web space | free hosting | Business WebSite Hosting | Free Website Submission | shopping cart | php hosting

NORGE

PRESENTERER

KINA

HELLIGE KRIGERE MOT DEN

HIMMELSKE FREDS PLASS

 

Generell bakgrunn

 

Selv om Kina langt fra er noe muslimsk land hadde landet på slutten av 80-tallet i overkant av 20 mill muslimer (Dr A Shorrosh: ”Islam Revealed”). I følge Dagbladet 1 oktober 2001 er tallet i dag 18 mill. Hvis dette er riktig betyr det altså en NEDGANG, noe som er ganske oppsiktsvekkende med tanke på at både antall og andel øker nesten  overalt ellers, unntatt de steder hvor de allerede har praktisk talt utryddet ikke-muslimer, og andelen derfor vanskelig kan øke. Hva man ellers måtte mene om morderne fra Den himmelske freds plass, NOE må de ha gjort riktig hvis det medfører riktighet at antall og andel muslimer er på retur i Kina.  Tallene er imidlertid usikre, til dels meget usikre. Muslimenes egen verdensoversikt over muslimer i forskjellige land opererer med tall mellom 35 og 40 mill muslimer i Kina. Når har verken kommunister eller muslimer noe spesielt godt rykte for å snakke sant, så alle tall for antall muslimer i Kina må betraktes med viss porsjon skepsis..

 

Muslimene i Kina kommer fra flere etniske grupper. De to største er uighur-folket i den vestlige Xinjiang-provinsen på grensen mot Kazakstan, og Hui-kinesere bosatt i sentrale deler av Kina. Muslimene fra uighur-folket refererer gjerne til området sitt som ”Øst-Turkestan”. For muslimer er det selvsagt like uakseptabelt å leve under et kommunistisk diktatur som et vestlig demokrati. Den eneste statsform de på sikt kan godta er en islamsk stat med en eller annen variant av Sharia, og hvor ikke-muslimer er redusert til annenrangs mer eller mindre rettsløse borgere.

 

Når man også i Kina opplever opprør, separatisme og terrorisme fra muslimsk side er det nøyaktig som man måtte forvente, og nøyaktig som ellers i verden. Forskjellen til vesten ligger først og fremst i at morderne fra Den himmelske freds plass tar ikke med silkehansker på noen form for opposisjon, heller ikke muslimsk. I Kina står islam ovenfor en ideologisk motstander som nesten (men bare nesten) kan måle seg med islam selv i råskap og barbari – kommunisme. Kommunismen er ateistisk i sin natur, og ateister er det verste muslimer vet. De har, i motsetning til kristne og jøder, ikke en gang rett til å leve som annenrangs rettsløse borgere.  Fra kommunismens side appliserer ”Religion er opium for folket” også på islam.  I en konfrontasjon mellom islam og kommunisme ligger derfor alt til rette for en skånselsløs kamp, uten nåde og uten fanger, fra noen av partene.

 

Selv om andelen av muslimer i Kina er liten, kun ca 2-3%, er det nok til å skape problemer bl a gjennom terrorisme. Her kan det bemerkes at uighurene langt fra er den eneste etniske minoritet i Kina.  Kina har i dag innenfor sine grenser ikke bare et utall minoriteter, men også en hel okkupert stat, nemlig Tibet. Men ingen av disse tyr til terrorisme eller geriljakrig  for å oppnå selvstendighet, det er uighurene alene om, nok en illustrasjon på den unike faenskapen i islam. Tibet er minst like okkupert av Kina som Vestbredden er av Israel, og er det noen som tror at kommunistdiktaturet Kina er en mer human okkupasjonsmakt enn Israel, Midtøstens eneste demokrati ?

 

Likevel, buddhistmunker opptrer ikke som selvmordsbombere i Peking, men muslimer gjør det i Jerusalem. Grunnen er enkel, slik opptreden er så fjernt fra buddhisme som vel mulig, mens å drepe og dø for Allah er toppen av lykke for muslimer.  Og i Kina er altså de muslimske uighurene den eneste gruppering som tyr ikke bare til vold, men til regulær terrorisme mot sentralmyndighetene.

 

Den videre omtale av islam i Kina er inndelt i følgende avsnitt:

 

·        HISTORISK BAKGRUNN
- Keiserriket og islam
- Mao og Muhammed

·        DAGENS SITUASJON
- Opprør og terror i Xinjiang – Før 11 september
- Utviklingen etter 11 september
- Islam viser tenner i Kina

- Mens Europa islamiseres blir Kina kristnet
- Uhellig allianse mellom Kina og islam
- Uro blant muslimske Hui-kinesere i det sentrale Kina
- Terrortrusselen mot OL i Beijing (NY!)

·        KAMPEN OM ”THE HEARTS AND MINDS”
- Situasjonsrapporter
- Kommentarer: Hva vi kan lære av Kina

·        KINA I DEN GLOBALE KAMP MELLOM ISLAM OG SIVILISASJON

 

De enkelte avsnitt er bokmerket. For å gå til et bestemt tema, klikk på linken ovenfor.

 

HISTORISK BAKGRUNN

 

Keiserriket og islam

 

Kinesisk historie går langt tilbake, like langt tilbake som for andre kjente sivilisasjoner tusener av år før vår tidsregning i Egypt, Mesopotamia og India. Uansett hvor interessant eldre kinesisk historie måtte være skal man ikke gå inn på det her, men la likevel dette være en påminnelse om at Vesten ikke har noe monopol på sivilisasjon, det er snarere den islamske verden som har monopol på å mangle det, ref ”Hvilken muslimsk sivilisasjon?”.

 

Her skal vi starte omtrent på det tidspunkt da islam nådde Kina. Det skjedde for første gang forholdsvis tidlig, allerede i det 7 århundre, nærmere bestemt i år 650, under den tredje kalif, Uthman ibn Affan. Dette første muslimske fremstøtet mot Kina var av fredelig karakter, i form av en delegasjon som ble sendt for å besøke keiseren og fortelle ham om islam. De ble vennlig mottatt, og keiseren lot dem få bygge en moske i Kanton.

 

I første omgang ble det imidlertid med det. Ettersom islam i de følgende århundrer trengte nordover og østover med angrepskriger og erobringer i Sentral-Asia ble imidlertid forholdet mellom den kinesiske keiser og kalifatet kjøligere. Områder i Sentral-Asia som hadde vært mer eller mindre under keiseren gikk gradvis tapt til islam, dels som følge av erobring, dels på grunn av forfall i keiserdynastiet.

 

I det 12 århundre begynte islam å vise tenner mot Kina i tartarenes skikkelse. Heldigvis for Kinas fremtid var det en del som så denne faren, særlig en general ved navn Yue Fei. Nå ble riktignok Yue Fei og mange av hans støttespillere forrådet gjennom intriger av korrupte ministere ved det keiserlige hoff. Yue Fei selv ble dømt til døden på falske anklager og henrettet, 39 år gammel.

 

Den neste keiseren Xiao Zong, innså imidlertid hva som hadde skjedd og Yue Fei ble renvasket etter sin død. Et tempel ble bygget til hans minne i Hangzhou, bildet nedenfor.

Foran tempelet er det fire statuer av de som sto bak komplottet mot Yue Fei. Statuene kneler, med bakbundne hender, i påvente av å bli henrettet. Kanskje noe å tenke på når det gjelder ettermæle for dagens politisk korrekte elite i Norge og resten av Vest-Europa for deres forræderi av sine respektive land til islam: Skam, forakt og forbannelse i 800 år. 

 

Nå fikk ikke dette forræderiet de katastrofale konsekvenser for Kina det kanskje kunne ha fått, men det skyldes ytre faktorer. I det 13 århundre ble nemlig både Kina og betydelige deler av den muslimske verden angrepet med voldsom villskap av en tredje makt: Gjengis Khans og hans etterfølgeres mongolske horder.

 

I vår historieskriving blir jo gjerne mongolene fremstilt som en brutal og destruktiv makt, hvilket de utvilsomt også var. Vi skal imidlertid ikke glemme at mye av den destruksjonen gikk ut over islam, mongolene var det første virkelig alvorlige tilbakeslag islam opplevde. Problemet var imidlertid at etter å ha slått muslimene på slagmarken gikk mange mongoler over til islam, og de forble som muslimske okkupanter i store deler av dagens Russland og Ukraina i flere hundre år.

 

Dette gjaldt imidlertid kun de mongolene som hadde ekspandert vestover, inn i den muslimske verden. De østlige mongolene som hadde ekspandert på bekostning av Kina, og som også forsøkte å erobre Japan, gikk ikke over til islam. Noe varig verdensrike skapte mongolene som kjent ikke. De viste seg ute av stand til å administrere de store områdene de erobret, og imperiet falt etter hvert fra hverandre.

 

I Kina grunnla mongolene det såkalte Yuan-dynastiet som regjerte fra 1271 til 1368, da det ble erstattet av Ming-dynastiet. I de påfølgende århundrer fikk Kina stort sett være i fred for islam. Særlig i det vestlige Kina, men også i noen sentrale deler, var en betydelig del av befolkningen muslimer, men de var likevel bare en liten gruppe, de sto svakt og de var isolert fra den muslimske verden som også etter hvert kom på defensiven i forhold til både Russland og europeiske kolonimakter i forskjellige deler av verden.

 

Til tross for dette gjorde muslimske uighurer i Xinjiang i det vestlige Kina opprør i det 17 århundre, med sikte på å danne sin egen muslimske stat. Keiserens tropper slo imidlertid ned opprøret forholdsvis raskt. Det vi i dag ser i Kina er imidlertid en nokså klar fortsettelse av dette.

 

 

Mao og Muhammed

 

På samme måte som i Sovjetunionen innvarslet kommunistenes maktovertakelse trangere kår for all religionsutøvelse også i Kina, og også for islam sitt vedkommende. Under den såkalte kulturrevolusjonen ble til og med moskeer omgjort til grisefarmer, og imamer tvunget til å arbeide som svinerøktere. Slike metoder knekker imidlertid sjelden noen religion. Mennesker som tror på en evig lønn eller en evig straff bortenfor død og grav har en egen  evne til å utholde lidelser i dette livet for sin tro.

 

Mao gjorde imidlertid noe annet som kan være verdt å merke seg. Da Kina begynte sin utvikling av atomvåpen ble anleggene og prøvefeltene for dette lagt til Lop Nor i Xinjiang-provinsen i det vestlige Kina.

 

Bildet til høyre: Kinas første kjernefysiske prøvesprengning fant sted i ørkenen i Xinjiang-provinsen i det vestlige Kina.

 

Dette er et av muslimenes kjerneområder i Kina, og ved å legge denne aktiviteten dit gjorde Mao det til et strategisk viktig område for Kina. Både dette og andre prosjekter har ledet til betydelig tilstrømming av etniske kinesere til Xinjiang, de muslimske uighurenes tradisjonelle hjemland. Man kan derfor med en viss rett si at muslimene her får smake en dose av sin egen medisin, nemlig demografisk ”krigføring”, dvs at de kommer i mindretall gjennom ikke-muslimsk innvandring.

 

I de årene hvor det var et spent forhold mellom Kina og Sovjetunionen var selvsagt også Xinjiang en strategisk viktig provins for Kina. Grensesammenstøtene fant riktignok for det meste sted lenger øst, ved grenseelvene Amur og Ussuri, ref på Ussuris røde sne,  men også på grensen mellom Xinjiang-provinsen og det som den gang var Sovjet skal det ha vært mindre sammenstøt.

 

Xinjiang provinsen har også oljeforekomster og andre naturressurser, og er dermed strategisk viktig for Kina. Den har også plenty med plass, med bare ca 16 mill innbyggere. Selv om mye av det er ørken er plass ikke uvesentlig for et land med Kinas folkehav.

 

 

DAGENS SITUASJON

 

Opprør og terror i Xinjiang – Før 11 september

 

Den muslimske gruppen i Kina som har vært mest fremme i nyhetene er uighurene, som i følge muslimske kilder utgjør ca 9 millioner. De er bosatt i den vestligste av Kinas provinser, Xinjiang (tidligere kalt Sinkiang).

 

Selv om det ikke nevnes så ofte i norske medier foregår det et muslimsk opprør av uighurene i Xinjiang, et opprør som også omfatter geriljakrig og terror. I det lille som sies om dette i norske medier fremstilles også opprøret typisk som nasjonalistisk, og ikke som muslimsk. Det er her klare paralleller mellom Russland-Tsjetsjenia og Kina-Xinjiang. Begge steder foregår det et opprør som i realiteten er en del av den globale jihad, men norske og andre vestlige medier nekter å erkjenne det, de snakker i stedet om ”opprørere”, og ”separatister”, i stedet for å kalle ting ved sine rette navn.

 

For Tsjetsjenia sprakk den løgnen, i hvert fall et stykke på vei, som en følge av grusomhetene i Beslan, men for Xinjiang sin del holder  PK-Norges såkalte ”ekspertise” fortsatt masken. Vi har til og med gått så langt å tildele en muslimsk terrorist fra Xinjiang en pris. Hun rakk ikke så høyt som en annen sådan, Arafat som fikk fredsprisen, men Rebiya Kadeer fikk i 2004 den såkalte Rafto-prisen. I 2000 ble hun dømt til 8 års fengsel for muslimsk separatistvirksomhet i Xinjiang.

 

Kartet til høyre er utgitt av ETIM (East Turkestan Islamic Movement), den muslimske opprørsbevegelsen i Xinjiang. Det viser det området de søker å løsrive for å opprette en egen islamsk stat, markert med halvmåne. Kartet viser også to andre områder som i følge ETIM Kina har okkupert, og ikke har rettmessig krav på, nemlig Tibet og Ytre Mongolia. De muslimske uighurene forsøker med andre ord å heise opprørsfanen også andre steder i Kina, åpenbart i den hensikt å skaffe seg allierte. ”Alliansen” med det buddhistiske Tibet stikker imidlertid ikke dypere enn at der de møtes blir det bråk:

 

Report: Tibetans Clash With China Muslims

Cosa Costa Times 23 February 2003

A business dispute sparked clashes between ethnic Tibetans and Chinese Muslims in western China, resulting in hundreds of injuries and widespread property damage, a U.S.-financed broadcaster reported Sunday. The violence began Feb. 14 in Qinghai province's Jiangzha county, where three Tibetans had a disagreement with a group of Muslims after selling them a motorcycle, Radio Free Asia said, quoting sources in Tibet.

 

"Clashes among hundreds of people from each group followed, leaving hundreds injured and a large number of Muslim-owned shops and restaurants ransacked," RFA said. Local authorities intervened but no one was arrested, the broadcaster said.

 

A Jiangzha county official who answered the telephone Sunday said the clashes took place Feb. 15 but "social order has returned to normal." He would only give his family name, Xie. The fights broke out after some Chinese Muslims tried to steal two motorcycles and were discovered by Tibetans, Xie said, adding that he did not know any other details of the dispute.

 

Det er vanskelig å tenke seg noe fredeligere enn tibetanske buddhister, men selv DE klarer altså ikke muslimer å leve i  fred med. Ikke rart om kineserne bruker bulldosere for å skyfle dem ut av Beijing.

 

 I det følgende er det gitt en oversikt over en del muslimsk terror- og opprørsvirksomhet i Xinjiang før 11 september 2001.

