web space | free website | Web Hosting | Free Website Submission | shopping cart | php hosting

NORGE

PRESENTERER

ARMENIA

FRIHET GJENNOM BLOD OG TÅRER

 

Nordmenn flest har nok kun meget vage forestillinger om Armenia og armensk historie. Som en av de tidligere sovjetrepublikkene i Kaukasus som fikk sin frihet etter Sovjetunionens sammenbrudd har vi ikke noe spesielt forhold til det. Som tittelen indikerer er den frihet Armenia i dag nyter en frihet hvis pris i blod og tårer vi ikke kan forestille oss. Men det sier kanskje litt at opphavet til det engelske ordet for folkemord, ”genocide” skriver seg fra muslimenes behandling av armenerne. Det er et holocaust i det 20 århundre som er glemt. 

 

 

 

Da Italias statsminister Berlusconi høsten 2001 uttalte at den vestlige sivilisasjon er den muslimske overlegen skrek de politiske korrekte spyttslikkerne opp og ”minnet” Berlusconi om at mens den vestlige sivilisasjon hadde et holocaust på samvittigheten hadde ikke den muslimske det. Så grotesk kan man tillate seg å lyve når man ikke blir stilt til ansvar for sine utsagn.  Uttrykket ”muslimsk sivilisasjon” vil ikke bli brukt her, man bruker ikke uttrykk som er en umulighet, men muslimene hadde flere holocaust på samvittigheten i det 20 århundre, og armenerne var ofre for ett av dem. Ett av de andre er omtalt i dokumentet om Bangladesh, et annet som fortsatt pågår i dokumentet om Sudan.

 

Den videre omtale av islams historiske forbrytelser mot armenerne er inndelt i følgende avsnitt:

 

·        HISTORISK BAKGRUNN

·        FØRSTE VERDENSKRIG OG FOLKEMORDET
- 24 april 1915
- Arshavir - Den armenske hevner

·        KAMPEN FOR ANERKJENNELSE
- Det franske parlament forbyr benektelse av folkemord
- ”Screamers”

 

HISTORISK BAKGRUNN

 

Før man går inn på armenernes lidelser i vår nære fortid skal vi gjøre et langt hopp bakover i tid.  Armensk historie går tilbake til det 6 århundre før Kristus. Gjennom sin historie har Armenia vært en slagmark for mange erobrere og mange imperier, men også en bro mellom sivilisasjoner og kulturer. Gjennom sin 2700-årige historie har Armenia vært erobret av perserne, av Alexander den store, av Romerriket og Bysants, av araberne, mongolene, tartarene, av tyrkerne og av russerne.  I 2001 feiret Armenia 1700-års jubileum som kristen nasjon. Det er faktisk det  eldste kristne land i verden, og til skille fra andre land som har en tilsvarende lang historie som kristne nasjoner er det ikke bekvemmelighet som har bevart Armenia som en kristen nasjon – tvert i mot.  Deres troskap mot den kristne tro har kostet armenerne ufattelige lidelser, det er mindre enn 100 år siden et sted mellom 1.5 og 2 millioner armenere ble myrdet i Allahs navn.  En detaljert gjennomgang av Armenia sin historie hører ikke hjemme her, for det formål henvises det til:

 

Armenian History Index

 

History of Armenia

 

Complete History of Armenia

 

Historien om islam i Armenia begynner i 653. Etter Muhammeds død eksploderte det faenskapet han hadde grunnlagt i angrepskrig i alle kompassretninger, og i 653 var turen kommet til Armenia. Oppskriften var den vanlige. Byer ble jevnet med jorden, befolkningen massakrert eller solgt som slaver. Mange armenere flyktet til Bysants som selv også var under angrep fra islam, de som ikke flyktet gjorde i århundrene som fulgte flere opprør som ble kvalt i blod.

