web space | free website | Business Hosting Services | Free Website Submission | shopping cart | php hosting

NORGE

PRESENTERER

ISRAEL

Arafats ”ærbarhetsskvadroner”

 

“Den okkuperte Vestbredden” – uttrykket forekommer nesten daglig i norske nyhetsmedier. Man er blitt så vant til å høre det at man knapt tenker over det lenger. Men hva innebærer det egentlig ? Hvis Israel i dag okkuperer Vestbredden hvem okkuperer de den da fra ? Palestina ? Åpenbart ikke. Det har aldri eksistert noen palestinsk stat, hvis Israel i dag okkuperer Vestbredden fra Palestina var den okkupert av Jordan før seksdagerskrigen. Men på det tidspunkt var det ingen som brukte ordet ”okkupasjon” og ingen som snakket om noen egen palestinsk stat. Hvis det hadde vært så viktig som det i dag gis inntrykk av hadde en slik stat blitt opprettet i den perioden hvor området var under muslimsk og arabisk kontroll, men da var ikke det på dagsorden en gang. Hvis en palestinsk stat skulle bli opprettet på Vestbredden er det derfor noe av en skjebnens ironi at området først måtte befris av Israel fra muslimsk og arabisk kontroll for at palestinerne skulle få sin egen stat. Det som dette med all ønskelig tydelighet viser er at ordet okkupasjon om Vestbredden er en løgn, i hvert fall i betydningen okkupert fra Palestina, og at opprettelsen av en palestinsk stat kun er noe man i øyeblikket finner hensiktsmessig å skyve foran seg i prosessen mot muslimenes mål – å utslette Israel en gang for alle.

 

Når det gjelder den historiske retten til det omstridte området kunne det sies mye om det, men det skal man stort sett la ligge her. Et par forhold kan det imidlertid være på sin plass å minne om. For det første har det altså aldri eksistert noen palestinsk stat som en egen nasjonal enhet, adskilt fra øvrige arabiske stater. For det andre, det følger av dette at ingen andre enn jødene har hatt Jerusalem som hovedstad. Dette er imidlertid ikke det vesentligste. Det vesentligste er at konflikten i Midt-Østen er en konflikt hvor den ene part er islam. Det er med andre ord en konflikt mellom sivilisasjon og barbari, i likhet med konfliktene i Nigeria, Sudan, Balkan, Kaukasus, Kashmir, Xinjiang (det vestlige Kina) og på Filippinene, og i likhet med Vestens krig mot terrorisme. Felles for alle disse konfliktene er at islam er den ene part, mens motparten spenner fra USA via ortodokse russere,  kinesiske kommunister og indiske hinduer  til afrikanske animister. Muslimer kan ikke leve i fred med NOEN, unntatt i situasjoner hvor de står så svakt fysisk at de har alt å tape på en konfrontasjon. Muslimene deler verden og menneskeheten i to, den muslimske og den ikke-muslimske. Det er på tide at resten av verden også gjør det og samler kreftene om å knuse den verste forbannelsen som har rammet menneskeheten av politiske og religiøse bevegelser. Det skulle bare mangle om ikke jødene og Israel som representerer Midt-Østens eneste demokrati ikke også skulle være velkomne i en slik koalisjon. Få andre deler av den ikke-muslimske verden føler så sterkt hver eneste dag den kompakte ondskapen og aggresjonen i islam. Skulle noen kunne sammenlignes med Israel i så måte måtte det være Kashmir og Sør-Sudan.

 

En av de hyppigst gjentatte løgner fra nazislamister er at jødene fordrev arabere fra Palestina da staten Israel ble opprettet. Det er for det første en løgn, og selv om det var sant er et hvert sivilisert (dvs ikke-muslimsk) folk i sin fulle rett til å fordrive muslimer fra land islam har erobret gjennom 1400 år med kontinuerlig aggresjon, angrepskrig og terror. Araberne forlot Israel for å gi fri bane for de muslimske armeene til å utrydde jødene og kaste dem på havet. De fordrivelsen som skjedde da Israel ble opprettet var fordrivelse av JØDER, fra muslimske land. Det er et svært lite kjent kapittel, men følgende artikkel postet hos Jerusalem Post gir et lite innblikk i denne tragedien.