 

Explosions in Xinjiang

SAAG (South Asia Analysis Group) 27 January 2005

Incidents of terrorist violence perpetrated by “Eastern Turkistan” elements over the past 10 years in the Chinese territory mainly include:

 

·        On 5 April 1990, they killed and injured more than 100 civilians and soldiers in Barin Township of Kizilsu Kirgiz Autonomous Prefecture;

·        On 5 February 1991, the “Islamic Reformist Party” masterminded a bus explosion in Urumqi, killing and injuring over 20 people;

·        Between June and September 1993, the “Eastern Turkistan Democratic Islamic Party” carried out a series of bombings in southern Xinjiang, which led to more  deaths and injuries;

·        On 15 July 1996, the “Eastern Turkistan Islamic Justice Party” engineered a prison rebellion in Xayar County, killing 15 people and a riot in Yining on 5 February 1997, which resulted in over 300 casualties;

·        On 25 February 1997, the “Eastern Turkistan National Solidarity Union” staged a horrendous bomb explosion incident in Urumqi which involved nearly 100 casualties and in early 1998 the same group was responsible for 25 poisoning cases in southern Xinjiang, where over 40 people fell victim and four died;

 

Artikkelen som listen ovenfor er hentet fra gir for øvrig også en del mer interessant bakgrunnsmateriale om konflikten  Xinjiang.

 

China Punishes Muslim Leaders Over Army Massacre

Canada Tibet Committee

BEIJING, February 18, 1994 Reuter -- A court in Kina's largely Muslim far west gave long prison terms to four rival Islamic clerics whose succession battle last year climaxed in an army massacre that killed 20 followers, officials said Friday.

 

Muslimene lager bråk, Folkets frigjøringshær massakrerer dem i et blodbad i en moske, og de muslimene som overlever tiltales for drapene. For en gang skyld har muslimene møtt sine likemenn i suveren forakt for menneskerettigheter.

 

The War on Terrorism: Kina's Opportunities and Dilemmas

Center for Nonproliferation Studies – Monterrey Institute of International Studies

Since the late 1980s, Muslim separatists in the Xinjiang Uighur Autonomous Region have posed an increasing threat to Kina's territorial integrity. Xinjiang makes up one-sixth of Kina's total land area. This vast but thinly populated (16.6 million) region holds potentially large oil deposits (though these are unconfirmed) and Kina's nuclear weapons testing site. In recent years, Muslim separatist movements have increasingly resorted to violence, including bomb explosions, assassinations, and street fighting. The central government has responded to the unrest with unrelenting resolve. Islamic fundamentalist elements in Central Asia, Afghanistan, and the Middle East have reportedly trained some of the individuals responsible for these attacks. More worrisome, such attacks have begun to spread to major cities like Beijing, Wuhan, and Guangzhou.

 

Muslimsk minoritet gjør opprør i Kina

Aftenposten 11. februar 1997 kl. 8:38

Det er innført portforbud i kinesisk grenseby etter at muslimer gikk løs på etniske kinesere.

Minst ti mennesker er blitt drept og omkring 100 er kommet til skade under opptøyer i Xinjiang-regionen nordvest i Kina, melder Hongkong-avisen Ming Pao. Mange skal også være arrestert etter at 1000 muslimer fra uighur-minoriteten gikk løs på etniske kinesere. Portforbud gjelder nå fra mørkets frembrudd i grensebyen Yining, der muslimene dominerer.

 

I motsetning til spyttslikkerne i Vesten slår kineserne kontant tilbake når det muslimske faenskapet de er belastet med lager bråk:

 

Massearrestasjoner i Nordvest-Kina

Oppdatert: 11. februar 1997 kl. 13:38

Politiet i den kinesiske provinshovedstaden Yining har arrestert 1.000 muslimske separatister etter at minst 10 personer er blitt drept i sammenstøt i byen de siste dagene.

 

CHINESE KILLED IN AKSU PROVINCE

The   World   Uyghur   Network   News No: 63 20 October 1997

In the beginning of October, 20 bodies with slit open throats were discovered on a road in Tokhsu county of Aksu province of Eastern Turkistan. All the killed were Chinese from a local Bintuan construction corps.

 

Alle de drepte var kinesere, dvs formodentlig ikke-muslimer. Overskåret strupe er en typisk muslimsk drapsmåte, foreskrevet i Koranen (47:4). Men i følge USA er dette ikke terrorisme (se lenger nede).

 

60 drept i eksplosjon i Kina

Aftenposten 9 september 2000

En stor eksplosjon i Kinas vestlige provinsen Xinjiang drepte fredag 60 personer og såret 309. Lastebilen som fraktet eksplosivene sprengte i luften i den vestlige forstaden til provinshovedstaden Urumqi fredag natt, melder det offisielle kinesiske nyhetsbyrået Xinhua. Eksplosivene var ment å skulle fjernes, men politiet undersøker muligheten for at separatister kan være innblandet. Separatistgruppen Uighur, som følger muslimsk tro, har tidligere utført en rekke bombeangrep og opprør mot kinesiske myndigheter i Xinjiang-provinsen.

 

Uygur terror group smashed in raids

AFP, Hong Kong iMail, Tuesday 23 January 2001

Authorities have smashed an armed Islamic group responsible for a wave of terrorist attacks in the troubled northwestern region of Xinjiang, state media claimed yesterday. In a separate report, Amnesty International said two men accused of terrorist offences in Xinjiang had been executed after grossly unfair judicial proceedings based on confessions extracted through torture. The People's Court Daily said a group of separatists had been tried at a court in the town of Korla in Xinjiang recently and their leader, Alerken Abula, sentenced to death.

 

The newspaper said Abula had set up a group in 1993 that came to be known as the Eastern Turkestan Islamic Party of God, and it had recruited 113 members across Xinjiang. The report said the group bought explosives and weapons, as well as a printing press, and was responsible for a large number of terrorist actions. It did not give details.

 

It said the group's aim was to set up an Islamic state in Xinjiang, a majority Muslim region, and that a hit list of 32 mosque officials with allegiance to the government in Beijing had been uncovered. The report said Abula and several accomplices had been arrested and had confessed under police interrogation. Xinjiang separatists, mainly ethnic Uygur Muslims, have been involved in frequent and bloody clashes with the authorities in recent years. Uygurs, who speak a Turkic language and make up a large part of Xinjiang's population, have been linked to deadly bombings as well as riots.

 

The most serious clashes took place in January 1997 in the frontier town of Yining, which according to independent sources left as many as 100 dead. The authorities have launched a major crackdown on separatism in Xinjiang since the riots, recruiting the help of neighbouring central Asian republics, and announcing scores of executions. Amnesty said the latest executions were carried out on Tuesday in Yining.

 

The international rights watchdog said Jur'at Nuri, 27, and Abduhalik Abdureshit, 24, had been sentenced to death in July 1999 on charges of splittism and illegally carrying and keeping arms, ammunition and explosives.

 

Islamic Fundamentalism in Kina

Sword of Truth 12 July 1999

Pakistan has once again proved that it has rightfully earned the status of a "Terrorist Nation". Countries like India, Afghanistan, Nepal or United States are not the only ones who have witnessed the venom of Pakistan's Islamic fundamentalism. Pakistan has managed to inject it into a new victim over a course of last few years. Yes, I am talking about Kina, a country which is supposedly Pakistan's biggest ally at this moment and helped the Pakistanis to somehow put together their much hyped-up first nuke technology.

 

On July 6, 1999 Chinese Government executed a Pakistani citizen belonging to a Muslim extremist group in the country's northwest Xinjiang Uighur region. Chinese officials told the Press that this Pakistani citizen entered Xinjiang in September 1995 and was one of the key Islamic extremists responsible for the recent terrorist activities in the Uighur region.

 

Dette er vel verdt å merke seg, da det kan innvarsle et fundamentalt geopolitisk skifte i Asia. Kina har tradisjonelt vært Pakistans venn, på samme måte som India har hatt et nært forhold til Sovjet/Russland.  Ved å støtte muslimsk terrorisme i Kina er imidlertid Pakistan i ferd med å erte kineserne på seg. Da Pakistan innledet sin Kargil-operasjon og angrep indisk Kashmir i 1999 forventet de nok at Kina skulle gi dem i hvert fall verbal støtte. Men kineserne toet sine hender, og da pakistanerne etter hvert fikk juling av inderne falt deres anmodning om diplomatisk hjelp og støtte for døve ører i Peking. Samtidig er forholdet mellom Russland og Kina bedre enn på lenge, og heller ikke India og Kina har uoverenstemmelser av betydning, snarere tvert i mot.

 

*  *  *

 

Artikkelen nedenfor  fra Australia – Israel Review gir en grei oppsummering av den tidlige fasen av det muslimske opprøret og separatismen i Xinjiang-provinsen i det vestlige Kina.

 

Insurrection

The Australia – Israel Review

Reliable information on the extent of violence in Xinjiang is scarce as the official Chinese press downplays reports of terrorist outbreaks. What is known is that in April of 1990, as many as 60 Uighurs were killed by local authorities near Kashgar in western Xinjiang while protesting at the banning of the construction of a mosque. Authorities responded to Uighur nationalism by cracking down on unregistered places of worship, screening imams for their political views and outlawing "illegal" religious activities.

 

In 1996, Chinese security forces clashed with Uighurs armed with light weapons acquired from Afghan and Central Asian supporters in the town of Aksu. Several People’s Liberation Army (PLA) battalions were despatched. Following the crackdown came the riots of February 1997 in the northern city of Yining. Uighurs went on the rampage, torching cars, looting Chinese stalls, burning flags and shouting pro-independence slogans. The unrest left approximately 90 Uighurs and Chinese dead.

 

Three weeks later, following the death of Deng Xiaoping, three bus bombs exploded in Xinjiang’s capital Urumqi. The explosions killed at least 9 people and injured 74. Shortly afterwards a bomb blast ripped through a congested area of Beijing, indicating that the struggle for Xinjiang independence was moving into the heart of China. Apprehensive of Tibetan and Xinjiang separatists infiltrating the capital, the Beijing municipality recently issued a circular to hotels. In it, they demanded that all guests of Kazakh, Turkish and Indian extraction be monitored and information passed on to authorities.

 

Yet support for the Uighur cause comes not only from bordering countries such as Kazakhstan or Kirgizstan, but also from distant Muslim countries such as Saudi Arabia and Iran. Methods of support range from the publication of pro-Uighur periodicals to holding rallies and hard-core financial support of exiled Uighur community groups.

 

Over the past year separatist violence has been sporadic, but it gained momentum in August 1998 when the far-western bazaar town of Kashi was placed under curfew when eight Chinese policemen were murdered. Xinjiang’s Communist Party secretary, Wang Lequan, then admitted at a press conference in Hong Kong that terrorist or "splittist" activity was flourishing in Xinjiang. The announcement came as something of a catharsis.

 

En annen artikkel som også gir en nyttig innføring i konflikten mellom kommunisme og islam i Xinjiang er følgende:

 

Islam in Xinjiang under Chinese Communist Party

APS Forum 22 august 2005

 

Den illustrerte originalversjonen av denne artikkelen ligger på:

 

Uyghur Separatism and the Politics of Islam in China's Western Frontier

Chez Nadezhda 7 December 2004

 

Den mest interessante delen av artikkelen når det gjelder forhold som har med islam å gjøre er gjengitt nedenfor:

 

Islam in Xinjiang under Chinese Communist Party Rule

 

The threat against the Uyghurs is not solely a political or an economic one, however; those who rally the faithful against the spiritual oppression of the godless Communist Party will find no shortage of material with which to fill their sermons. Although the vigor with which the CCP has attempted to "de-Islamify" the region has waxed and waned with periods of "hard" and "soft" policy shifts designed to alternatively coerce and co-opt the Uyghurs, the CCP has made a generally consistent effort since taking power to control, suppress, and eliminate the practice of Islam within Xinjiang. Cultural assimilation of new generations of Uyghurs has been implemented both through force and other more subtle pressures. The process has particularly intensified in recent years under the aptly named "Strike Hard, Maximum Pressure" campaign, officially inaugurated in 1997 (Rudelson and Jankowiak 301).

 

This most recent government crackdown came in response to riots in Baren, a small town on the western edge of the province, where mass protests broke out in April of 1990. The closing of a mosque just days in advance of a religious festival led to clashes with security forces, and an unknown number were killed in the crackdown (tallies vary widely, from an official toll of 22 deaths to claims as high as 3,000 killed) (Tyler 165; Rudelson and Jankowiak 316). As Tyler relates it, the internal Party report on the incident described it as "'the most serious [riot] carried out by ethnic separatists since the Liberation of Xinjiang'. It had been planned well in advance ... by a 'small number of reactionaries and ethnic separatists hidden in Baren' ... The plan had been to set up, under the 'cloak of religion', an Eastern Turkistan Republic by armed revolt, and to eliminate non-believers (that is, the Han)" (165-6). Accounts from the incident spread throughout Xinjiang, and it was alleged that in the aftermath local security forces initially arrested every male between the ages of 13 and 60 in the town (Tyler 165). Similar uprisings in Ili, Gulja, and Kashgar, most of which originated out of disputes over the treatment of mosque-goers and religious scholars, were soon coupled with bombing campaigns in Xinjiang and within China proper.

 

A 2002 report by the Chinese State Council — entitled East Turkestan Terrorist Forces Cannot Get Away with Impunity — described more than 200 terrorist incidents since 1990, including bombings, assassinations, and even armed assaults on government institutions; the total dead was listed at 162, with 440 injuries (Christoffersen). These attacks have in turn been met with overwhelming force as the state sees itself under attack by "splittists" marching under the banner of Islamic jihad. The Chinese Communist Party, never friendly to the practice of religion, identified it as the cause of the rioting in Baren, Ili, and other cities; this was a self-serving interpretation in the view of Rudelson and Jankowiak, where, "instead of seeing Islam as a channel through which local Uyghurs are able to express social and political frustrations in a variety of areas, the government chooses to perceive it as the cause of those frustrations, which in turn gives rise to actions that further exacerbate the situation" (316).

 

Some of the Party's efforts to curb the influence of Islam almost resemble a satanic test of faith, as government employees, Muslim cadres, and schoolchildren throughout Xinjiang are offered free meals by the state throughout the day during the holy month of Ramadan in an effort to tempt them away from maintaining the fast (Fuller and Lipman 338).

 

Nå diskuteres det jo om man skal innføre et fritt skolemåltid på norske skoler også. Hensikten med det er åpenbart ikke å få muslimske unger til å spise under Ramadan, men det skal jo bli interessant å se hvordan dette vil fungere i forhold til muslimske unger. Det burde ikke forundre noen om det kommer krav om at denne serveringen skal innstilles under Ramadan, og det burde forundre enda mindre om dette kravet imøtekommes.

 

Similar offers of free alcohol have been made — and sometimes forced — upon Uyghurs, coercing them to violate of the Quranic taboo against its consumption (Tyler 157). In the raw upheaval of the Cultural Revolution, Party activists herded pigs into mosques in order to purposefully defile them (Kurlantzick 263).

 

Other current methods, if not quite as blatantly provocative, are equally intrusive upon religious practice, as state security organs conduct regular surveillance of mosque attendance and monitor the content of sermons and teachings. Uyghurs have been arrested for wearing headscarves or other forms of Islamic dress, employees of the state are forbidden from participating in daily prayer services, and, perhaps most daunting for the future of the faith, mosque attendance by those under eighteen years of age is forbidden (Fuller and Lipman 324, 341).

 

Kineserne vet åpenbart hva de driver med. Nøkkelen til å bli kvitt islam en gang for alle er nettopp å hindre barna i å få en muslimsk oppdragelse.

 

The ability to participate in the hajj to Mecca, a central pillar of the Islamic faith, has been clamped down upon as well, with alleged border detentions of Uyghurs and restricted travel rights ("China Muslims face haj restrictions").

 

The result of this concerted assault been the weakening of the practice of Islam within the Uyghur community, as many imams are driven underground or out of Xinjiang entirely and the next generation of Uyghurs grows up unobservant or ignorant of the practices of their own religion. Suffering under the full brunt of the Chinese state's effort to overwhelm Islam, the future of the Uyghurs’ faith remains unclear, particularly when coupled with the demographic and economic challenges that the increased Han Chinese presence brings to Xinjiang society.