 

I 972 gikk Bysants til motangrep mot islam og ville marsjere gjennom Armenia for å angripe araberne. Som vasall under araberne var kongen i Armenia forpliktet til å motsette seg det, og 80.000 armenere ble mobilisert for å slåss mot sine egne befriere og kristne trosfrender. Det KUNNE bare ikke skje. Til alt overmål var den daværende bysantinske keiseren av armensk opprinnelse, og møtet mellom ham og kongen av Armenia endte med vennskap. I stedet for å kjempe mot bysantinerne sluttet 10,000 armenske kavalerister seg til angrepet på araberne. Dette ble innledningen til en renessanse for Armenia.

 

 I denne perioden ble det for øvrig bygget et utall steinkirker i Armenia. I ettertid kan det nesten virke som om armenerne den gang visste at de sto foran en lang og blodig natt. Islam tillater gjerne ikke at de kirker som får stå vedlikeholdes, men steinkirker trenger ikke så mye vedlikehold og de kan ikke brennes ned. Og armenernes glede ble kortvarig.  Islams sverd var i ferd med å bli levert fra arabernes til tyrkernes hender og det araberne aldri klarte, nemlig å beseire Bysants, skulle tyrkerne til slutt klare. Den tyrkiske hordene traff Armenia i 1021 og halvmånens blodige mørke senket seg på nytt over landet. I 1045 kom området igjen under Bysants, men i 1071 led Bysants et alvorlig nederlag for tyrkerne, og det meste av Lille-Asia kom under muslimsk kontroll.

 

I det 13 århundre fikk imidlertid armenerne nok en gang et lite pusterom, og denne gangen var det mongolene som sto for det. Mongolene og deres leder Djengis Khan blir jo gjerne oppfattet som en av de mest blodtørstige erobrere historien kjenner. Det sier ikke så rent lite om islam at der mongolene slo muslimene ble de oppfattet som en lettelse og en befrielse. Selv om armenerne led mye under mongolene fikk de frihet til å praktisere kristen tro uten å bli undertrykket eller forfulgt på DET grunnlaget.

 

Etter hvert gikk imidlertid mongolene over til islam, og begynte å utøve den sedvanlige muslimske undertrykkelse av kristne. I det 15 århundre begynte mongolenes imperium å falle fra hverandre, og Armenia ble delt mellom tyrkerne og perserne.  I 1827 avsto Persia det nordøstre Armenia til Russland, og en del av landet kom dermed igjen under kristen overhøyhet. Det var det første tegn på at halvmånens nattemørke en dag skulle bli brutt, men timen før daggry er gjerne den mørkeste og kaldeste, noe armenerne bittert skulle få erfare. Tyrkerne forsøkte iherdig å omvende armenerne til islam, men det store flertall holdt fast på kristendom. Samtidig gjorde armenere seg stadig sterkere gjeldende med sin dyktighet på mange områder, og dette skremte tyrkerne. Mot slutten av 1800-tallet begynte også en økende nasjonalisme å gjøre seg gjeldende blant armenere under tyrkisk styre, og det gjorde ikke saken bedre, sett fra tyrkisk synspunkt. I 1894 satte derfor Sultan Abdul Hamid i gang et systematisk folkemord på armenerne hvor 200.000 av dem ble slaktet ned. For en nærmere omtale av dette vises det til:

 

MASSACRE AND DISPERSION OF THE ARMENIANS

 

FØRSTE VERDENSKRIG OG FOLKEMORDET

 

Man skulle kanskje tro at massakrene i 1894 var nok, at et så hardt prøvet folk om sider skulle kunne høste fruktene av sine lidelser, men slik skulle det ikke gå. Massakrene i 1894 var bare forspillet til de myrderier i Allahs navn som ga støtet til at begrepet folkemord ble oppfunnet. I 1914 brøt første verdenskrig ut, og første verdenskrig hadde et  Jihad-aspekt  med Tyskland på islams side. Tyrkia og Tyskland var allierte, og dermed oppsto det en front mellom Russland og Tyrkia i Armenia. Tyrkerne angrep midtvinters 1915 gjennom snødekte fjellpass, men var dårlig forberedt på vinterkrig. 15.000 muslimer frøs i hel i fjellpassene. Russerne slo det muslimske angrepet tilbake og påførte muslimene enorme tap. Av de ca 95.000 muslimene som deltok i angrepet kom til slutt bare 15.000 tilbake i live.