 

US Senate takes up issue of Jews who fled Arab lands

Jerusalem Post Apr. 1, 2004 via JihadWatch

Decades after the disappearance of most Jewish communities from the Arab world, a resolution seeking justice for Jews and other minorities who were persecuted, expelled or forced to flee the lands of their birth is being introduced into the US Senate Thursday. The "sense of the Senate" resolution, an identical version of which was introduced into the House of Representatives on Monday evening, calls on the Bush administration to instruct all US diplomats, including the US ambassador to the United Nations, to include mention of "multiple refugee populations" in any text or resolution alluding to Middle East refugees, and to ensure that "any explicit reference to the required resolution of the Palestinian refugee issue is matched by a similar explicit reference to the resolution of the issue of Jewish refugees from Arab countries."

 

Det var jaggu på tide. Vi blir tutet ørene fulle om hvordan arabere ble ”fordrevet” av jøder, og om palestinske ”flyktninger”. Neste gang ett eller annet politisk korrekt avskum lirer av seg noe vås om det kan det jo passe å spytte vedkommende i ansiktet med hvordan jøder ble fordrevet fra arabiske land.

 

Man skal ikke ha diskutert Midtøsten lenge verken med muslimer eller med islamofil ormeyngel før det hagler med løgner, halve sannheter, fortielser og historieforfalskninger. Artikkelen nedenfor er da meget nyttig når det gjelder å tilbakevise de løgner som til stadighet gjentas, i håp om at de skal bli til sannhet.

 

Myths, Hypotheses and Facts Concerning the Origin of Peoples: The True Identity of the So-called Palestinians

 

ARAFATS ÆRBARHETSSKVADRONER

 

De som bruker stavekontrollen i Microsoft Word har kanskje oppdaget at den gir feil på ordet æresdrap. Det finnes ikke i Microsofts sin norske ordliste. Bill Gates er nok ikke helt up to date. Æresdrap er kommet til Norge, og det er islam som har brakt det hit, sammen med massevoldtekt, tvangsekteskap, omskjæring av kvinner og trusler om dødsstraff for frafall og blasfemi. Navn som Fadime og Anooshe bør ha brent seg inn i vår bevissthet. I et forsøk på å dekoble islam og æresdrap påsto ”islamekspert” Kari Vogt etter drapet på Fadime at æresdrap var et fenomen knyttet til land i Middelhavsområdet. Dermed oppnådde hun å fordele skylden mellom den muslimske sør og østsiden  av Middelhavet og den kristne nordsiden. Dette er selvfølgelig løgn. At man må ha et forvridd verdensbilde for å bortforklare ondskapen i islam er ingen nyhet, men at det må være så forvridd at verdensmester i æresdrap, Pakistan, plasseres ved Middelhavet, det var nytt.  Enhver som har lest en smule i Amnesty International og Human Rights Watch sine rapporter vil vite at æresdrap er et fenomen som er knyttet til muslimske land, fra Marokko i vest til Bangladesh i øst, samt til muslimske miljøer i vestlige og andre siviliserte land.

 

Det at det begås æresdrap er imidlertid bare den ene siden av saken. I ikke-muslimske land blir i hvert fall slike saker etterforsket, og blir den skyldige tatt kan han regne med en forholdsvis streng straff. Slik er det ikke i muslimske land. Der gidder knapt politiet foreta seg noe som helst, og blir den skyldige tatt er straffen bare symbolsk..  VG forteller 9 mars 2000 historien om  16 år gamle Jasmine fra Jordan som først ble voldtatt, og deretter som straff for det ble skutt av sin bror. Broren fikk kun 6 måneders fengsel.

 

Det finnes imidlertid en muslimsk myndighet hvor Jasmine sin bror ikke bare hadde sluppet straff helt, han hadde ikke en gang behøvd å drepe henne selv, han kunne ha bestilt æresdrapet hos myndighetene. Det siktes til den såkalte ”Palestinske selvstyremyndigheten”.  Souha Araf, en israelsk araber, har undersøkt drapene på 107 palestinske og muslimske kvinner i perioden 1988 til 1993. Hun fant at disse skilte seg fra det normale mønsteret hvor menn dreper hustruer, fedre dreper døtre og brødre  dreper søstere. Drapene var utført av det hun kalte ”decency squads” bestående av medlemmer av Yassir Arafats Fatah bevegelse.  I et intervju med Sveriges Radio forklarte Araf hvordan mange unge kvinner hadde gått inn i politiske roller under intifadaen. Disse kvinnelige aktivistene hadde glemt hvilken rolle de skulle ha i et muslimsk samfunn, og ble dermed et problem for Arafat og hans folk.  Dermed oppsto Fatahsdecency squads” – ærbarhetsskvadronene, for å kvitte seg med brysomme kvinner, ofte på bakgrunn av fabrikkerte beskyldninger.