 

The Chinese state has implemented the practice of corporatism in matters of religious faith, as it has in more secular social organizations. Only registered clerics — now designated as "patriotic religious activists" — schooled at official state-run and -sponsored seminaries are permitted to practice their faith in public. The Institute for the Study of Islamic Texts in Urumchi is the only officially sanctioned madrassa in all of Xinjiang, and it remains subordinate to the national Islamic Association of China, headquartered in Beijing. Courses offered therein included "Marxism against Religion" and "The Works of Deng Xiaoping", and sermons on "the international solidarity of the working class"; the Marxist character of Islam is repeatedly emphasized as is the reactionary, backward, and superstitious character of all religious practices (Tyler 133, 158). Attending independent, covert religious classes outside the supervision of the CCP is grounds for arrest or worse; to do so is to be guilty of the crime of "illegal religious activities". By requiring that any imam serving in the region be a graduate of the Urumchi seminary, the government attempts to control and co-opt the Islamic leadership of Xinjiang, keeping it under strict surveillance and establishing the state as the ultimate arbitrator of their legitimacy as leaders of the faithful (Fuller and Lipman 333).

 

Horizontal associations of any kind are viewed as inherently threatening to the power of the Chinese state apparatus over society. "From the regime's point of view", according to Graham Fuller and Jonathan Lipman, "there can be no 'good Islam' in Xinjiang unless it is focused strictly on the narrowest details of religious practice. Least of all can it allow any searching inquiry into the place of a world religion in defining local community life and the values of its members" (341). That Islam, like the much circumscribed Catholic Church in central China, raises problems of dual loyalties within the population is cause enough for concern; the fact that it has formed a central component of Uyghur nationalist self-identity, and has served as a rallying point for Uyghur political organization and "splittism" makes it the embodiment of the leadership's worst fears and suspicions.

 

The Impact of Militant Islam

 

The extent of Islam's role as a defining influence within the Uyghur independence movement is heavily disputed by both sides. Evidence does exist to suggest that, contrary to the claims of the CCP, many Uyghur nationalists both inside and outside Xinjiang, despite strong personal religious faith, remain more focused on what is seen as an infringement upon their historical sovereignty (so claimed) and human rights, rather than religious appeals to jihad. For all Beijing's vocal protestations of the threat they face in Xinjiang, China's Uyghur separatists are small in number, poorly equipped, loosely linked, and vastly outgunned by the People's Liberation Army and People's Police. Local support for separatist activities, particularly in Xinjiang and other border regions, is ambivalent and ambiguous at best ... Many local activists are not calling for complete separatism or independence, but generally express concerns over environmental degradation, antinuclear testing, religious freedom, overtaxation, and recently imposed limits on childbearing. ("Xinjiang: China's Future West Bank?" 269)

 

Dru Gladney's research amongst the Uyghur online community, described in part earlier, has found "almost no use of the term, let alone calls for a religious war against the Chinese" — not even what John Esposito terms "defensive jihad" to protect the faith from persecution ("Response to Chinese Rule" 391). Those who identify Islam as the principle source of danger in Xinjiang would do well to remember the existence of China's Hui minority, a group of Muslims ethnically indistinguishable from the Han living in the eastern Chinese heartland. Although religion is never an easy practice within the PRC, and the Hui suffer many of the same suspicions directed towards Uyghur imams and practitioners, by and large they have integrated with the rest of Chinese society and show little if any inclination towards violent separatism. Although tensions between Hui and Han do simmer — witnessed in a handful of quietly reported November 2004 news stories of Hui riots in central Henan province over land seizures — the general absence of any Hui interest for the Uyghurs' cause reinforces the contention that the conflict in Xinjiang is not so much a manifestation of the pan-Islamic call to jihad, but rather the product of local ethnic nationalism ("Several killed in ethnic clashes in central China: officials").

 

This said, the ability of militant Islamic revivalism to graft itself on to existing conflicts between Muslims and non-Muslim rulers has been demonstrated on several occasions within the past half-century, and the potential for a greater Islamicization of the Uyghur conflict is real.

 

Underground Islamist groups in Xinjiang are believed to have received support for their covert educational and organizational efforts from sources including the Afghan Taliban, the Islamic Movement of Uzbekistan (IMU), and the Jamaat-i Islami of Pakistan, whose curricula and political programs all emphasize a pan-Islamic, militant revival of Muslim rule (Fuller and Lipman 336).

 

The IMU, which in June 2001 renamed itself the Islamic Party of Turkistan (Hezb-e-Islami Turkestan) has publicly dedicated itself to the creation of an Islamic state across the breadth of Central Asia, mingling pan-Turkic and pan-Islamic goals and expanding its recruitment activities throughout the region and into Xinjiang (Christoffersen). The doctrines of Ibn Taimiyah and Sayyid Qutb, which reject the illegitimate rule of infidels (kaffir) over the Muslim community of believers (ummah), offer a powerful rallying cry to the politically marginalized denizens of the Muslim world. The success of the anti-Soviet jihad and the independence movements of the Central Asian republics has offered further encouragement to Uyghur separatists (Yom).

 

Recent history has shown that the appeal of tapping into a global audience of wealthy supporters by emphasizing the Islamic character of a group's resistance has often proven irresistible. Fighters in places like Chechnya and Mindanao, where separatist movements had previously centered around ethnic and political conflicts, have now adopted a new pan-Islamic sheen that has opened up increased access to funding, materiel support, and insurgency training from sympathetic jihaddist groups seeking transnational influence. Fuller and Lipman, enumerating the range of recent historical conflicts between Islamic populations and non-Muslim rulers, note that In each of these cases, Islam powerfully reinforces the nationalist movement by investing essentially secular nationalism with religious overtones and emotional content of a more universal character. Yet, so far this phenomenon has scarcely been manifested on the Xinjiang scene. The key question is, Will it increase as we might predict? Or have the Chinese draconian policies made it nearly impossible for a widespread Islamist-based opposition movement to emerge? (340-1)

 

It has been noted by observers such as Ahmed Rashid and Robert Kaplan that in the cases of Afghanistan, Chechnya, the Central Asian republics and other violent hotspots for Islamic revivalism, the experience of growing up without any clear understanding of their own religious heritage (which had historically been more moderate, mystical and quietist in all three cases) often leaves a new generation of practitioners vulnerable to infiltration and co-optation by more virulent strains of religious fundamentalism emanating from salafist schools like the Saudi Wahhabi movement or the Deobandi Taliban. While the Chinese might be able to eliminate public practice of Islam through the powers of coercion and punishment available to them through control of the state apparatus, to the extent that memory of Islam's role as a defining part the Uyghur identity lives on in the consciousness of nationalists, there exists an opening for revivalists to establish a connection to that cause and exploit it.

 

It is this possibility — that the Uyghurs may turn towards foreign sources in the community of militant political Islam to feed their hunger for independence — that makes those news reports of captured bands of Uyghur mujahadeen in the caves of Afghanistan so alarming. In fact, when we examine the degree to which Chinese entry into the US-led "war on terror" has stymied their efforts to achieve some sort of redress in the international community for their grievances, it soon becomes apparent that as of today, Uyghurs possess few other outlets.

 

The Impact of September 11th

 

Official Chinese government statements identify eight Uyghur terrorist organizations operating in Xinjiang:

 

  1. The Eastern Turkistan Islamic Movement (ETIM),

 

  1. The Eastern Turkistan Islamic Party,

 

  1. The Eastern Turkistan Islamic Party of Allah,

 

  1. The Islamic Reformist Party "Shock Brigade",

 

  1. The Islamic Holy Warriors,

 

  1. The Eastern Turkistan Islamic International Movement,

 

  1. The Eastern Turkistan Liberation Organization,

 

  1. The Uyghur Liberation Organization (Rudelson and Jankowiak 317).

 

Of these eight, the latter three are believed to be primarily secular in character. In January of 2001 Chinese authorities declared that the Eastern Turkistan Islamic Party of God had been destroyed, after a series of raids captured their leader, whose followers (eventually numbered at 113) had been blamed for a series of terror bombing throughout the province. The leader, Alerken Abula, was claimed to have had a "hit list" of mosque officials loyal to Beijing, and was sentenced to death upon his capture, which was believed to have been the effective end of that group ("Uyghur terror group smashed in raids"). Given the loose and fractious nature of the Uyghur political community, it is to be expected that new groups may emerge, outside those already listed here.

 

In the wake of 9/11, many prominent leaders of Uyghur nationalist organizations made an effort to publicly distance their movement from violent Islamism, holding a conference of the East Turkestan National Congress in Brussels of October 2001, and in their own words "strongly condemning the terrorist attack of 11 September on the World Trade Center and the Pentagon and terrorism and extremism in any forms" and expressing, "on behalf of the Uyghur communities around the world, its deepest condolences to the USA government, to the families of the victims" ("Resolution of the East Turkestan National Congress").

 

Little distinction is made by the Chinese government between these pan-Turkic nationalists and militant Islamists, however. Gaye Christoffersen suggests that this is in part due to a widely distributed book published by the Xinjiang Academy of Social Sciences in 1994, Pan-Turkism and Pan-Islamism in Xinjiang, that reified and mingled both "isms" in Chinese thinking so that no distinction could be drawn between those Uyghurs who were Pan-Turkic in orientation and those who were Pan-Islamic — i.e., no distinction between those who trained in Turkey and those trained in Afghanistan; no distinction between those advocating Deobandism and those advocating modernity. Both were labeled as feudal and anti-modern. This reification of identity facilitates the military approach to terrorism, on which Beijing continues to rely in conjunction with the economic development approach. (Christoffersen)

 

Beijing has been especially interested to see its conflict with the Uyghurs placed under the legitimizing mantle of the war on terror, and linkages between Uyghur militants and Al Qaeda and Taliban forces have been highly publicized in the immediate aftermath of 9/11. This "bandwagoning" effort by Beijing has been particularly conspicuous given that, "In the past, Beijing had always publicly downplayed the level of violence in Xinjiang and tried to manage it discreetly through state-to-state negotiations with Turkey and Pakistan", suggesting that there is undoubtedly a degree of opportunism in many of the PRC's claims (Christoffersen). While this has led to some overestimations of the extent of contact between the groups, making numbers difficult to gauge accurately, best estimates indicate that as many as a hundred Uyghur fighters may have been aiding the Taliban at the time of the U.S. invasion, with another thousand militants in Xinjiang having passed through training camps in Afghanistan (Christoffersen).

 

Desperate to enlist more partners in its fight against transnational Islamic terrorism, the Bush State Department, in an August 2002 announcement by Deputy Secretary of State Richard Armitage, placed the EITM on the official U.S. list of terrorist organizations (Kurlantzick 265). The designation appears to have been made in haste and was motivated more by geopolitical concerns over Sino-U.S. relations rather than any evident threat the heretofore obscure group might have represented to U.S. interests. Despite the EITM's extremely peripheral role in Uyghur politics, Beijing now regularly refers to it — and its American designation — in all major speeches on the subject of terrorism. The result has been, in the estimation of Joshua Kurlantzick, a hardening of attitudes on the part of Uyghurs against the United States: "Xinjiang began to turn against Washington.

 

Historically, [the Uyghurs] had been one of the most pro-American Muslim populations in the world ... but now [they] were becoming less pro-United States. Young Uyghurs increasingly decried Washington's policies in China, and began to associate the Uyghur cause with the struggle of other anti-American Muslim groups around the world" (266). Those Uyghur nationalists living in Xinjiang who have not given into despair altogether may be turning away from moderate leaders, after having suffered this latest blow to their cause from the Americans.

 

The US has not been the only target of China's recruiting campaign: the neighboring republics of Central Asia, many of them still ruled by former Communist Party strongmen struggling with their own Islamist insurgencies, have also been receptive to Chinese persuasion. In 1999 the PRC established the Shanghai Cooperation Organization (SCO), a forum for the Central Asian nations, China, and Russia to focus on the threat to their interests posed by separatism, terrorism, and political Islam, all of which are regularly linked by Beijing. The PRC uses the SCO to leverage its power in the region and recruit support for its repression of the Uyghurs; the SCO also serves as a counterweight to U.S. influence in the region, seeking to assert that "Western interests should play no role in the internecine power struggles of Central Asia". (Kurlantzick 264; Yom). This comes to the detriment of Uyghurs (and other opposition movements) who seek to align themselves with the West.

 

Xinjiang has long been, in the words of Sean Roberts, "a land of borderlands", and the inhabitants of the ring of oasis cities surrounding the Taklimakan Desert have often looked first to their neighbors across the border before developing ties amongst each other or towards the ruling Chinese regime (216). While these strong cross-border links had previously proven useful for their economic potential as well as the degree to which they divided the population of Xinjiang and made Chinese rule easier, in the age of transnational terror they have proven a cause for concern. Contradictory cultural trends emanating from Afghanistan and Pakistan to the south and the former Soviet Central Asian republics to the northwest, bring, respectively, Islamic religious and political movements and more Western secular nationalist strains of thought into the Chinese frontier — both of which serve to threaten continued CCP rule (Roberts 225). Through organizations like the SCO, China has been successful in persuading these neighboring regimes to restrict the activities of the Uyghur diaspora living within their borders. As a result countries like Pakistan, Kazakhstan, and Uzbekistan have disbanded several Uyghur nationalist political parties and restricted their ability to congregate or put on events (Kurlantzick 265).

 

Reports by Amnesty International and the United Nations High Commissioner for Human Rights have raised concerns that China's neighbors are now increasingly willing to deport Uyghurs accused of terrorism by Beijing back to China, where they often disappear into the Chinese legal system, frequently facing torture and death (Kurlantzick 265). The military government of Pakistan, former sponsor of the Taliban and a major source of political Islamist ideological development and support, has come under considerable pressure by their Chinese ally to divest themselves of any Uyghurs, who have in the past been trained and supported by the Pakistani Inter-Service Intelligence (ISI) services (Christoffersen). Desiring to demonstrate its value to the Chinese as to the Americans, Pakistan has increased cooperation on this front in recent years, with handovers like that of Ismail Kadir, who was detained in 2002 in Kashmir and then repatriated after being identified by Chinese authorities as a leading militant separatist figure, and with raids on the ETIM and other militant Uyghur organizations operating within its territory. ("Separatist leader handed over to China"; "Musharraf: Bin Laden's Location Is Unknown"). Even Turkey, home to some of the most prominent Uyghur exile groups and traditionally a strong supporter of the rights of their ethnic kin in Xinjiang, has now banned formal Uyghur organization within their territory, though informal meetings among the exile community continue (Kurlantzick 265). China's clout as a rising economic power and a political force in Asia and abroad leave the Uyghurs hard-pressed to compete for friendship with the outside world.

 

There appears to be some belated recognition on the part of the Bush administration that Beijing's tactics may in fact be strengthening the hand of hardliners within the Uyghur population. In December of 2002 Assistant Secretary of State for Human Rights, Labor and Democracy Lorne Craner traveled to Xinjiang and spoke there, "insisting that Washington has not 'bought into the notion that Uyghurs are terrorists' — a speech that mollified some Uyghurs who had been angered by the designation of EITM" (Kurlantzick 266-7). A decision in early November 2004 to allow cleared Uyghur detainees in the Guantanamo Bay prison center to seek refuge in third party countries rather than forcibly repatriating them to China drew strong public ire from the CCP authorities, and signaled some American sympathy for Uyghur claims ("China faults Bush on Iraq").

 

 

Utviklingen etter 11 september 2001

 

I Kina som andre steder markerte terrorangrepene på USA et tidsskille i kampen mot terrorisme, dvs i kampen mot islam etter som det for alle praktiske formål er synonyme begreper. Kina var raskt ute med å gi USA sin støtte, langt raskere enn mange muslimske land som ble tvunget til et skuespill hvor de later som de også vil bekjempe terrorisme.

 

China and Terrorism

The Washington Post Friday, October 19, 2001

The U.S. relationship with Kina has changed almost as dramatically as that with Russia since Sept. 11, and for some of the same reasons. Public prickliness has disappeared as the government of Jiang Zemin has supported the U.S. campaign against terrorism and even the bombing in Afghanistan - the first time Kina has supported a U.S. military action since the end of the Cold War. In return, Kina, like Russia, expects new understanding for its brutal repression of a Muslim minority, the Uighurs, on the grounds that it is also counterterrorism.