 

Russerne angrep også, deres angrep var rettet mot den befestede byen Erzerum i det østlige Tyrkia. Kvelden før det avgjørende slaget om Erzerum sverget tusenvis av  russiske soldater ved Den Hellige Mor Russland  på at et flammende kors hadde vist seg på himmelen som et symbol på kampen mellom korset og halvmånen. Hva de russiske soldatene så på kveldshimmelen skal være usagt. Kanskje var kveldssolens siste stråler over skyformasjoner i Kaukasus som spilte dem et puss og det har også forekommet nordlys på så sydlige breddegrader. I ettertid kan man imidlertid se det som et gravkors, et gravkors over nesten en hel nasjon – den armenske. Oppildnet og inspirert av synet av et flammende kors angrep Det tredje Romas krigere arvefienden islam og erobret Erzerum neste dag.

 

Karet til venstre viser hvor stor del av det okkuperte Bysants som russiske tropper faktisk befridde under offensiven i Kaukasus under første verdenskrig. Den stiplede linjen indikerer russernes maksimale fremrykking. Langs Svertehavskysten hadde de tilbakelagt ca 1/3 til Konstantinopel.

 

Men i ettertid ville det kanskje vært best om de ikke hadde kommet så langt. Noen ganger er seierens pris så grufull at man ønsker slaget aldri hadde funnet sted.  Rasende over sine egne nederlag, og over sin egen feilslåtte offensiv mot russerne ga muslimene de kristne armenerne under tyrkisk kontroll skylden for begge deler.

 

24 APRIL 1915

 

24 april 1915. Så lenge det finnes armenere i verden vil den datoen bli husket.  Den dagen satte muslimene i verk en djevelsk plan hvis målsetting var intet mindre å utrydde armenerne en gang for alle. Og likevel kan et politisk korrekt NULL i våre dager tillate seg å ”minne” Berlusconi om at ”den muslimske sivilisasjon” har ikke noe holocaust på samvittigheten. På sett og vis har nullet rett, noen muslimsk sivilisasjon har aldri eksistert, og kan dermed ikke ha noe på samvittigheten, men muslimsk BARBARI har diverse holocausts på samvittigheten. Anslagsvis 2 mill armenere, forsvarsløse menn, kvinner og barn ble samlet sammen. Noen ble slaktet på stedet, andre ble sendt ut på dødsmarsjer. Bare noen ytterst få overlevde, et sted mellom 1.5 og 1.8 mill armenere mistet livet.

 

 

 

Ikke fra Nazi-Tysklands konsentrasjonsleirer, men fra muslimenes folkemord på armenerne i 1915.

 

Flere bilder er å finne på:

 

Pictures of the armenian genocide

 

La intet være glemt og intet være tilgitt. La muslimene, så lenge de finnes, stå til ansvar for SINE holocausts, som nazistene må stå til rette for SITT.

 

Men ikke alle armenere var innen tyrkernes rekkevidde. En del av dem befant seg på russisk side av grensen, og fra dem skulle den armenske nasjon en gang spire på nytt. I 1915, mens deres landsmenn på tyrkisk side ble drept i hundretusener av hevngjerrige muslimer hadde armenerne imidlertid mer nærliggende og presserende problemer. I 1917 brøt revolusjonen i Russland ut, og landet trakk seg ut av første verdenskrig. Men på EN front trakk de seg IKKE  ut, nemlig på fronten mot Tyrkia i Kaukasus.

