hos tyrkerne.

 

Om dette er riktig eller ikke er det med andre ord ikke mulig å fastslå. Det man imidlertid uten videre kan fastslå er at HVIS det er riktig er det på ingen måte i strid med islam, snarere tvert i mot, i hvert fall så lenge ofrene er kristne gresk-kyprioter. Koranen omtaler jøder og kristne som aper og svin, i tillegg til en lang rekke andre svært nedsettende uttrykk som klart indikerer at de er å anse som en laverestående form for liv sammenlignet med muslimene. Uansett hva man måtte mene om dyreforsøk og når de kan forsvares er jo nettopp grunnlaget for dem at dyr anses som en laverestående form for liv, sammenlignet med mennesker. Dermed kan det, under forutsetninger som kan diskuteres, forsvares å påføre dyr smerte og død hvis det kan bidra f eks til å redde menneskeliv. Når muslimer anser ikke-muslimer for en laverestående form for liv er ikke veien lang til å bruke dem som forsøksdyr.

 

Ovenfor kurderne, som også er muslimer, er det imidlertid vanskeligere å forsvare en slik praksis ut fra Koranen eller andre av islams skrifter.

 

Kilde:

Turkish human 'Guinea Pigs' report shocks

Hayem 25 October 2006

* * *

Siden Kypros har vært under britisk herredømme i nærmere100 år er engelsk offisielt språk, ved siden av gresk og tyrkisk. Det utgisderfor aviser på engeksk, og i hvert fall noen av dem har også nettutgaver påengelsk. Dette gjør det mulig å følge med i begivenheter som typisk forsvinneri sharia-sensuren i norske og andre vestlige medier. De to størsteengelskspråklige avisene på Kypros med nettutgaver er:

 

Cyprus Mail

 

Og

 

Cyprus News

 

 

Kypros i perspektiv -I tid og rom

 

I mellomtiden fortsetterden muslimske okkupasjonen av det nordlige Kypros. Hvilke tragedier dette harført og fører til er vanskelig å fatte, men kartet nedenfor kan gi en visspekepinn. Det man der har gjort er å overføre det som har skjedd på Kypros påUSA, og skalere det opp i forhold til landareal og befolkning.

 

I tillegg til okkupasjonen som er indikert på kartetville USA også hatt::

 

·         120 millionerflyktninger

 

·         1 million savnede

 

·         3.6 mllioner døde

 

·         Washington ville værten delt by

·         Boston ville vært endelt spøkelsesby, tilsvarende dagens Famagusta

 

Om kartet overNord-Amerika noen gang vil se ut akkurat som dette er vel heller tvilsomt,skjønt hvem vet? Canadavil falle til islam sammen med Vest Europa, kanskje til og med før en del avlandene der. De har allerede en gang vært bare en hårsbredd fra å innføresharia-domstoler, og landetfungerer som et oppmarsjområde for terroranslag mot USA. Det eneste man kanvite er at om ikke USA dramatiskforandrer sin holdning og politikk ovenfor vil islam vil det en dag ikke barevære de nordlige 40% på kartet ovenfor som rødt, det vil være rødt alt sammen,eller kanskje rettere sagt grønt, grønt er som kjent islams farge.

 

* * *

 

Kilder (utenominternett):

 

  1. Newman, P., (1940), "A Short History of Cyprus", Longmans, Green & Co., London.

 

  1. Paul Fregosi: ”Jihad in The West”

 

 Sist oppdatert: 3. februar 2007

 

Tilbake til muslimske forbrytelser verden rundt

 

 

AntiJihad Norge

e-mail:  ajnorge@hotmail.com


 [FOMI1]Paul Fregosi: ”Jihad in The West” pp 80-82