 

At kineserne var raskt ute med å støtte USA er ikke til å undre seg over. Deres egne hjemlige muslimske terrorister er trenet av de samme som sto bak angrepene 11 september:

 

Bin Laden's Chinese Connection - Beijing Says 1,000 Muslims Trained in Al Qaeda Camps

Washington Post, Saturday, November 10,

BEIJING The government here estimates 1,000 Chinese Muslims have trained in camps run by Osama bin Laden and his al Qaeda network in Afghanistan, the U.N. high commissioner for human rights reported today. Qian Qichen, Kina's top foreign policy official, made the estimate while defending the government crackdown on ethnic separatists in Xinjiang province who have staged bombings and other violent acts, said the U.N. official, Mary Robinson.

 

Og kineserne nøyde seg ikke med verbal støtte. De stengte også grensene for å hindre at muslimske terrorister på flukt fra amerikanerne skulle finne tilflukt i Kina.

 

Beijing takes preventative steps

CNN, November 14, 2001 Posted: 12:32 AM EST (0532 GMT)

Beijing has taken steps to prevent more Islam radicals from "infiltrating" Chinese territory should political chaos break out in Afghanistan. Diplomatic sources in Beijing said the leadership had convened special meetings to assess the Afghan situation following the Northern Alliance's entry to Kabul. The sources said the worst-case scenario for Kina was the breakdown of law and order by its neighbor, which might prompt more Afghans, including Islam fundamentalists, to try to move to the Xinjiang Autonomous Region.

 

China links Islamic separatists to terrorism

CNN, November 15, 2001 Posted: 7:12 AM EST (1212 GMT)

BEIJING, Kina -- Kina has asked the international community for support against Islamic separatists within its territory. Beijing says it now has hard evidence linking ethnic Uighur separatists of the northwestern region of Xinjiang with a series of violent attacks over the last decade. A Foreign Ministry spokesman also says several hundred Uighur separatists were given military training in camps in Afghanistan linked to Osama Bin Laden and the al-Qaeda network.

 

Kina skjerper kontroll med muslimer

Aftenposten 17.11.01, kl 11:39

Muslimer i Xinjiang-provinsen risikerer å bli anholdt av kinesisk politi dersom de faster under Ramadan. Etniske muslimer i den spente provinsen blir også anholdt av politiet dersom de har møter med utlendinger eller offentlig viser at de er uenige med kinesiske myndigheter.

 

Etniske muslimer ? Etniske muslimer ?? Etniske muslimer ??? Hva i granskauen er en ETNISK muslim ? Hva slags megaamatører er det de ansetter i Aftenposten som ikke vet forskjell på etnisitet og religion ?  

 

Beijing maner til kamp mot muslimsk opprør

Aftenposten 18.11.01, kl 00:04

Separatistene i Xinjiang-provinsen er knyttet til Taliban-bevegelsen, hevder kinesiske myndigheter….Samtidig har visestatsminister Qian Qichen i en samtale med FNs høykommissær for menneskerettigheter, Mary Robinson, hevdet at 1000 kinesiske uighurer har fått opplæring i afghanske terroristleirer. Dette er ifølge South Kina Morning Post et betydelig høyere antall enn kinesiske myndigheter tidligere har operert med.

 

I det klima som hersket etter 11 september benytter selvsagt Kina også anledningen til en “crackdown” på muslimene innenfor sine egne grenser. Religionsforfølgelse er intet nytt i det kommunistiske Kina, verken for kristne, muslimer eller buddhister.

 

China cracks down on its Muslims

Published in Washington Times - Indexed on Nov 23, 2001

China is tightening control over ethnic Uighur Muslims in its tense Xinjiang province, detaining people for showing signs of dissent or for meeting with foreigners and forbidding many from fasting during the holy month of Ramadan, sources said last week.

 

China, in Harsh Crackdown, Executes Muslim Separatists

The World Uyghur Network News  16 December 2001

 

Det kunne være fristende å bemerke at her får muslimene smake litt av sin egen medisin, men det ville være en grov fornærmelse av kineserne. I Pakistan dømmes folk til døden for å si at Muhammed hadde hår under armene. Det er ennå ikke rapportert om dødsdommer i Kina for kommentarer om Formann Maos anatomi.

 

China says fighting "East Turkestan" separatists part of anti-terrorism struggle

BBC Monitoring Service via The World Uyghur Network News  15 November 2001

Beijing, 15 November: Chinese Foreign Ministry spokeswoman Zhang Qiyue said at today's news conference here that the "East Turkestan" terrorist force is a part of the international terrorist force and opposing the "East Turkestan" terrorist activities is a part of the international anti-terrorism struggle. Zhang Qiyue said that the "East Turkestan" force is a force that has engaged in terrorist activities in Kina's Xinjiang over a long time. In the past several years, it has created a large number of terrorist incidents, such as explosion, kidnapping, poisoning, murder and robbery, causing heavy casualties of innocent people and enormous loss of property.

 

China Arrests Nine Muslims in Broad Crackdown

The World Uyghur Network News  21 December 2001

BEIJING, Dec 21 (Reuters) - Chinese police have arrested nine Muslims for preaching illegally in the northwestern region of Xinjiang as part of a broad clampdown on separatists among the Uighur ethnic minority group there.

 

China 'cracks down on Muslims'

BBC 22 March 2002

China has been taking advantage of the US war against terrorism to make sweeping arrests of its restive Muslim population in the far west, according to Amnesty International. Although hardly any 'terrorist' acts have been committed in the XUAR (Xinjiang Uighur Autonomous Region) over the past few years, the authorities have detained thousands of people over the last six months. The international human rights group said on Friday that thousands of ethnic Uighurs in Xinjiang have been detained since 11 September. Small numbers of Uighurs have waged a low-level bombing campaign in the region in the last few years but Amnesty warns that many of those arrested may have done "little more than practice their religion or defend their culture".

 

Og så ??? Å praktisere islam er å praktisere det stikk motsatte av menneskerettighetene. Som forsvarer av disse burde Amnesty i stedet rose Kina !

 

Etter å ha støttet og hjulpet amerikanerne er det ikke mer enn rett og rimelig om de ber om visse gjenytelser fra USA sin side :

 

China asks for captured Uighurs

Washington Times 21 December 2001

The Chinese government wants the United States to hand over ethnic Uighurs from Xinjiang province who were captured while fighting with Taliban forces in Afghanistan. Washington has thus far refused, because it does not recognize Uighur separatists as terrorists.

 

Neimen så RØRENDE da ! Er det bare når uskyldige amerikanere drepes at USA kaller det terrorisme, eller hva ? 20 kinesiske anleggsarbeidere med overskåret strupe er altså ikke terrorisme. Hva F… er det da ?  Om muslimene har sine likemenn i kommunister når det gjelder forakt for menneskerettigheter har de nesten  sine likemenn i amerikanerne når det gjelder arroganse ! Muslimske uighurer som amerikanerne tar til fange på slagmarken skal altså bare få gå sin vei og fortsette terroristaktivitet i Kina. Når skal amerikanerne LÆRE hvem som er deres fiender og deres venner ? Muslimene gjør i hvert fall sitt beste for å få dem til å forstå det, ref :

 

Eksplosjon i kinesisk McDonalds

Aftenposten 15.12.01

En person ble drept i byen der statsminister Bondevik innleder sin Kina-reise i neste måned. Eksplosjonen i McDonalds-restauranten fant sted midt i kveldsrushet i går, ca. klokken 18.30 lokal tid (11.30 norsk tid). Mannen som ble drept, skal ha kommet fra Chongqing, rundt 60 mil sør for Xian. Minst 27 mennesker ble såret, og tilstanden for to av dem skal være alvorlig melder telegrambyrået Reuters. Xian er hjemsted for en stor gruppe uighurer, en muslimsk minoritet som omfatter over syv millioner mennesker og hovedsakelig er konsentrert i Xinjiang-provinsen lengst vest i Kina.

 

Noe mer amerikansk enn McDonalds skal man lete lenge etter, i hvert fall i Kina. Men så lenge muslimer ikke dreper amerikanere eller ødelegger noe på amerikansk jord er de vel pr definisjon ikke terrorister.

 

Separatist leader handed over to China

Dawn, Tuesday 28 May 2002;

China said on Monday that Pakistan had handed over a key leader of Chinese Muslim separatists who fought alongside the Taliban. It said another 400 suspected fighters had been captured in Afghanistan or on their return to China. Ismail Kadir, who Beijing says helped spearhead a separatist Uighur movement in the north-western region of Xinjiang, was detained by Pakistan authorities as he attended a secret meeting in Kashmir, Xinjiang's Communist Party Secretary said.

 

There were 10 people in charge of the East Turkestan forces and Ismail Kadir was caught and is right now in our hands, Wang Lequan told reporters, adding that China had helped Pakistan confirm his identity. But Wang said Hasan Mahsum, who China alleges is the overseas ringleader of Chinese Muslims fighting for an independent state of East Turkestan in Xinjiang, remained at large. Monday's briefing was carefully orchestrated to highlight China's own efforts in the war on terror for a group of foreign journalists on a rare tour of Xinjiang. The strategically important region borders Pakistan, Central Asia and Afghanistan, and has vast untapped energy reserves including oil and gas.

 

China has blamed Uighur separatists for more than 200 violent incidents between 1990 and 2001 in Xinjiang, and says Osama bin Laden provided financial and material aid to them. Wang said of more than 1,000 Chinese Muslim Uighurs who had fought alongside the Taliban, over 100 had been caught by China as they attempted to return. Another 300 were captured while in Afghanistan, he said, citing intelligence sources. The rest were still in Pakistan or just over the border in Afghanistan, he said.-Reuters

 

China equates Muslim rebels with terrorists

USA Today 13 June 2002

The Chinese say they're fighting a war on terror, too. They're waging their battle in places such as Aksu, at the eastern end of the ancient Silk Road trade route linking China to Central Asia and Europe.

 

The Chinese government says Islamic extremists, backed by Osama bin Laden, have assassinated local officials and religious leaders, poisoned livestock and blown up buses over the past decade in an effort to wrest control of Xinjiang (SHIN-jahng), a remote northwestern region, from China and establish a state of their own called East Turkistan. Here in Aksu, a city of more than 2 million, the local police chief was gunned down in August in a firefight with Muslim separatists running a bomb-making lab, Chinese officials say.

 

Since Sept. 11, the Chinese government has argued that its crackdown on separatist-minded Muslim Uighurs here should be considered part of the U.S.-led war on terror. "Terrorism is not only a threat to Xinjiang," Wang Lequan, the Xinjiang Communist Party chief, says. "It is an enemy to the neighboring countries and to the entire world." Much of the rest of the world is skeptical. The Bush administration has rebuffed efforts by the Chinese to equate their efforts to end the conflict with the ethnic Uighurs (WEE-gers) with the fight against the Taliban and bin Laden's al-Qaeda terrorist network.

 

Noe annet hadde man da heller ikke ventet fra den hjernedøde halal-cowboyen som for tiden residerer i Det hvite hus. Dette til tross for at amerikanerne har møtt muslimske  uighurer fra Xinjiang på slagmarken i Afghanistan.

 

U.s.: China Muslims Planned Attacks

The Guardian Saturday August 31, 2002 4:40 AM

An Islamic group that wants independence for China's northwestern Xinjiang region is suspected of plotting to attack embassies in the neighboring nation of Kyrgyzstan, a U.S. Embassy spokesman said Friday. The Islamic group - called the East Turkestan Islamic Movement, or ETIM - was recently placed on the U.S. list of terrorist organizations. China blames the group for nearly 200 deaths during the 1990s, though foreign scholars and diplomats say many of the killings weren't separatist-related.

 

Ser man DET ! Begynner det å gå opp for USA at muslimer som ikke bare dreper amerikanere også er terrorister ?

 

Kina og Indien vil bekæmpe terrorisme og samarbejde

Berlinske Tidende 15 januar 2002

Kina og Indien vil styrke samarbejdet og øge handlen mellem de to lande. Det erklærer den kinesiske premierminister, Zhu Rongji, og hans indiske kollega, Atal Behari Vajpayee, efter et topmøde i dag i den indiske hovedstad, New Delhi.

 

China, Russland og India innser alle at de har en meget farlig felles fiende: Islam. Dermed sto USA igjen som terrorismens støttespiller og forsvarer, på Balkan, i Kaukasus, i Xinjiang og i Kashmir. Så kom 11 september….

 

Chen affirms Muslim contribution to Taiwan - President receives 'Haj' delegation for first time in country's history

2003-01-24 / Taiwan News, Staff Reporter / By Jason Pan

President Chen Shui-bian , right , greets a delegation of Muslim "Haj" pilgrims at the Presidential Office yesterday.(CNA)

President Chen Shui-bian (³¯¤ô«ó) endorsed the great contributions made by Muslims in this country and also affirmed the values of worldwide peace and harmony preached by Islam, as he met with a local delegation yesterday who will undertake a pilgrimage to Mecca, Saudi Arabia this year. It was the first time that a Taiwanese president has ever received a Muslim pilgrimage delegation since the annual "Haj" to the holy city of Mecca from Taiwan was first organized in 1953.

 

President Chen said the meeting signifies the importance his administration has attached to the annual Islamic pilgrimage tour as well as the Taiwan government's respect for religious freedom and concern for minority groups. Chen said he took pleasure in meeting the 34 members of the delegation, headed by board member of the Chinese Muslim Association, Hsu Rong-chuan (®}ºa¤t), who is also a leader of the Islamic mosque in Kaohsiung.

 

Kommunist Kina slåss mot muslimsk separatisme og terrorisme i Xinjiang i det vestlige Kina. Når Taiwan nå lefler med muslimer på denne måten er det bare å ønske kommunistene lykke til med  snarest å legge Taiwan under Beijings kontroll på den måte og med de midler de måtte finne hensiktsmessig.

 

Osama leaflets found near HK mosque

The Strait Times 8 February 2003

HONGKONG - Leaflets proclaiming a Terrorist New Era with pictures of Osama bin Laden have been scattered on the ground near Hongkong's biggest mosque, but the authorities here said yesterday they did not view them as a threat. Police said the leaflets were found opposite the Kowloon Masjid and Islamic Centre in the Tsim Sha Tsui district on Thursday afternoon.

 

China: How Muslim Groups Are Crushed

Hindu Unity – Soldier of Hindutva 22 February 2003

Beijing - Even as bulldozers destroy their homes and the police launch another wave of raids and arrests in their street, the Muslims of Xinjiang are stubbornly refusing to be erased from China's capital.

 

Demolition crews were smashing through their homes again yesterday, wrecking the brick walls of the shabby buildings in Beijing's last remaining Xinjiang neighbourhood. Policemen raided the same street the night before, breaking down doors, arresting a dozen Muslims and putting them on trains back to their restive homeland in northwestern China.

 

Yet they keep returning to Beijing, no matter how often they are harassed or persecuted by authorities who allege that Xinjiang is a hotbed of separatism, bombings, assassinations and kidnappings.

 

Ovenstående er sakset fra den kanadiske avisen Globe & Mail. For regning føyer Hindu Unity til følgende:

 

Even as the WTC towers were coming down, the Chinese government quickly fenced its borders with Pakistan. This was not only to prevent the Taliban from setting foot on China but also to prevent the Chinese muslims from crossing over into Pakistan and getting trained by the Pakistanis. But even as the fence was coming up a small group of Chinese muslims managed to cross over and were given training in a Pakistani terrrorist camp. When the Chinese government came to know about this all it took was a phone call from Beijing to make Musharaff have the Chinese muslims shot at point blank range. So much for muslim brotherhood. Only the cold-blooded techniques of the Chinese will ensure the containment of the pigs. When is our government ever going to learn.