 

Overlatt til seg selv av begivenheter i Leningrad og Moskva  kjempet russere og armenere skulder ved skulder mot den felles arvefienden – de muslimske tyrkerne. De nøyde seg ikke med å forsvare seg, de angrep også, armenerne sikkert i raseri og oppsatt på å hevne folkemordet på sine landsmenn i Tyrkia. Så innbitt slåss de armenske avdelingene at tyrkerne måtte sette inn noen av sine beste avdelinger, avdelinger som ellers ville ha blitt brukt mot britene i Palestina. Muslimene måtte dermed betale i hvert fall NOE for sitt folkemord på armenerne. Deres tredje ”helligste” by, Jerusalem, falt til britene og ble fravristet muslimsk kontroll for første gang siden korsfarerne. Om armenerne som ga sine liv mot tyrkerne i Kaukasus tenkte over at de slåss for befri Jerusalem skal være usagt, men enten de nå tenkte i de baner eller ikke så var det de facto det de gjorde.

 

Men armenerne var, forståelig nok, ikke fornøyd med det. I mellomkrigstiden innledet de en klappjakt på en del av de hovedansvarlige for folkemordet. En for en ble de innhentet og drept av armenske agenter. 15 mars 1921 ble Talaat Pasha, arkitekten bak folkemordet, skutt på åpen gate i Berlin av en armener. Mannen som skjøt, Soghomon Tehlirian, ble arrestert av tysk politi, men ble blankt frifunnet av tysk høyesterett som tok til følge forsvarets påstand om ”rettferdig harme”.

 

Historien om en annen av disse armenske hevnerne er gjengitt nedenfor.

 

Arshavir - Den armenske hevner

 

Arshavir Shiragian - ARmenian AVENGER

AntiJihad Forum 4 September 2002

The great and immortal Arshavir Shiragian was born in occupied Constantinople in 1900. Even before his teens he became familiar with the Ottoman empire's filth, violence and immorality. He grew up in the ideologically healthy ranks of Kafir revolutionary organizations. Disguised perenially, he witnessed the awesome torture and destruction en masse of his ARmenian people by Turk/Muslims in 1915 (what's often called the 1st genocide of the 20th century).

 

Thirsting for Justice while the ruling classes of "Civilization" only pretended to care, Arshavir Shiragian offered himself to his Nation as a living sacrifice, if needs be, to avenge the Holocaust against ARmenian home and hearth and the torrents of his people's blood the Turks shed. On March 27, 1920, he assassinated the traitor Vahe Ihsan in Constantinople. He went to Georgia next with his fellow-Haiduk Aram Yerganian. Georgia, supposedly a Kafir Nation was always known for playing footsy with the unspeakable Turk. Arshavir and Aram were both arrested by the Georgian police but they escaped.

 

Arshavir was next sent by his ARmenian Kafir revolutionary unit to Europe where he assassinated the disguised Turkish mastermind of genocide Sayid Halim Pasha on the streets of Rome on December 5, 1921. On April 17, 1922, in Berlin itself, the citadel of Krupp power, Arshavir and Aram shot dead Behaeddin Shakir and Jemal Azmi. THESE 2 Turkish murderers specialized in writing poems of self-praise after strangling Kafir children to death and smashing Kafir babies' heads against walls to thus kill them.

 

In 1973 Arshavir died in the USA where he lived out the happiest days of his life. God bless Arshavir, God bless Aram, God bless the many Avengers of the Kafir World, known and unknown, sung and unsung. THESE are the men to whom we owe our survival as Kafirs.

 

PS ARmenian revolutionary organizations were modelled after the historical Serbian Haiduk Movement and particularly the group known as "Ujedinjenje Ili Smrt" (Serbian>"Union Or Death")

 

Men armenernes prøvelser var fortsatt ikke over. Trekvart århundre skulle gå fra holocaust i 1915 før en selvstendig armensk nasjon igjen dukket opp på verdenskartet, og selv da var dens grenser ikke klare. Inne i den muslimske naborepublikken Azerbadjan ligger en enklave med armensk kristent flertall, Nagorno Kharabagh, glemt av verden, men ikke glemt av armenerne. Flere kriger og konflikter har vært utkjempet mellom Armenia og Azerbadjan om området, og selv om saken fortsatt ikke er endelig løst har armenerne trukket det lengste strå i de fleste konfrontasjoner med det muslimske Azerbadjan.