 

Dette er altså mannen og regimet som LO leder Liv Gerd Walla, Kåre Willoch, Gunnar Stålsett,  Rosemarie Køhn og resten av det politisk korrekte Norge omfavner, støtter og forsvarer, et regime som dreper ikke bare sivile jøder, men også sine egne kvinner, hvis de ikke vil innordne seg i den plass som islam tildeler kvinner, som en mindreverdig form for liv. Dette dokumentet gir en del nærmere detaljer om det satanistregimet dette udyret i menneskeskikkelse leder.

 

Case Study: "Honour" Killings and Blood Feuds

Focus 3 : Israel / Palestine

"Honour" killings are also regularly reported in the Palestinian territories of the West Bank and Gaza Strip. In the Canadian women's magazine Chatelaine, Sally Armstrong described the fate of one victim: Flirting was a costly mistake for Samera. She was only 15 years old when her neighbours in Salfeet, a small Palestinian town on the West Bank, saw her chatting with a young man without a male chaperone. Her family's honour was at stake; a marriage was quickly arranged. By 16, she had a child. Five years later, when she could stand the bogus marriage no longer, she bolted. In a place where gossip is traded like hard currency, and a girl's chastity is as public as her name, Samera's actions were considered akin to making a date with the devil. According to the gossips, she went from man to man as she moved from place to place. Finally, last July [1999], her family caught up with her. A few days later she was found stuffed down a well. Her neck had been broken.

 

Det var muslimene sitt folkemord på armenerne som ledet til at det engelske ordet for folkemord, “genocide” , ble oppfunnet. Som det fremgår av referansen ovenfor har de også den tvilsomme ære å ha gitt støtet til nok et beslektet uttrykk, nemlig ”gedercide”, eller ”kjønnsmord” som det vel må oversettes til på norsk.

 

BLOOD AND HONOUR - ARAB WOMEN PROTEST ‘FAMILY HONOUR’ KILLINGS

by Patrick Goodenough

(Middle East Digest, February 1995)

By Middle Eastern Muslim standards, Saana's arranged marriage was not unusual. Nor was the fact that her family forced her into a lifetime commitment to a man she did not love. The 18-year-old bride was beaten and maltreated almost every day. On several occasions, she fled from him, running back to her family home in a small West Bank town. But each time, her father or a brother returned her to her husband's house. Finally, Saana could take no more. She ran away one last time, this time ending up with a group of friends in Tulkarm. Word quickly reached her family, who tracked her down in just six hours. She was dragged back to their home. Early the following morning, one of Saana's brothers set out to restore the family's honour, which they felt had been compromised by her behaviour. He killed his own sister, decapitated her, and paraded his grisly trophy through the town's streets for two hours. Townsfolk, who had heard of the “shame” Saana had brought upon her family, praised the killer for saving the family name.

 

Men det blir verre :

 

THE PLO GETS IN ON THE ACT

SOUHA Araf, an Israeli Arab, has investigated the murders of 107 Palestinian Arab Muslim women between 1988 and 1993. But these “family honour killings” were different from the norm. The culprits, she says, were “decency squads” comprising members of Yasser Arafat's Fatah faction. In an interview on a feminist programme aired on Radio Sweden last year, Araf explained how many young Arab women had taken on political roles during the intifada. These female activists forgot the place they were expected traditionally to take in society, and soon became a problem for their communities. Thus were born the Fatah “decency squads”, which assumed the role of family honour enforcers, looking for and often inventing pretexts for sorting out troublesome women. A common excuse was that the suspect women, by luring the men off the streets, were keeping them away from fighting against the Israeli “occupiers”.