 

Ja, Hindu Unity kan selvsagt spørre når den indiske regjering skal lære, men da er det desto store grunn til å spore når skal den NORSKE regjeringen lære.  Muslimene har vært i Kina i rundt regnet 1000 år og er fremdeles ikke integrert, og likevel innbiller norske politikere seg at de skal kunne integreres her.

 

China urges US to help supress separatists

Radio Australia 9 April 2003

China wants more US help in fighting Muslim separatists in its northwestern Xinjiang region. The request from China's police minister wasa made to the US ambassador to Beijing. Xinhua news agency says the matter was discussed in a meeting between Zhou Yongkang and Ambassador Clark Randt. Mr Zhou says China hopes the United States will provide more substantial cooperation in helping China to crack down on the East Turkestan terrorist force. East Turkestan is the name that separatists use for the Xinjiang region, which is predominantly Muslim and home to large numbers of Turkic-speaking Uighurs.

 

Mon tro om Kina hadde motsatt seg USAs aksjon i Irak hvis USA hadde lovet full støtte til kinesernes kamp mot muslimske terrorister og separatister i Xinjiang, og mon tro om Russland hadde motsatt seg det om USA hadde lovet full støtte til russernes kamp mot terrorister i Tsjetsjenia og ellers i Kaukasus ? Men det kan USA selvsagt ikke gjøre uten å tråkke Pakistan på Saudi-Arabia tærne.

 

China reduces army personnel & expenditure

Anti-Jihad Forum 1 September 2003

China reduces army personnel & expenditure EXCEPT in Xinjiang province where Turko-Tartar terrorism is being handled AS ISLAMIC TERRORISM SHOULD BE HANDLED EVERYWHERE: By noose and gas and electrocution and lead. The brilliant Li Donghui, Vice Chairman of the Xinjiang regional committee, said the Chinese Peoples' Republic has a good deal of experience in handling religious NUTS of the Turko-Tartar brand and will CONTINUE handling these born and bred animalistic terrorists in the way they've BEEN handling them for the good of humanity.

 

Fornuftig bruk av forsvarsbevilgningene.

 

Terrorists helping Xinjiang militants, China official says

Associated Press  2003-09-12

Separatists in China's Muslim northwest are getting help from international terrorists - including instruction in "several training camps in Pakistan," the region's Communist Party secretary said yesterday on the second anniversary of the September 11 attacks.

 

Wang Lequan, who also is a member of the party's top-level Politburo, said the government is winning the battle against forces that oppose Beijing's rule in the Xinjiang region. But he said the efforts are hampered by assistance from terrorists abroad.

 

"We are fighting hostile forces that are trying to undermine stability in China," Wang said at a news conference for visiting foreign reporters.

 

At kineserne slår ned på muslimsk terrorisme og separatisme i Xinjiang er vel og bra. Det hadde imidlertid vært ennå mer overbevisende om de hadde brutt sine forholdsvis nære bånd til Pakistan og i stedet gjort felles sak med India i å lage en radioaktiv parkeringsplass av det territoriet som kontrolleres av verdens største muslimske terroristorganisasjon.

 

China praises anti-terror exercise

CNN August 13, 2003 Posted: 12:49 AM EDT (0449 GMT)

China says it is confident that recent military exercises conducted with four of its central Asian neighbors will help lead to a common approach to fighting terrorism and militant separatism in the region. The exercises, which ended Tuesday, took place under the auspices of the Shanghai Cooperation Organization (SCO) and involved elite forces from China, Russia, Kazakhstan, Tajikistan and Kyrgzstan.

 

The took part in two elaborately planned war games in Kazakhstan and in China's Xinjiang Autonomous Region.

 

Bildet til venstre: Kinesiske spesialstyrker under anti-terror øvelse. Kineserne tar ikke på muslimske terrorister med silkehansker, i så måte har vi i Vesten mye å lære av dem. På den annen side ville kinesernes  påståtte kamp mot muslimsk terror vært adskillig mer troverdig om de hadde brutt sine tradisjonelt nære forbindelser med verdens største muslimske terrororganisasjon –Pakistan.

 

China, Russia, C Asia move on pact

CNN September 23, 2003 Posted: 8:03 AM EDT (1203 GMT)

China, Russia and four central Asian nations meeting in Beijing have agreed to move ahead on plans to set up a regional anti-terror center. At a summit in China on Tuesday the six-nation Shanghai Cooperation Organization said they would open an anti-terrorism office in the Uzbek capital of Tashkent. The move came after prime ministers from China, Russia, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Tajikistan, and Uzbekistan held talks at a summit of the 7-year-old Shanghai Cooperation Organization. China's official news agency, Xinhua, reported Beijing has also been pushing for the creation of a regional free-trade zone between members. China, the main sponsor, is focusing on the strategically important and oil- and gas-rich region. But the grouping was also formed to bolster security along China's border with Central Asia and act as a counterweight to U.S. influence in the region.

 

China issues list of wanted Muslim militants

IOL December 15 2003 via Jihad Watch

Beijing - China released a wanted list of Muslim separatist groups and individuals on Monday, accusing them of acts of terror and appealing to foreign governments to ban the groups and track down and hand over the wanted individuals.

 

One day after the United States announced the capture of toppled Iraqi leader Saddam Hussein, China's ministry of public security fingered four groups in the restive north-west and 11 ethnic Uighur suspects, all of whom remain at large.

 

"They have planned, organised and carried out a series of violent terrorist activities such as bombings, assassinations, arsons, poisonings and attacks," Zhao Yongchen, deputy chief of the ministry's anti-terror bureau, said in a statement.

 

He appealed to other governments to ban the groups, prohibit them from receiving support or asylum and freeze their accounts; and to prosecute and investigate the wanted individuals and hand them over to China.

 

 ‘Taiwan has been targeted by Al Qaeda network’

Daily News 7 January 2004

A top Taiwanese intelligence official confirmed for the first time on Monday that the island had been targeted by Osama bin Laden’s Al Qaeda network and had beefed up security.

 

“Through international information co-operative channels, the National Security Bureau has four times received warnings saying Taiwan’s airports could come under attack by the Al Qaeda network,” the bureau’s deputy chief, Huang Lei, told the parliament. The cabinet’s ad hoc anti-terrorism group had heightened its state of alert, he said.

 

The National Police Administration (NPA) recently increased surveillance of airports, seaports, foreign embassies and representative offices, an NPA official who declined to be identified told AFP last week. The Civil Aeronautics Administration (CAA) also planned to deploy air marshals on passenger and cargo flights as part of its security plans, a CAA official said, declining to elaborate due to the sensitivity of the issue.

 

The Taipei-based China Times daily, citing unidentified NPA officials, had said Al Qaeda operatives could hijack Taiwanese planes to attack the United States and its close allies. It added that the NPA had demanded heightened security around power plants, reservoirs, railways, bridges, tunnels and other major infrastructures to thwart any possible attacks.

 

FBI:Some In China Have 'Desire To Utilize Terrorist Acts'

21 Apr 2004 Dow Jones Newswires

The head of the U.S.' FBI Wednesday said China was home to Islamic fundamentalists who may want to further their ideological agenda by staging terror attacks.

Speaking in Beijing, Robert Mueller didn't elaborate on whether new terrorist groups had been identified or whether there was any sign of al-Qaida activity in China. While China isn't known to have been targeted by international terrorist groups, Mueller cautioned against complacency.

 

"Just because you have not seen substantial terrorist attacks in China does not mean that there could not be one in the future or in other countries in Asia," he said.

 

Beijing has long contended that its predominantly Muslim Xinjiang region in the northwest has been a breeding ground for terrorists and violent separatists, although officials have provided little evidence. However, the Federal Bureau of Investigations director said terrorists included a "wide variety of individuals who may, to a greater or lesser degree, subscribe to extremist Islamic fundamentalism.

 

"There certainly are individuals in China who could be described as having that same mindset as well as that desire to utilize terrorist acts to further their agenda," Mueller told reporters at a news conference.

 

Helledussen ! Federal Bureau of Islamisation (FBI) advarer Kina mot muslimsk terror. Kina har bekjempet muslimsk terror og separatisme  i Xinjiang i årevis før 11 september. USA har på sin side fortsatt å støtte denne terroren og separatismen også etter 11 september, bl a ved å nekte å utlevere til Kina uighurer som sloss sammen med At qaida  i Afghanistan og som ble tatt til fange av amerikanerne.

 

China vows more strikes against terrorism

China Daily Updated: 2004-06-11 00:48

China is strengthening its will against terrorism, following a shocking attack in Afghanistan Thursday that left 11 Chinese railway workers dead and 4 injured.

 

"We will not surrender to terrorism in any form," Chinese Foreign Ministry spokesman Liu Jianchao told a news briefing in Beijing Thursday. China will continue to participate in the reconstruction process of Afghanistan, he said…..

 

Bra at Kina ikke vil følge Vestens eksempel og kapitulere for islam.

 

….China is treating the incident as a terrorist attack, Liu said. Adding that various parties, especially Afghanistan, should attach it great importance. China has been a target and victim of terrorism for a long time, and that's why China supports the campaigns against terrorism in all forms, Liu noted, expressing the hope that the international community will continue effective strikes against terrorism.

 

Det er vel og bra alt sammen, mens Kinas troverdighet i kamp mot terror ville vært enda store om de hadde brutt sine tradisjonelt nære og gode forbindelser med Pakistan, verdens største terrororganisasjon.

 

Explosions in Xinjiang

South Asia Analysis Group 27 January 2005

The " China Daily" reported on January 22, 2005, that 13 persons were killed   and 18 others injured in two separate explosions in  China's Xinjiang Uygur Autonomous Region coinciding with  the Eid-al-Adha religious festival.

 

In the first incident,  nine passengers were  killed  instantaneously and two others died subsequently following an explosion on January 20, 2005, in a mini-bus carrying 18 persons   at an overpass called Dushanzi in Kuitun, in the Yili Kazahk Autonomous Prefecture. The place where the explosion took place is about 200 kms from the Kazakh border. Most of the victims were reportedly ethnic minorities (Uighurs?) and not Han Chinese.

 

Liu Yaohua, head of the Public Security Department of the Autonomous Region, was quoted as saying that 19 people were on the bus. A man and a woman got off during the trip, while a man in his 40s, carrying a black canvas bag, got in when the bus approached the overpass. The blast took place at the right rear-end of the bus.

 

The official Hsinhua news agency    reported that "explosive material" was responsible for the blast. It quoted Liu Yaohua as saying it was  difficult to determine what explosive material was used, and how it was detonated. He added, however, that it was a "man-made" explosion, without saying whether it was caused by an improvised explosive device assembled with a criminal intent.

 

Muslimsk terror mot Kina og kinesere finner også sted utenfor Kinas grenser. I juni 2004 ble 11 kinesiske anleggsarbeidere drept og 5 såret i Afghanistan, da leiren deres ble angrepet av Taliban / Al Qaida  terrorister. Kineserne var i Afghanistan for å hjelpe til med veibygging. Det var et av de blodigste angrepene på sivile utlendinger siden Talibans fall. På bildet undersøker afghansk politimann åstedet der 11 kinesiske anleggsarbeiderne som ble myrdet i Allahs navn.

 

Kinesisk blod er like rødt og like dyrebart som norsk, men i norske medier fikk mordene på 11 sivile kinesere mye mindre oppmerksomhet enn et angrep på et militært kjøretøy hvor en nordmann i uniform ble drept. Det er kanskje ikke så rart, det er litt verre å skylde på ”korstogene”, ”kolonifortid”, ”kapitalisme” og ”amerikansk imperialisme” når det er kinesere det går ut over, enn når ofrene er amerikanske, spanske eller norske. Denne episoden illustrerer imidlertid hvor UNIVERSELL konflikten er mellom den muslimske og den siviliserte verden. Det gjelder det imidlertid for enhver pris å skjule for  norske medieredaksjoner og det politisk korrekte Norges terror-”ekspertise”.

 

Angrepet på de kinesiske anleggsarbeiderne i Afghanistan er imidlertid ikke det eneste i sitt slag. I mai 2004 ble tre kinesiske ingeniører drept og 10 skadet av en bilbombe i den pakistanske havnebyen Gwadar, nær grensen til Iran. Kineserne var der for å bistå med utbygging av havneanlegget i byen. Det er også avslørt planer om terrorangrep mot Kinas ambassader i noen av de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia. Spesielt er Kirgisien nevnt i den forbindelse.

 

Islam viser tenner i Kina

Den 8. november postet islamske nettsteder en 32 minutter lang video som viste muslimske terrorister som trener i Xinjiang-provinsen i det vestlige Kina, I videoen ble Xinjiang omtalt som Øst-Turkestan. Filmen begynner med en rulletekst som omhandler hvordan islam kom til det vestlige Kina, områdets geografi og demografi og historien om muslimene i Kina i moderne tid. Dernest omtales opprettelsen av det islamske partiet i Xinjiang og det illustreres hvordan medlemmer i dette partiet deltar i produksjonen av bomber og håndgranater.

 

Filmen has også med en oppfordring fra to maskerte mujahedins til muslimene i Xinjiang om å engasjere seg i hellig krig (jihad) for å opprette en islamsk stat i Xinjiang.

 

Og dette er det de islamofile spyttslikkerne i norske medier og blant norske politikere kaller en nasjonal ”frigjøringskamp” for uighurene. Det gjorde de med de muslimske separatistene, terroristene og barnemorderne i Tsjetsjenia også, men den myten ble noe vanskeligere å holde ved like da russerne vasset i døde ARABERE etter Beslan.

 

Nå er det vel all mulig grunn til å regne med at Xinjiang vil forbli en del av den siviliserte (ikke-muslimske) verden atskillig lenger enn hva som er tilfelle for Norge og det øvrige Vest-Europa sin del. I de kinesiske kommunistene har muslimene funnet en motstander som ikke gir ved dørene. Kina er faktisk omtrent det eneste sted i verden hvor islam synes å være på vikende front.

 

Kilde:

Video of Mujahideen Training and Operating in China ("Eastern Turkestan") on Islamist Website

MEMRI 10 November 2006 via JihadWatch

 

Mens Europa islamiseres blir Kina kristnet

 

Ved inngangen til det 21 århundre blir Europa islamisert, mens Kina er i ferd med å kristnes. ”Dette beviser”, skriver The Brussels Journal, ”at hvis Gud eksisterer må han ha sans for humor”. Buddhisme og Taoisme er fremdeles de største religionene i Kina, men de offentlig registrerte kirkene har 35 millioner medlemmer. I tillegg estimeres det at undergrunnsmenighetene har ca 80 millioner tilhengere, ca 12 millioner av dem katolikker, resten protestanter.

I en skjønnhetssalong i Peking forklarer den omvendte Xun Jinzhen hvorfor kristendom er blitt så populær. ”Det er svært få av oss som regner kommunismen som en tro, så de har en tomhet i hjertene.” Blant de kineserne som er blitt kristne er det også en del kjente skikkelser fra demokratibevegelsen i 1989. Han Dong-fan mener at mennesket trenger et åndelig innhold i sine liv.

”Vi vil ikke tro at vi kommer ingensteds fra og ikke går noen steder. I Kina har vi tradisjonelt vært buddhister. Vi var egentlig dypt religiøse, men kommunismen ødela alt. Da kommunismen ble så korrumpert og sviktet alle trengte folk fremdeles noe å tro på. Det tror jeg er grunnen til kristendommens fremgang i Kina.”

Bildet til venstre: I Saudi-Arabia og diverse andre muslimske land ville et syn som dette vært et sted mellom utenkelig og oppsiktsvekkende. Det er det derimot ikke Shanghai, hvor denne kirken ligger. På tross av dette, når vestlige politikere besøker muslimske land snakker de sjelden eller aldri om de redselsfulle forfølgelsene av kristne i disse landene. Men når Kjell Magne BondeSVIK besøkte Kina kaller han det religiøs forfølgelse når Kina forsvarer seg mot muslimsk terrorisme.