 

Frihetsklokkene har omsider ringt for restene av et av historiens mest prøvede folk. Den kristne websiten International Christian Concern har et leksikon om religiøse forhold i diverse land. Dens side om Armenia er å finne på:

 

Armenia

 

Der kan man lese følgende :’

 

Religious Atmosphere: The overwhelming majority of the population is Christian.

 

Prisoners: No prisoners are being held for their religious beliefs at this time.

 

Det at dette er situasjonen i dag har imidlertid kostet, SKREKK OG GRU som det har kostet. Hadde armenerne gjort som mange andre folk som ble rent overende av muslimske morderhorder i århundrene etter Muhammeds død ville neppe dette vært situasjonen. Bare noen ”steinkast” unna, i Tsjetsjenia, var det for få år siden  dødsstraff for frafall fra islam, til og med for barn og gravide kvinner, inntil Det tredje Roma (Russland) sine tropper befridde området. Det kan sies mye om kristendom og de kristne, og langt fra alt er like smigrende. Det kan likevel neppe herske tvil om at når Armenia i dag er et demokrati skyldes det i stor grad at armenerne har klamret seg til kristendom gjennom en natt som varte i over 1300  år. I 1915 var de kollektivt villige til å gå i døden heller enn å konvertere til islam. Noen ganske få armenere, de fleste kvinner, reddet den gangen livet ved å konvertere til islam og gifte seg med muslimer, men det var ikke mange. Minst 1.5 mill valgte døden fremfor islam, og i dag kan noen av deres landsmenn og etterkommere høste fruktene av det, frihetens frukter, men det er frukter som er gjødslet med blod og tårer. 

 

KAMPEN FOR ANERKJENNELSE

 

Erkjennelsen og anerkjennelsen av at det som skjedde med armenerne under islam i alminnelighet og i 1915 i særdeleshet ser ut til å la vente på seg. Det er ikke politisk korrekt å snakke om det, og det regummierte ottomanske imperiet, også kjent under navnet Tyrkia, gjør alt de kan for å benekte og bortforklare det som skjedde.  De legger også mange former for press på dem som på en eller annen måte prøver å omtale, markere og minnes disse begivenhetene.

 

Da en amerikansk senator for et par år siden fremmet et resolusjonsforslag som anerkjente begivenhetene i 1915 som et holocaust ble tyrkerne rasende og truet med å kaste amerikanerne ut av NATO-baser i Tyrkia. Kan man forestille seg at Tyskland hadde truet med å stenge NATO-baser på tysk jord om det amerikanske senatet hadde vedtatt en eller annen fordømmelse av nazistenes jødeutryddelser? Selvsagt ikke, og her ser man en annen forskjell. Mens den vestlige sivilisasjon sine forbrytelser mot menneskeheten innrømmes, fordømmes og beklages, er situasjonen på muslimsk side en helt annen. Det blir slike begivenhet enten fortiet, eller benektet og/eller forsvart.

 

Så hva med norske muslimer anno 2007 ? Anerkjenner dere at deres tyrkiske trosfrender myrdet ca 2 mill kristne armenere i 1915, eller benektes det ? Hvis det innrømmes og anerkjennes at så skjedde, var det da i strid med eller i overensstemmelse med islam ? Hvis det var i strid med islam, hva i Koranen (eller Hadith) var det da de tyrkiske muslimene forbrøt seg mot ? Og hvis de forbrøt seg mot islam, når skal muslimske ledere be om unnskyldning, slik Paven opp til flere ganger har bedt om unnskyldning for forbrytelser begått av tidligere generasjoners kristne i Jesu navn?