 

Decency Squads” – Ærbarhetsskvadroner ! Selv etter muslimsk målestokk går dette nærmest over alle grenser. Mens andre muslimske land nøler eller nekter å fordømme æresdrap og ser gjennom fingrene med at private gjør det har udyret Arafat egne avdelinger som forestår ”statsautoriserte” æresdrap ! Hva slags helvete på jord en ”palestinsk stat” vil bli og hva slags skjebne som venter jødene om Arafat får tilstrekkelig makt kan man bare forestille seg. Nå er ikke det vi ellers kaller indre kriminalitet, dvs forbrytelser hvor utøver er muslim og også offeret har muslimsk bakgrunn det som er hovedsaken i vår omtale av Israel, men man skal ikke glemme dette aspektet ved islamsk barbari også her. Ikke alle forsøk på æresdrap lykkes, vi tar med et eksempel på et som ikke gjorde det:

 

Burned alive

The Telegraph 26/04/2004

As a teenager in the West Bank, Soauad became pregnant by a local boy. He 'shamed' Palestinian family condemned her to death and she was set on fire by her brother-in-law. Every year, thousands of women in the Middle East die in 'honour killings'. Souad survived. This is her harrowing story

 

He came towards me and said, with a smile: "Hi. How goes it?" He was chewing a blade of grass. "I'm going to take care of you."

 

I hadn't been expecting that. I smiled a little, to thank him, not daring to speak. Suddenly I felt a cold liquid running over my head; I was on fire. I slapped at my hair. I screamed. My dress billowed out behind me. Was it on fire, too? I smelt the petrol and ran, the hem of my dress getting in the way. Did he run after me? Was he waiting for me to fall so he could watch me go up in flames? I'm going to die, I thought. That's good. Maybe I'm already dead. It's over, finally.

 

My name is Souad. My story began almost 25 years ago in my native village in the West Bank, a tiny place, in a region then occupied by the Israelis. If I named my village, I could be in danger, even though I am now thousands of miles away. In my village I am officially dead; if I were to go back today they would try to kill me a second time for the honour of my family. It's the law of the land. It's because I am a woman.

 

Denne historien bør egentlig leses i sin helhet. Den gir et rystende innblikk i hva som er hverdagen for kvinner under Arafats regime. Den videre omtale av dette terrorregimet er inndelt i følgende separate dokumenter:

 

·        PLOs Barnesoldater

·        Andre menneskerettighetsbrudd under Arafats skrekkregime

·        Arafats to tunger

·        Terroristmilliardæren Arafat

·        Mediekrigen

·        Nazislam

·        Terrorlogg 2001

·        Terrlogg 2002

·        Terrorlogg 2003

·        Terrorlogg 2004-2007

·        Andre forhold

 

Vi tar også  med noen linker som kan bidra til å balansere den syndflod og løgner som de terroristkontrollerte mediene i Norge spyr ut om Israel:

 

Norsk Israelsenter

 

Den internasjonale kristne ambassade i Jerusalem - Norsk avdeling

 

Dagen

 

Norge i dag

 

Weblogg om bl a Midtøsten

 

Crusader and Jew

 

Masada 2000 - The Sword of Islam

 

National Unity Coalition for Israel

 

The Truth Only

 

Women for Israel's Tomorrow (Women in Green)

 

Israel News Agency

 

Israel Defence Forces (News)

 

I S R A E L   S T O R M

Denne fokuserer bl a på de jødiske ofrene for muslimsk terrorisme.

 

ISRAEL HASBARA COMMITTEE WEBSITE

Denne fokuserer spesielt på å avsløre og korrigere løgner om Israel i  vestlige medier.

 

http://www.miff.no/tema/palestinerne/okkupasjon/bilde1.htm

En presentasjon som i tekst og bilder illustrerer at muslimene ønsker ikke noen stat ved siden av Israel, men i stedet for Israel, at målet er utslettelse av Israel, de legger ikke en gang skjul på det.

 

*****

 

Sist oppdatert: 6. januar 2007

 

Tilbake til muslimske forbrytelser verden rundt

 

Hjem

Hva er nytt

Islam i Norge

Tema

Spesial

Video

Anti-islamsk kalender

Nedlasting

Humor

 

AntiJihad Norge

e-mail:  ajnorge@hotmail.com