I sine kommentarer til kristendommens og islams fremgang i henholdsvis Kina og Europa peker The Brussels Journal på at den kapitalistiske økonomien i Kina og Sør-Korea går så det suser på samme tid som kristendom har fremgang i Kina og Korea. Samtidig er kristendom på retrett for islam i Europa, og det kontinentet opplever økonomisk tilbakegang. Koreanske og kinesiske studenter av klassisk europeisk musikk spiller Beethoven, Bach og Mozart, mens vestlig ungdom lytter til rap og arabisk musikk ved såkalte islamske ”kulturfestivaler”. Vil dynamikken i individualismen blomstre i Kina, samtidig som den kveles i Europa hvor den en gang blomstret, spør The Brussels Journal?

Nå er vel det kanskje å trekke det litt langt, i hvert fall foreløpig. og særlig å gi kristendommen all ære for dette. Selv om man regner med de såkalte undergrunnsmenighetene er det fortsart godt under 10 % av Kinas befolkning som er kristne. Likevel kan det være på sin plass å minne om hva som ble skrevet om Kina i en artikkel i FOMIs medlemsblad nr 20, utgitt i mai 2005 (Sitat):

”Om 100 år kan halvmånens barbariske mørke har senket seg over store deler av Europa og europeisk sivilisasjon og kultur kan langt på vei være utryddet på vårt kontinent. Da vil den kanskje leve videre her i hjertet av Sentral-Asia.” (Sitat slutt)

Vi kan nok en gang konstatere at utviklingen i ettertid synes å gi FOMI rett - både på godt og vondt.

Kilde:

The Outcome of Two Cultural Revolutions: While China Turns Christian, Europe Turns Muslim

The Brussels Journal 14 November 2006

 

Uhellig allianse mellom Kina og islam

 

I en årrekke har Kina bekjempet muslimsk separatisme og terrorisme i Xinjiang-provinsen i vest, en strategisk meget viktig provins for Kina. På denne bakgrunn kan det synes noe merkelig at det åpenbart eksisterer en form for allianse mellom Kina og Iran, Syria og Hizbollah. Krigen i Libanon sommeren 2006 brakte denne alliansen klart for en dag, ikke minst når det viste seg at Hizbollah disponerte sjømålsraketter av kinesisk design. Hvorfor allierer Kina seg med islam på den geopolitiske arena, samtidig som de har et muslimsk opprør å hanskes med på hjemmebane?

 

En mulig forklaring kan være at både Iran og Hizbollah er shia-islam, mens opprøret i Xinjiang hører til Saudi-Arabia - Pakistan - al Qaida aksen, dvs det er sunni-islam. Dette kan nok være noe av forklaringen, men det kan se ut som om alliansen mellom Kina og islam stikker dypere enn bare en form for splitt og hersk fra Kina sin side overfor islam.

 

Bloggen China Confidential hevder at det er snakk om en langsiktig strategisk allianse mellom Kina og islam, både sunni- og shia-islam. Kineserne sin strategi skal gå ut på å kjøpe seg fred med islam på hjemmebane ved å støtte muslimske opprørs- og terroristgrupper andre steder i verden. Hvis dette er riktig må det muslimske opprøret i Xinjiang være mer alvorlig enn hva man så langt har fått inntrykk av. Basert på det som er kjent om dette opprøret har det virket som noe som var brysomt for Kina, men heller ikke mer, ikke noen reell trussel mot kinesernes kontroll av Xinjiang. Hvis det var tilfelle skulle det ikke være noen grunn for at Kina nærmest ble presset til å levere avanserte våpen til Hizbollah via Iran og Syria.

 

Hvis det er riktig er det også meget illevarslende først og fremst for Israel og USA. For Vest-Europa spiller det liten rolle, det kontinentet faller til islam uansett og i den prosessen gjør ikke Kina noe særlig fra eller til. For USA og Israel betyr det at de står overfor en tøffere militær utfordring fra en islamsk-kinesisk akse enn bare fra en tildels splittet muslimsk verden.

 

Det er heller ikke spesielt gode nyheter for India. Indias arvefiende, Pakistan, har tradisjonelt hatt gode forbindelser med Kina. Etter 11 september kunne det se ut som om forholdet mellom Kina og Pakistan var i ferd med å kjølne, og forbindelsene mellom India og Kina var i ferd med å forbedre seg. Det ville da også være naturlig. Verken indere eller kineserne er idioter, de er nok begge klar over at det India slåss mot i Kashmir er det samme som Kina slåss mot i Xinjiang. Hvis Kina nå vil kjøpe seg fred med islam i Xinjiang ved å støtte muslimsk terror andre steder er det dårlig nytt for India.

 

En joker i dette spillet er Russland. De synes å spille noe av det samme spillet som Kina i den forstand at de leverer våpen til Iran og Syria, våpen som finner veien videre til Hizbollah og blir brukt mot Israel. Har russerne en tilsvarende plan om å kjøpe seg fred med islam i Tsjetsjenia ved å støtte muslimsk terror andre steder? Det er selvsagt mulig, men at russerne skulle være så naive synes noe underlig.

 

Det ultimate mareritt for USA og Israel ville være om de sto overfor en russisk-kinesisk-islamsk allianse, hvor det islamske elementet også selvsagt omfatter Eurabia (det islamiserte Europa). I følge China Confidential er arkitekten bak den kinesiske alliansen med islam  Liu Yazhou, en meget innflytelsesrik general i det kinesiske flyvåpen, og forfatter av en rekke bøker om strategi og internasjonal politikk. Han beskrives som nasjonalist og en ”hardliner” overfor USA og Japan. Han skal angivelig også ha gode kontakter med Nord-Korea.

 

China Forging Strategic Ties to Radical Islam

China Confidential 18 July 2006 via Western Resistance

 

Uro blant muslimske Hui-kinesere i det sentrale Kina

 

Nå er som nevnt ikke uighurene den eneste muslimske gruppen i Kina. De er ikke en gang den største. Den største gruppen er Hui-kinesere. Disse er bosatt spredt over de sentrale deler av Kina, men med et tyngdepunkt i Henan-provinsen. Også disse er årsak til uro, men her dreier det seg ikke om opprør og separatisme som for uighurene sin del. Fra tid til annen rapporteres det imidlertid om sammenstøt mellom muslimske Hui-kinesere og ikke-muslimske Han-kinesere. I oktober 2004 ble 150 mennesker drept i slike sammenstøt og myndighetene måtte innføre unntakstilstand. Slike sammenstøt begynner gjerne med en krangel mellom en muslim og en ikke-muslim. Begge tilkaller forsterkninger, og før man vet ordet av det er det omfattende gateslagsmål, og politiet må rykke ut med vannkanoner for å kjølne gemytter.

 

At muslimer tilkaller forsterkninger når de kommer i krangel med ikke-muslimer er et velkjent fenomen også fra Norge og andre vestlige land. Til forskjell fra nordmenn og andre vesteuropeere svarer imidlertid ikke-muslimske Han-kinesere med samme mynt, og etter som de er i flertall er det som regel muslimene som får bank.  Noen av disse sammenstøtene har også angivelig utviklet seg til plyndring av boligkvartaler. Hva som måtte finne sted av slike episoder hører vi ikke nødvendigvis så mye om, men 31 oktober 2004 hadde New York Times en reportasje om dette:

 

Ethnic Clashes Erupt in China, Leaving 150 Dead

NY Times via APS Forum 31 October 2004

Violent clashes between members of the Muslim Hui ethnic group and the majority Han group left nearly 150 people dead and forced authorities to declare martial law in a section of Henan Province in central China (ref kartet nedenfor til venstre), journalists and witnesses in the region said today. The fighting flared late last week and continued into the weekend after a Hui taxi driver fatally struck a 6-year-old Han girl, prompting recriminations between different ethnic groups in neighboring villages, these people said.

One person who was briefed on the incident by the police said that 148 people had been killed, including 18 police officers sent to quell the violence. Chinese media have reported nothing about unrest in Henan. But a news blackout would not be unusual, as propaganda authorities routinely suppress information about ethnic tensions.

 

Although most Chinese belong to the dominant Han ethnic group, the country has 55 other groups, including several Muslim minorities and others who have ties to Tibet, Southeast Asia, Korea and Mongolia. Ethnic Muslim Uighurs in China's northwestern region of Xinjiang have led sporadic uprisings against Chinese rule and authorities maintain a heavy police presence there to prevent an Islamic insurgency. Hui Muslims, scattered in several provinces in the central and Western part of the country, are more integrated and generally are not considered a threat to social stability.

 

But outbreaks of Hui unrest were not uncommon in the 1980's and tensions can bubble to the surface after even minor provocations. Many Hui areas remain economically impoverished despite rapid economic growth in China's urban and coastal regions, and some members of minority groups say the Han-dominated government does little to steer prosperity to them.

 

Friday's road accident set off large-scale fighting after relatives, friends and fellow villagers of the young victim, most of them Han, traveled to the taxi driver's village, home mainly to Hui, to demand compensation. The rival villagers failed to settle their dispute, which quickly grew to involve thousands of people in Zhongmou County, located between the cities of Zhengzhou and Kaifeng, according to two accounts of the incident.

 

Local police failed to contain the unrest and authorities deployed the quasi-military People's Armed Police to restore order. Martial law was declared over the weekend, people in the area said, adding that the situation has since stabilized. One person briefed about the clashes said that authorities may have been particularly alarmed after police stopped a 17-truck convoy carrying Hui men to the area from other counties and provinces as it passed through Qi County, near Zhongmou. Road blocks were set up on major roads in the area and some bus services were halted.

 

The incident suggests that word of the violence may have spread through a network of Hui and perhaps other Muslim groups and that mutual support among them is relatively strong. But the details were sketchy and difficult to confirm. A police officer who answered the phone in the Zhongmou County public security office tonight declined to comment on the matter.

 

Det som gjør denne episoden spesiell er at det ikke dreier seg om muslimer som er uighurer, fra det Xinkiang provinsen i det  vestlige Kina. Det er muslimer fra en helt annen etnisk gruppe som her er årsaken til urolighetene. Det illustrerer egentlig bare at når uighurenes opprør beskrives som etnisk og nasjonalistisk er det like langt fra sannheten som når man prøver å gjøre noe tilsvarende med tsjetsjenerne. Tsjetsjenere, uighurer eller hui-kineserne er av underordnet betydning, de er alle muslimer og kan ikke leve i fred med ikke-muslimske nasbofolk.

 

Terrortrusselen mot OL i Beijing

 

Muslimsk terrorisme i Kina er noe vi i Vesten hører forholdsvis lite om. Enten det nå dreier seg om arrestasjoner av terrorceller som planlegger angrep eller faktisk gjennomførte terroraksjoner når det sjelden frem til og blir omtalt i vestlige medier. Det er nok minst to grunner til det. For det første synes vestlige medier å interessere seg forholdsvis lite for muslimsk terror hvis ofrene er gule eller brune ikke-muslimer, eksempelvis indiske, thailandske eller filippinske. Det er kanskje ikke så rart, det er liksom litt verre å bortforklare og unnskylde muslimsk terror mot disse folkene med korstog og kolonifortid som man typisk gjør når ofrene er noe så avskyelig som hvite kristne/avkristnede europeere eller amerikanere.

 

For Kina sin del gjør også et annet forhold seg gjeldende, et forhold som bidrar til at vi hører lite eller ingenting om muslimsk terrorisme i Kina. Det er et forhold som kinesiske myndigheter selv må bære ansvaret for. Det er ganske enkelt det faktum at i likhet med de aller fleste andre autoritære regimer liker man ikke nyheter som kan bidra til å skape det inntrykk at myndighetene ikke har situasjonen i landet under kontroll, og terroraksjoner må vel kunne sies å bidra til et slikt inntrykk. Kinesiske myndigheter legger nok derfor også til dels lokk på nyheter som måtte ha å gjøre med muslimsk terrorisme i landet.

 

Men noen ganger finner man det tydeligvis hensiktsmessig å lette litt på dette lokket. Et eksempel på det fikk man under noe som omtales som en politikonferanse i Beijing 9 mars 2008. Her fremkom det at den 27 januar 2008 hadde kinesisk politi slått til mot en muslimsk terrorcelle i Urumqi , hovedstaden i Xinjiang-provinsen i det vestlige Kina, og også det tradisjonelle sentrum for muslimsk separatisme og terrorisme i Kina. To terrorister var blitt drept i aksjonen og man kan vel av det slutte at de må ha satt seg til motverge mot å bli arrestert. Gruppen hadde i følge kinesiske myndigheter planer om terrorangrep mot sommerens OL i Beijing.

 

I tillegg til opprullingen i Urumqi 27 januar fant det tydeligvis også sted en dramatisk episode i luftrommet over der sentrale Kina fredag 7 mars 2008. Muslimske terrorister forsøkte da å styrte et passasjerfly på vei fra Urumqi til Peking. Detaljene er sparsomme, men det man kan trekke ut synes å være at de forsøkte å begå sabotasje ombord, sabotasje som hvis den hadde lykkes ville ha medført at flyet hadde styrtet.

 

Det dreier seg i så fall om en slags kinesisk kopi av vår hjemlige økse-imam fra Kato-Air flighten mellom Narvik og Bodø. I stedet for å gå løs på pilotene med øks kan det imidlertid synes som om sabotørene forsøkte å starte en brann på toalettet. Resolutt opptreden fra mannskapet sin side forhindret imidlertid en katastrofe. De klarte etter alt å dømme å slukke brannen i tide, og nødlande flyet i Lanzhou i Gansu-provinsen. Minst to personer ble pågrepet av kinesisk politi da flyet landet.

 

Når det gjelder avsløringen av terrorplanene mot OL 27 januar skal de arresterte for øvrig være både uighurer, dvs lokale muslimer fra Xinjiang-provinsen, og tilreisende, angivelig fra Pakistan og/eller Afghanistan. Dette plasserer de muslimske separatistene i Xinjiang solid i den samme globale jihad som al Qaida. Eller i klartspråk:

 

Det kineserne slåss mot i Xinjiang er det samme som drepte 3000 sivile amerikanere 11 september 2001.

 

I klartspråk betyr det også den såkalte Rafto-prisen som en patetisk bande norsk islamofil ormeyngel deler ut årlig i 2004 gikk til en muslimsk terrororganisasjon, den såkalte ”frigjøringsbevegelsen” for Øst-Turkestan. Dens mål er å løsrive Xinjiang fra resten av Kina og opprette en egen muslimsk stat med sharia og all annen djevelskap som følger med, noe flagget til venstre med all ønskelig tydelighet skulle illustrere.

 

Sjansene for at Xinjiang skal ende som et sharia-styrt helvete er vel imidlertid like små som sjansene for at Norge og andre vestlige land IKKE skal bli det, dvs for alle praktiske formål null. Kineserne er ikke forgiftet av selvhat, selvforakt og pervertert toleranse og humanisme som Vesten er. Kina er et av de ytterst få land i verden hvor islam er på defensiven og synes å tape terreng.

 

Avslutningsvis kan det kanskje være verdt å minne om at i tillegg til de muslimske uighurene i Xinjiang-provinsen er det et folk til innen Kinas grenser som kjemper for i det minste økt indre selvstyre og kanskje også løsrivelse. Det er selvsagt tibetanerne. Men ingen frykter terror fra dem i forbindelse med OL i Beijing, de er nemlig ikke muslimer, men buddhister. Selvsagt benytter de den anledningen OL gir dem til å sette søkelyset på sin situasjon. Det skulle bare mangle at de ikke skulle gjøre det, men de gjør det altså gjennom demonstrasjoner og på annet fredelig og ikke-voldelig vis.