 

Men noen ganger lykkes de ikke helt med å tvinge dem til taushet som nekter å glemme .

 

Canadas parlament har anerkjent muslimenes folkemord på de kristne armenerne i 1915 som et historisk faktum, og utpekt uken 20 – 27 april som spesiell minneuke for ofre for folkemord. Vi gratulerer Canada, lønnebladet har fått tilbake litt av sin glans.  Samtidig er dette også en utfordring til oss, til anti-islamister i Norge og de andre skandinaviske land. Når vil Stortinget, Riksdagen og Folketinget fatte tilsvarende vedtak ? Det er opp til oss å sørge for at de blir utfordret til det. 

Å konfrontere dagens muslimer i de nordiske land med deres trosbrødre sine historiske forbrytelser i Allahs nevn er en viktig og særdeles effektiv måte å avsløre dem på. Nekter de å anerkjenne det er de avslørt som løgnere, og nekter de å fordømme det er de avslørt som potensielle folkemordere. Så hva vil dere helst være, norske muslimer: Løgnere eller potensielle folkemordere ?  VALGET ER DERES !

 

ALLOTTED DAY-INHUMANITY OF PEOPLE TO ONE ANOTHER

Mr. Michel Daviault (Ahuntsic, BQ) moved:

That this House recognize, on the occasion of the 81st anniversary of the Armenian genocide that took place on April 24, 1915, the week of April 20 to 27 of each year as the week to commemorate man's inhumanity to man. He said: Mr. Speaker, it is with great pleasure that I move a motion requesting that the Canadian government finally recognize the Armenian genocide by designating a week to commemorate the crimes against humanity committed in the past, a commemoration that will help us prevent the same thing from happening again in the future.

 

Turkey slams Parliament's genocide vote

Globe & Mail 22 April 2004 via JihadWatch

Turkey on Thursday condemned a decision by Canadian legislators to recognize as genocide the mass killing of Armenians during the First World War, accusing Canadian politicians of being “narrow minded.” Canada's Parliament on Wednesday backed a resolution condemning the actions of Ottoman Turkish forces eight decades ago. Government members were discouraged from voting for the motion, which was adopted 153-68 in the House of Commons. Prime Minister Paul Martin was absent during the vote. The motion read: “... this House acknowledges the Armenian genocide of 1915 and condemns this act as a crime against humanity.”

 

In a written statement, the Turkish Foreign Ministry said Turkey strongly condemned the Canadian Parliament's decision and accused Canadian legislators of blindly “following those with marginal views.”

 

Det er verdt å merke seg at det er den tyrkiske protesten mot vedtaket, ikke vedtaket selv, som får overskriften i den politisk korrekte pressen i Canada.

 

Canada er for øvrig ikke de eneste som har vedtatt en slik anerkjennelse:

 

Michigan: 27th State of USA to RECOGNIZE

April 24 as comemorating the genocide perpetrated against ARmenians by Turk/Muslim fanatics DESPITE the fact that the Turk/Muslim lobby is the STRONGEST NON-American force in Washington D.C. and deleteriously influences all aspects of American life propagandistically.

 

California has officially ACKNOWLEDGED April 24 as a Memorial Day for the 1.5 million ARmenians murdered in the Turk/Muslim genocide against Kafirs in the 20th century.

AntiJihad Forum 9 April 2003

 

Og når vil Norges Storting gjøre det same ?

 

Parliament recognises Armenian genocide

Swisspolitics.org 16 December 2003 via Soldiers of Hindutva

The House of Representatives has voted to officially recognise as genocide the 1915 killings of Armenians at the hands of Turkey.

The move comes almost three months after Ankara snubbed the Swiss foreign minister, Micheline Calmy-Rey, over a similar decision taken by a cantonal parliament.

On Tuesday, the House decided with 107 votes in favour, 67 against and 11 abstentions to recognise the massacre of up to 1.5 million ethnic Armenians during the Ottoman Empire. The parliamentary chamber asked the Swiss government to inform Ankara of the vote through diplomatic channels. The cabinet has in the past opposed adopting such a measure, arguing that it would “add to already charged relations between Turkey and Armenia”. Reacting to the parliamentary decision, the foreign ministry said it hoped it would not have an adverse effect on relations with Turkey.

 

In a statement, Turkey's foreign ministry said it "strongly condemned and rejected the decision."

 

Det er vel nå snart bare Stortinget av nasjonalforsamlinger i vestlige land som ikke har tatt opp denne saken. Bildet til venstre viser drepte armenere i Aleppo i Syria i 1919. Tyrkias reaksjon når det foretas vedtak som det den sveitsiske nasjonalforsamlingen her har gjort sier også sitt. Kunne man tenke seg at Tyskland ble rasende om et land vedtok en resolusjon som fordømte jødeutryddelsene under annen verdenskrig ? Selvsagt ikke, og deri ligger forskjellen. Mens Vestens forbrytelser mot menneskeheten erkjennes, beklages og fordømmes er det ikke det minste spor verken av erkjennelse, beklagelse eller fordømmelse for de langt mer omfattende forbrytelser mot menneskeheten begått av muslimer.

 

Hvor mange filmer som er laget om nazistenes jødeutryddelser vet vi ikke, og vi mener på ingen måte å antyde at det er for mange. Nå har det omsider blitt laget EN film om muslimenes utryddelse av armenere under første verdenskrig. Det var ikke et øyeblikk for tidlig. Filmen har tittelen ”Ararat”. Filmen er produsert av en kanadier av armensk avstamning, og nærmere omtalt nedenfor :

 

At What Point Is Killing 'Genocide'?

Washington Post Sunday, November 24, 2002;

Nearly Nine Decades After the Massacres, A Battle Still Rages To Define 'Genocide'

The festive atmosphere last month at an advance screening of Atom Egoyan's "Ararat" wasn't what one would expect at an evening devoted to a movie about genocide and denial. The Library of Congress event, hosted by the Congressional Caucus on Armenian Issues, felt decidedly celebratory, with a young congressional staffer all smiles as he spoke of the progress toward greater recognition of the crimes perpetrated on Armenians by the Ottoman Turks during the final years of the First World War. Members of the caucus introduced the film, and celebrated the accomplishments of Egoyan, a Canadian filmmaker of Armenian descent. Genocide and genocide denial are grim but perennial topics in human history, but this was a night to enjoy the success of Armenian muscle in the halls of American power.

 

And then Egoyan's film began to roll. It is an onion of a film, with historical events wrapped inside layers of memory, confusion and argument, with everything unsettled and elusive. Miramax is now promoting it with blunt ads that play up expectations that the film's direct treatment of the Armenian genocide will anger the Armenians' most ardent critics, Turks and the Turkish government: "Uncover the shocking secret of the movie they don't want you to see" and "the most controversial film of the year." But this is not a punch-in-the-gut film. It is not even a slick potboiler like "Schindler's List."…

 

In the final years of the First World War, the Ottoman Empire was falling apart, under stress from a war being fought against the Russians and Western allies, across several fronts. Within the empire's vast, polyglot territory were Christians and Muslims, Turks, Kurds, Armenians and Jews; it was a fractious world. Spurred in part by a fear of Armenian sedition that was vastly disproportionate to any real threat, the Turks rounded up Armenian intellectuals and killed them. There followed a series of mass deportations and killings, and soon horrendous starvation. No settled figure for the death toll is agreed upon, though estimates run from the hundreds of thousands to more than 1.5 million.

 

The suffering was documented, at the time, in American newspapers, and the American ambassador to the empire, Henry Morgenthau, repeatedly decried the genocide. Morgenthau, whose account of the events has been criticized by Turkish scholars as being exaggerated and perhaps fabricated, appears as a character in a film-within-the-film that frames Egoyan's story.