 

Kilder:

- OL-terrorister drept i Kina

Nettavisen 9 mars:2008

 

China says militant plots foiled

BBC 9 March 2008

 

China foils attack on passenger plane

China:Daily 9 March 2008

 

KAMPEN OM ”THE HEARTS AND MINDS”

 

Det påstås at under kulturrevolusjonen i Kina ble moskeer omgjort til grisefarmer, og imamer ble tvunget til å arbeide som svinerøktere. Om det er riktig eller ikke er vanskelig å vite med sikkerhet. Uansett, slike metoder brukes nok ikke lenger for å bekjempe islam i det kommunistiske Kina. I dag er de avløst av andre og mer sofistikerte, men ikke mindre virkningsfulle metoder.

 

Situasjonsrapporter

 

Den 1 mai 2004 har avisen The Globe & Mail en reportasje fra Kashgar i Xinjiang-provinsen i det vestlige Kina. Byen ligger i hva som må sies å være hjertet av det muslimske Kina. Men som det fremgår av reportasjen er islam på defensiven og på retrett. Myndighetenes tiltak for å begrense og bekjempe djevelskapen ser ut til å virke. Reportasjen er riktignok litt forgiftet av politisk korrekthet med å synes synd på disse staaaaakars muslimene som har det SÅ fryktelig under kommunismen, men den gir likevel en nyttig innsikt i hvordan islam bekjempes, tilsynelatende med suksess, i en del av verden vi ellers hører lite fra. 

 

Islam on the ropes - Remote Xinjiang's one-rebellious Muslims now live in fear

The Globe & Mail 1 May 2004 via The AntiJihad Forum

KASHGAR, CHINA -- Under the midday sun, an old man climbs slowly to the roof of his centuries-old Silk Road mosque. Then, standing beside a minaret, he calls the faithful to prayer. But the cry goes almost unheard. Prohibited from using an amplifier, the muezzin is barely audible above a nearby loudspeaker pumping out government propaganda. Here in the heartland of China's Muslims, mosques are usually pad-locked. In the brief time they are open, worshippers must obey a strict set of rules: no criticism of the authorities, no unregistered guests, no contact with foreign organizations, no visitors under 18, no encouragement of veils and mandatory reporting of people's prayers.

 

China is one of the few places where Islam is visibly in retreat. Elsewhere, the world's fastest-growing religion is on the rise, battling mightily against global superpowers. This week alone, Muslim insurgents gave Iraq some of its bloodiest fighting since the fall of Saddam Hussein. Here, however, Islam has collided with the ruthless methods of the world's biggest Communist state -- and the state is winning.

 

In the 1990s, China's Muslim territory, Xinjiang, was restive and erupted in a wave of bombings and violent attacks by groups seeking independence. But today the separatists have been forcibly subdued. Beijing has managed to crush almost all resistance by the eight million Muslim Uighurs who live scattered across this remote desert territory in China's far northwest. Now, the traditional identity of the Muslims is under siege. Their historic streets are being demolished to make room for Chinese shopping malls. Their language and culture are eroding under a tide of newcomers from China's Han majority. Hundreds of mosques still survive, but they are tightly controlled and monitored. Thousands of Muslims have been arrested as suspected terrorists, and hundreds have been executed….

 

Beijing was so disturbed by the violence of the 1990s that it responded with a systematic campaign to quell Muslim agitation with a calculated mix of economic incentives, shrewd diplomatic manoeuvring, and brutal police and military intervention. Its Communist-appointed chairman, Ismail Tiliwaldi, boasts that he now runs the safest region of all. "There was not a single explosion or assassination in Xinjiang last year," he said recently in Beijing. The iron fist that maintains China's grip is visible just outside Kashgar, where long military convoys can be spotted, carrying hundreds of heavily armed soldiers ready for any sign of dissent….

 

Beijing also uses diplomatic lobbying to help keep the Uighurs isolated and, since the Sept. 11 attacks in the United States, has found it easier to portray Uighur separatists as terrorists. It has persuaded Washington to declare one Uighur group a terrorist organization and applied heavy pressure to Kazakhstan and Kyrgyzstan to crack down on Uighur activists. At the same time, Beijing has lashed the region to the Chinese economic growth machine, providing a source of hope for discontented Uighurs. Jobs and education are more plentiful now. Official growth in Xinjiang was 10.8 per cent last year, well above the Chinese average. Even if most of the new money is earned by Han Chinese businessmen and migrants, enough trickles into Uighur hands to convince many that life is getting better.

 

Even so, there is still widespread resentment of Chinese dominance. Beijing's levers of control are everywhere. Uighurs who work as teachers or other public-sector jobs, for example, are prohibited from wearing Islamic beards or veils, carrying the Koran or attending mosques. Female schoolchildren cannot wear the veil…..

 

Her ligger Kina tydeligvis et godt stykke foran de fleste land i Vest-Europa.

 

To have a career as a teacher or bureaucrat, people must give up the Koran and accept Communist indoctrination. But many retreat into a secret world where Islam still rules. University students, barred from attending mosques, pray in seclusion in their dormitory rooms. Mothers often have three or four children, violating the Communist child-control limits. To keep their pregnancies secret, they move back in with their parents.

 

Much of Beijing's growing control, however, is exercised through its cultural and commercial influence. Millions of Han Chinese migrants have flooded into Xinjiang in recent years. A new railway, driven straight as a knife through the vast Taklamakan Desert, reached Kashgar in 1999 and made it even easier for the Chinese to reach the city. Government policies are tilted to favour the new arrivals. The best jobs and university opportunities are reserved for those who speak Chinese, leaving the Uighurs largely on the outside. Most university classes are taught in the Chinese language. Even in Kashgar, an overwhelmingly Uighur city, most street signs and shop signs are written in large Chinese characters, while the Uighur signs are smaller or non-existent.

 

Kashgar's only official bookstore has plenty of Uighur-language texts -- on Buddhism and Confucianism, but not on Islam.

 

Kineserne later til å ha innsett at religion i seg selv er ikke noen trussel, det er bare islam som er det. Men så er da heller ikke islam noen religion, men en blanding av et ekstremt undertrykkende politisk system og en pervers barbarisk kult.

 

On the city streets, when a visitor notices her reading, an old woman quickly hides her a book on Islam. "It's just a storybook," she mumbles.

 

“Slå de vantros hjerter med skrekk” sier Koranen. Her ser det ut som om muslimene har fått en dose av sin egen medisin når de er redde for å bli sett offentlig med islamsk litteratur.

 

The commercial heart of the city is dominated by a huge monument of Mao (one of the few still found in China). (bildet til høyre) Propaganda banners declare that "Xinjiang has been an inseparable part of China since ancient times. The Han people cannot separate themselves from the minorities; the minorities cannot separate themselves from the Han." Every Friday, thousands of Uighurs flock to midday prayers at the 560-year-old Id Kah mosque, which is Kashgar's biggest but most days serves as merely a tourist attraction. These days, it's also hidden behind the steel fences of a massive building site, with the red Chinese flag flying above the giant construction crane. Medieval streets nearby have been demolished, ancient tombs dug up and moved, and hundreds of Muslims forced to relocate to make room for a 55,000-square-metre shopping plaza with almost 3,000 new shops.

 

Nearby billboards carry images of $100 U.S. bills and urge investors to rent space, but local merchants say they cannot afford it, so Chinese businesses are expected to take over. In fact, an artist's depiction of the plaza shows it populated entirely by Han Chinese, with the mosque reduced to a backdrop.

 

Xinjiang's biggest city, Urumqi, is already largely Han. "In 10 years, Kashgar will be like Urumqi," one man says……..

 

As he stares at a belly dancer gyrating to the Venus club's throbbing disco beat, Kuresh laments the shortage of virgins. "Probably I will have to marry a Pakistani girl," he says with a sigh. "The girls there are still keeping the old traditions." As a proud Muslim, he insists on marrying a virgin. Yet he finds it difficult to resist the temptations flooding into China's remote northwest. Like many people, he is alternately shocked and seduced.

 

Det later til kineserne også bruker vestlig kultur i krigen mot islam. Moderne shoppingsentre som fortrenger muslimske gravsteder og disco-musikk har større appell til uighurene enn islam.

 

"When I was young, I never would have dared to enter a nightclub. Even 10 years ago, we would have refused to enter this kind of place. Uighur girls would never have dared to perform in such places, but now they do, and they earn a high income from it." Kashgar, located near the border with Pakistan and Afghanistan, has always been one of China's more isolated places -- a city of veils and mosques, surrounded by harsh deserts and forbidding mountains, with a religion and language that reinforce the sense of separation. In the past decade, however, it has changed so rapidly that the local population suddenly finds itself caught between Islamic morality and China's secular mainstream……

 

Meanwhile, 21-year-old Akbar is nursing a hangover. He was so upset upon discovering his girlfriend of two years wasn't a virgin that he spent all of last night drinking wine. That, too, is a breach of the Koran, but "I'm in such pain," he moans. "I can't marry her, but I still love her." Kuresh says a growing number of women undergo surgery to "restore" their virginity before their wedding nights. Uighur girls, he says, "are much different from a few years ago, but they still know that they will be driven out of their home by their bridegroom if he discovers that they are not a virgin."

 

Om disse operasjonene betales av det offentlige sier reportasjen ingen verdens ting om. I et land hvor helsevesenet er sosialisert er vel ikke det så utenkelig. Det er i alle fall et tilbud om dette til jenter som trenger det, selv om de eventuelt må betale for det selv.

 

He lost his own girlfriend of three years, who was ethnic Chinese, because their parents objected. When someone spotted them at a disco, the girl's father kicked her so hard she wound up in the hospital. "I miss her," Kuresh says, "but we have to accept reality."

 

En kinesisk far som sparket datteren så hun havnet på sykehus fordi hun var sammen med en muslim ! Nå er vel kanskje ikke det måten å gjøre det på, men antakelig burde datteren takke sin far. At ikke-muslimske kvinner gifter seg med muslimer har ekstremt alvorlige konsekvenser. Det betyr at barna blir født som muslimer. De blir født i et fengsel hvor det er dødsstraff for fluktforsøk, etter som islam forkynner og praktiserer dødsstraff for frafall. Barnebarna til denne navnløse kinesiske faren bør i hvert fall takke ham for at de ikke ble født i dette fengselet.

 

This culture clash is epitomized by the story of the most famous of all Kashgar women, known as the Fragrant Concubine. She lived in the 18th century and was so beautiful that Emperor Qianlong ordered her brought to Beijing wrapped like a piece of porcelain. She was installed in the Forbidden City and spent the rest of her life there.

 

Bildet til venstre: Moskeen ”Den duftende konkubine” kvinnen fra Kashgar som i det 18 århundre ble bortført til Beijing.

 

Vi tar også med et lite utklipp fra en reisedagbok fra en turist som reise rundt i denne del av verden og bl a besøkte Pakistan og Kashgar i Xinjiang.

 

Kashgar, Xinjiang Province, China

The most important thing to know, first, about Kashgar is its vivid contrast to Pakistan. Where Pakistan is brown and gray, Kashgar is green and pink — a succulent watermelon on the edge of nowhere. And there were women! And, even though we were still in the Islamic world, the women had legs and hair and rode bicycles and smiled.

 

Vel når det var kvinner i Kashgar som smilte og lo var det ikke fordi han var i den såkalte islamske verden, men på tross av det. Hvorvidt Kashgar kan sies å tilhøre den islamske verden kan for øvrig diskuteres. Det er ett av de få steder i verden hvor islam er på defensiven og taper terreng. En kombinasjon av kommunistisk jerngrep og vestlig kultur synes å virke. Om 100 år, når halvmånens barbariske mørke har senket seg over Europa og europeisk sivilisasjon og kultur er utryddet på vårt kontinent vil den kanskje leve videre her i hjertet av Sentral-Asia. Uighur-kvinnen på bildet til høyre mangler omtrent bare cowboy-hatten, og bildet kunne vært fra Texas.

 

CHINA: What you can't do in a mosque

Soldiers of Hindutva 18 October 2004

By Igor Rotar, Central Asia Correspondent, Forum 18 News Service, and Magda Hornemann, Forum 18 News Service

 

In Xinjiang region, Forum 18 News Service has seen an instructional display outlining banned activities. Such instructional displays are normally hidden from the public, and are thought to apply in mosques throughout China. Among banned activities are: teaching religion "privately"; allowing children under 18 to attend a mosque; allowing Islam to influence family life and birth planning behaviour; propaganda associated with terrorism and separatism; religious professionals acquiring large sums of money; the declaration of "holy war" (jihad); and promoting "superstitious thoughts".

 

18 års aldergrense for islam høres ikke så dumt ut. Det er jo det vi har som aldergrense på de mest bloddryppende svineri som vises på norske kinoer.

 

These displays are not compulsory in non-Muslim places of worship and Forum 18 found no such displays in Xinjiang's two Orthodox churches. Also, the mosque's "democratic management committee" must conduct regular sessions propounding legal regulations and party policies. Such party-appointed committees oversee activities in places of worship and are also known to exist in Tibetan Buddhist temples.

 

On 21 September, Forum 18 News Service studied a display that the authorities have ordered local imam Musu Ma to hang in his office in the Dungan mosque in the town of Burqin, 100 kilometres (60 miles) west of the district centre of Altai [Altay], in the far north of China's north-western Xinjiang-Uighur autonomous region. The display – believed to be typical of those required by the authorities in mosque offices and normally hidden from public view – spells out what the authorities will not allow in a mosque, including teaching religion "privately", allowing children under 18 to attend and allowing Islam to influence behaviour in the areas of family life and birth planning.

 

The Dungan mosque serves mainly members not of the Uighur population (the largest Muslim community in Xinjiang) - or at least the majority of worshippers are not Uighurs. Most of the Muslims who attend, according to the display, are Huis - Muslims of Han Chinese ethnicity - and Dongxiang. Musu Ma reported that similar displays hang in the offices of virtually all the imams of Xinjiang's mosques. Such displays are known to exist in Hui mosques in Beijing and elsewhere in China, while places of worship of other ethnic minority faiths – especially Tibetan Buddhist temples – are believed to have similar displays.

 

At the top of the Chinese-language display at the Dungan mosque are photographs of the mosque leaders while underneath are photographs of officials of the mosque management committee.

 

The display is divided into sections setting out the restrictions on the mosque's activity. The top right hand section lists the five items that should not be brought into the mosque, including personal and family disputes; disputes over marriage and birth planning; youths under the age of 18; and statements and "illegal propaganda materials" associated with the "three forces" of terrorism, "splittism" (the official term for separatism) and extremism.

 

Forbud mot å bringe “familesaker” inn i moskeer er nok heller ikke så dumt, det gjør det atskillig vanskeligere å tvangsgifte noen.

 

The display sets out the prohibition on religious professionals acquiring large sums of money and material goods for presiding over weddings, funerals and other ceremonies. It also warns against performing the reading of the "Nikha" (the Muslim marriage contract) to couples who have yet to receive marriage certificates from the state authorities.

 

In addition to the other prohibitions, one section lists a further ten items that must be resolutely cracked down. These include the propagation of ethnic separatism, the declaration of "holy war" (jihad) and inciting religious fanaticism; using religion to intervene in administrative, judicial, education, marriage, and birth planning matters; using religion to promote reactionary views such as "pan-Islamism" and "pan-Turkism"; holding "private" religious classes and acquiring "private" students in religious venues and by religious professionals; and promoting "superstitious thoughts".

 

Also required, according to the display, is that the mosque's "democratic management committee" (DMC) should conduct regular sessions for religious professionals and lay persons propounding legal regulations and party policies. Such committees are party-appointed bodies that oversee what goes on in each religious venue.

 

Similar "democratic management committees" are known to exist in Tibetan Buddhist temples. The International Campaign for Tibet reported that they have been set up "in all monasteries and nunneries" in Tibet to implement Party policies and regulations. "DMCs act as the eyes and ears of the Party in monasteries and nunneries," it reported. "In conjunction with ad hoc government 'work teams', DMCs search for suspected dissidents in monasteries and nunneries. A number of monks and nuns have been expelled from their institutions and even arrested on the recommendation of their DMC."

 

Forum 18 notes that national-religious committees, which form part of the administration of every city, at least in areas of China with large ethnic minority populations, also maintain control over the lives of believers. Communities may only function once they have registered with the national-religious committee, and their leaders have to be drawn from people whose candidacy has been approved by the authorities. The leaders of all religious communities have to attend meetings of the national-religious committees. At the meetings, officials explain to leaders of religious communities what policy they should pursue with believers (see F18 News 20 September 2004 http://www.forum18.org/Archive.php?article_id=414  ).

 

The display also requires all religious venues to display land certificates, building certificates, imam qualification certificates, operating permit, joint management contract, and the appointment certificate of the head of the religious venue.

 

Musu Ma told Forum 18 that the mosque can conduct marriage ceremonies and celebrations of childbirth only with the specific permission of the authorities. He also emphasised that the authorities do not prevent children from being circumcised.

 

Forum 18 saw posters in mosques in Kashgar (southern Xinjiang) in 2003 stating that underage children were not allowed to attend mosque, but did not see such posters this September in the cities of northern and central Xinjiang. Believers who preferred not to be named told Forum 18 that such posters are not generally hung at mosque entrances, but usually there are displays in the imams' offices containing detailed instructions from the authorities, which will only be shown to foreigners with the utmost reluctance.

 

Interestingly, such displays are not compulsory in non-Muslim places of worship. For example, Forum 18 found no such displays in Xinjiang's two Orthodox churches, in the towns of Ghulja (Yining), capital of Ili-Kazakh autonomous prefecture, or Urumqi [Ürümqi].

 

China Muslims face haj restrictions

Ajjazeera 29 October 2004

Police in China's Xinjiang region are restricting Muslim Uyghurs from undertaking the annual pilgrimage to Makka out of apparent concern about religious extremism, a German-based Muslim group said. Police in Xinjiang have refused to issue travel documents to Uyghurs seeking to visit  Saudi Arabia for the pilgrimage, Dilxat Raxit, spokesman for the World Uyghur Congress said in a statement.

 

Travel documents were also being refused to Uyghurs applying to go abroad to visit relatives and friends, he said. Local governments in Xinjiang were further "educating" religious followers on China's religious policy in a video entitled "The Propaganda Plan on the Pilgrimage Policy", the statement said.

 

Pilgrims who are approved to go, need to obtain the necessary paperwork from their local county and township government offices, as well as from religious authorities. "We strongly condemn the Chinese government, which has thoroughly restricted Uyghur Muslims from going to worship in Makka or attending other legitimate overseas religious activities," Raxit said.

 

In recent days up to 43 Muslim pilgrims have been detained in Artux and Akto, cities near Kashgar, after preparing for pilgrimages, the group said.

 

Kommentarer

 

For et Vest-Europa som er i ferd med å falle til islam er det mye å lære av Kina, ikke minst for de land som det fortsatt kan være håp om å redde. I et innlegg på The AntiJihad Forum skriver Migdal, leder for AntiJihad Australia følgende:

 

China's history and the fight against Islam

The AntiJihad Forum 26 November 2004

During the 12th century, which in the history of China is known as the Northern Song period, China was threatened by the Tartars (most of whom were actually Muslims). In this period of time, great men were given by Providence (or should I say Heaven). These men have stories and classics dedicated to their account based on their fight against these Islamics. There were men such as General Yue Fei and the many famous heroes of the renowened Water Margin (108 in all, to be precise). They could really put a hole into the Islamics, but the unfortunate thing was, that corrupt ministers surrounding the Emperor sabotaged their efforts, and hence most ended up dead on false charges and others were forced to give up their positions. However, their legacy as both heroes in the fight against Islamicists and as martial artists resounds through history.

 

This was not the only time that China had this problem. During the Ching period in the 17th century, a Chinese Muslim rebelled against the Emperor and sought to establish an Islamic kingdom in Xinjiang province (sounds familiar, doesn't it?). Praise be to Heaven, that the Emperor at the time was not going to take it lying down, and crushed the rebellion as quick as possible.

 

Today we have history repeating itself. China, due to their bad experience with the Muslims, clamp down on their activities quick smart, and aredoing an efficient job at it.

 

The West could learn from China in how to handle the Muslims. However, those who have the courage to combat Islamic influence in public, are often sabotaged by traitors in high places, who want their own personal gain. Just like Yue Fei and many of the heroes of the Water Margin, they get betrayed by their nation.

 

Isn't it about time we woke up and learnt from history?

 

Hva er det kineserne egentlig gjør som har drevet islam på defensiven, i en tid hvor islam angriper og har fremgang nesten overalt ellers ?

 

For det første er det steinhard kontroll med alt som prekes i moskeene. Politiske spørsmål kan overhodet ikke berøres, og på kontoret til enhver imam er en svær plakat som minner ham om hva han ikke kan berøre i sine prekener. Kinesiske muslimer er også langt på vei avskåret fra kontakt med trosfeller i andre land. Besøk av muslimske ledere fra den islamske verden forekommer riktignok, men overvåkes strengt fra myndighetenes side.

 

Dette er det man kan kalle ”kjeppen”. Men det finnes en ”gulrot” også. Den er kort og godt å fri til den oppvoksende generasjon, og da særlig jentene, med en vestlig livsstil, og de friheter det gir. Den unge muslimsk mann som Globe & Mail intervjuer klager sin nød over at uighur-jentene er ikke hva de var, det er omtrent umulig å finne en uberørt jomfru å gifte seg med, slik han som muslim må kreve av sin kone.

 

Innenfor rammen av et kommunistisk diktatur tilbys unge uighur-kvinner de personlige friheter som vestlige kvinner tar for en selvfølge, dvs valg av utdannelse, yrke og ektemann. Og det ser ut til at de griper disse frihetene begjærlig. Både provinshovedstaden Urumqi og andre større byer i Xinjiang har et blomstrende natteliv med diskotek, nattklubber osv og i motsetning til muslimske innvandrermiljøer i Norge hvor jentene holdes langt unna den slags klarer ikke muslimske foreldre i Xinjiang å holde sine døtre innesperret og tildekket.

 

Bildet til venstre: Fra en nattklubb i Urumqi, provinshovedstaden i Xinjiang. Bemerk innslaget av kvinner av lokalt etnisk opphav.

 

Mens muslimske foreldre i Norge har Bondevik sin velsignelse til å banke døtrene inn i tvangsekteskap tillater ikke myndighetene muslimske foreldre i Xinjiang å gjøre noe tilsvarende. Dermed blir den oppvoksende slekt av mannlige muslimer rett og slett frarøvet sine kvinner, ved at disse gis friheter og valgmuligheter som de mangler både i muslimske land og i muslimske innvandrermiljøer i Vesten.

 

Denne åndelige kampen føres også på andre fronter. Journalisten fra The Globe & Mail besøkte også bokhandlere i Kashgar og fant et rikelig utvalg av religiøse bøker, om buddhisme og taoisme, men ingenting om islam.  Han konstaterte også at folk synes å være redde for å bli sett på gaten eller andre offentlige steder med muslimsk litteratur. Det er selvsagt også forbud mot slør og hijab i skolene, og universitetsstudenter har forbud mot å be i moskeer.

 

Endelig har man også den demografiske fronten. Det er bare ca 9 mill uighurer, de utgjør ca 50% av befolkningen i Xinjiang. Å oversvømme dette fra Kinas folkehav av over 1 mrd mennesker er egentlig en smal sak ved å skape visse insitamenter for folk til å flytte vestover. Et av disse insitamentene er det kvinneoverskudd som skapes som følge av uighur-kvinnenes frigjøring, som gjør dem ”ubrukelige” som ektemaker til muslimske menn. Kinas ettbarnspolitikk håndheves like strengt ovenfor muslimene som ovenfor andre grupper. Dermed får man heller ikke den forskjell i fødselsrate mellom muslimer og ikke-muslimer som er så karakteristisk andre steder. Dette har fått enkelte kristne kretser i Norge til å sutre over påståtte tvangsaborter blant kinesiske muslimer. Tvangsaborter kan selvsagt ikke forsvares, men ellers er ikke ettbarnspolitikken verre for muslimene i Kina enn for andre grupper.

 

Til sammen ser alt dette ut til virke. Den strenge statlige kontrollen med religiøs virksomhet, frieriet til den oppvoksende slekt muslimske kvinner, ikke-muslimsk innvandring  og ettbarnspolitikken gir en utvikling som tilsier at om noen tiår vil uighurene, og med dem islam, være så utblandet og utvannet at opprøret, separatismen og drømmen om en egen muslimsk stat vil dø hen av seg selv.

 

Dette er mulig fordi Kina er et diktatur. Myndighetene har makt til å gjennomføre de tiltak de mener er nødvendige for å beskytte landet mot den verste katastrofe som har rammet menneskeheten av politiske og religiøse bevegelser. I Kina er muslimene fratatt sitt viktigste middel til å ødelegge et demokrati – demokratiet selv.

 

 

KINA I DEN GLOBALE KAMP MELLOM ISLAM OG SIVILISASJON

 

Nettstedet Faithfreedom som drives av ex-muslimer har et debattforum hvor det en god stund har pågått en diskusjon om plasseringen av Kina i den stadig skarpere konfrontasjonen mellom den muslimske og den siviliserte verden.

 

China's role on the anti-Islamic struggle

 

De som poster innlegg her hører til blant verdens mest kunnskapsrike og innsiktsfulle anti-islamister, og er derfor vel verdt å lytte til.

 

Meningene synes å være nokså delte. Noen ser på Kina med stor mistro og mistillit. De hevder at Kina vil gjøre felles sak med islam mot resten av den siviliserte verden. Bakgrunnen for det synet er at de geopolitiske aktører som islam er i konfrontasjon med også er Kinas historiske rivaler, og viser i den forbindelse til Vesten (herunder USA), Russland og India.

 

Andre ser annerledes på det. De hevder at konfrontasjonen mellom islam og Vesten er over allerede, og islam har vunnet, særlig når det gjelder Vest-Europa. Muslimene gnager også på Russland fra sør, på det ikke-muslimske Afrika fra nord, og forskjellen i fødselsrate mellom hinduer og muslimer i India vil sakte, men sikkert, vil gjøre India muslimsk. I dette perspektivet ser man konturene av en islamisert verden hvor det stort sett bare er to øyer av sivilisasjon igjen, nemlig det kommunistiske Kina og det katolske Latin-Amerika. Det er ikke en situasjon Kina er tjent med. Kina er avhengig av oppegående moderne samfunn i andre deler av verden for sin egen del også. Det tilsier at Kina, hvis de forstår sitt eget beste på sikt, bør gjøre felles sak med resten av den siviliserte verden mot islam.

 

Mellom disse to ytterpunktene finnes det selvsagt også en rekke nyanser. Den vanligste oppfatningen er vel kanskje at Kina de nærmeste tiår vil konsentrere seg om å eliminere islam som trussel på hjemmebane. På den internasjonale scene vil de lene seg tilbake og iaktta utviklingen. Hvis islams fremmarsj i andre deler av verden begynner å utgjøre et trussel mot dem selv vil de komme ned fra gjerdet, på den ikke-muslimske siden, ellers vil de forbli på gjerdet.

 

Sistnevnte er vel kanskje den teori som er mest plausibel i øyeblikket. Situasjonen kan imidlertid fort forandre seg. Den neste milepæl i den ca 1400-årige kamp mellom islam og sivilisasjon vil antakelig bli det første muslimske terrorangrep med masseødeleggelsesvåpen. Hva virkningen av det vil bli på opinionen i land hvor opinion betyr noe, og på makthaverne i Kina, er svært vanskelig å forutsi. Det vil antakelig avhenge av om det f eks er et kjemisk angrep hvor antall døde måles i ti- eller høyst hundretusener, eller et kjernefysisk angrep hvor det kan bli snakk om millioner av ofre. Kina selv vil neppe være mål for et slikt angrep, men hva blir reaksjonen i Beijing på at plutselig en dag er Manhattan, Washington, Moskva eller London borte ? Vil det bringe Kina ned fra gjerdet ?

 

Det er det ingen gitt å svare på i dag. Det er imidlertid muligens ting vi kan foreta oss for å bringe Kina raskere ned fra gjerdet. Taiwan-spørsmålet er viktig for Kina. Hva om vi tilbød oss å se en annen vei mens de ”gjenforener” Taiwan, mot at Kina bryter alt militært samarbeide med Pakistan og andre muslimske land ? For Russland og India er en slik tankegang sikkert ikke fremmed. For USA som selv har et intimt militært samarbeide med Pakistan og andre muslimske land er det meningsløst. Det illustrerer egentlig bare sannheten i at på en måte har Vesten allerede falt til islam. Vi bruker vår makt og vår innflytese i islams tjeneste, på bekostning av land som bl a Russland, India og Kina. Vi gjorde det i Bosnia. Vi gjorde det i Kosovo. Vi er i ferd med å gjøre det i Irak hvor en sekulær diktator etter alt å dømme vil bli erstattet med et shiamuslimsk prestestyre. Vi har, i hvert fall inntil Beslan, behandlet tsjetsjenerne som ”frihetskjempere”, og vi behandler fortsatt uighurene som det, til tross for at begge er en del av global jihad. I sin tåpelighet er Vesten i ferd med å skyte seg selv i foten med maskingevær, og sage over greinen man sitter på med motorsag.

 

Til slutt bør det kanskje også nevnes at i følge den indiske avisen India Daily 10 november 2004 har Russlands president Putin tatt initiativ til en slags koalisjon mellom Russland, Kina, India og Brasil.

 

Russian President Putin planning to glue together the most powerful superpower coalition in the world –

India, China, Russia and Brazil

India Daily 10 November 2004

Russian President Putin is taking a lead role in putting together the most powerful coalition of regional and superpowers in the world. The coalition consists of India, China, Russia and Brazil. This will challenge the superpower supremacy of America as well as the European Union. The Chinese are concerned about American and European influence over the world. So is India, Brazil and Russia. Russians need Brazil badly. Brazil is in South America in the American corridor. According to Startfor, a strategic think tank, when Russian President Vladimir Putin visits Brazil Nov. 21-23, he likely will talk economic issues with Brazilian President Luiz Inacio "Lula" da Silva. However, Putin has bigger ambitions: He wants to establish a long-term Russian footprint in Latin America in order to expand Moscow's geopolitical influence in the region. Brazil is very open to the coalition concept where these large countries support each other in term of trade, economics, international politics and defense

 

Dette er åpenbart tenkt som en motvekt mot den muslimske verden og Vesten, etter hvert som sistnevnte islamiseres, og de to mer og mer vil fremstå som ett, i hvert fall for Vest-Europa sitt vedkommende. En slik koalisjon vil være uhyre sterk, både militært, diplomatisk i FN og andre sammenhenger.

 

Nå er det altfor tidlig å ha noen formening om hvorvidt USA på sikt vil slå følge med Vest-Europa og bli dominert av islam. Skulle så galt skje vil imidlertid den koalisjonen som Putin forsøker å sy sammen antakelig være sivilisasjonens siste håp på denne planeten.

 

*  *  *

 

Selvsagt er det med en viss vond bismak man ser på morderne fra Den himmelske freds plass som allierte i kampen mot islam. Men Churchill var ingen kommunist, eller beundrer av Stalin. Likevel hadde han ingen betenkeligheter med å akseptere Sovjet som allierte, og gi dem støtte. Da han en gang ble spurt om dette svarte han: ”Om Hitler gjorde invasjon i helvete ville jeg i det minste gi Fanden en pen omtale i Underhuset”. I dag kan dette overføres på islam.  Begynner muslimene med terrorisme i helvete bør man i det minste…..

 

Sist oppdatert: 22. mars 2008

 

Tilbake til muslimske forbrytelser verden rundt

 

Hjem

Hva er nytt

Islam i Norge

Tema

Spesial

Video

Anti-islamsk kalender

Nedlasting

Humor

 

AntiJihad Norge

e-mail: 

ajnorge@hotmail.com