 

When Raphael Lemkin, a Jewish lawyer and activist, coined the term "genocide" in the 1940s he was inspired, in part, by the fate of the Armenians. Adolf Hitler took inspiration, too: "Who, after all, speaks today of the annihilation of the Armenians?" he is supposed to have asked while planning his invasion of Poland in 1939.

 

Så gjenstår det å se om filmen vil bli vist i Norge. Det spørs, det er åpnbart en bevisst politikk fra det politisk korrekte avskum i Norge at folkemordet på armenerne sjal forties, men den 27 januar 2003 hadde det danske Kristelig Dagblad en artikkel om muslimenes folkemord på armenerne under første verdenskrig. Et lite utdrag er gjengitt nedenfor.

 

Det fortrængte folkemord

Kristelig Dagblad 27 Januar 2003

Det er en udbredt forestilling, at islam skulle være en særlig »tolerant religion«. I det gamle osmanniske rige, Tyrkiets forløber, var undertrykkelsen af de kristne armeniere og andre religiøse mindretal imidlertid massiv. Armenierne var underlagt strenge begrænsninger med hensyn til for eksempel giftermål og ejendomsret. Juridisk havde deres ord ikke så meget vægt som en muslims, og de var selvfølgelig også underlagt den særskat, »jizya«, som det ifølge Koranen tilkommer det muslimske samfund at opkræve af ikke-muslimer. Såvel i almindelig omtale som i officielle dokumenter benævntes de som »rajah« eller kvæg.

 

Især i Osmannerrigets nedgangsperiode kom dertil regelmæssige tvangsdeportationer og massemord. Således kostede massakrer i 1894 til 1896 og 1909 hundredetusinder af armeniere livet. Massakrerne udviklede sig til et regulært folkedrab under Første Verdenskrig, hvor tyrkerne støttede den tyske alliance. Efter at den tyrkiske hær havde lidt et ydmygende nederlag på den russiske front, blev det armenske mindretal udpeget som syndebuk og anklaget for illoyalitet. Natten mellem den 23. og den 24. april 1915 - den sidste dato er siden blevet højtideligholdt som mindedag for folkedrabet - iværksatte man fra myndighedernes side en storstilet aktion, hvor man først likviderede den armenske intelligentsia og gejstlighed. Derefter udgik ordren om dels at nedslagte, dels at deportere befolkningen til et ørkenområde. Til at udføre massemyrderierne organiseredes særlige korps af løsladte kriminelle under militær kommando. Særlig berygtet blev massakrerne ved Vansøen ved Eufrats udspring. Det er i dette område, den bibelske tradition placerer Edens have, men nu blev Vansøen benyttet til at aflive tusindvis af armenske børn i. Almindeligvis angives antallet af dræbte til en million, men nogle opgørelser angiver det dobbelte.

 

På bakgrunn av dette kjørte vi et søk på ”Armenia” i de andre påstått kristne aviser i Norden. Resultatet er gitt nedenfor:

 

Vårt Land :  13 treff, ingen artikler om folkemordet

Dagen: 0 treff

Norge i dag : 1 treff, artikkel om folkemordet (Det glemte holocaust )

Nya Dagen (Sverige) : 72 treff, men ingen omtale av folkemordet

 

Vi gir honnør til Norge i dag for å ha bidratt til å sette søkelys på folkemordet i Allahs navn i 1915, andre kristne norske aviser bør skjerpe seg i så måte.  Det danske holocaust senter har også bidratt til å gjøre dette kjent :

 

Tilfældet Armenien

Dansk Center for Holocaust- og Folkedrabsstudier

 

Det armenske folkedrab

Dansk Center for Holocaust- og Folkedrabsstudier

 

Folkemordet på armenerne illustrerer også et annet forhold, nemlig Nazislam, dvs slektskapen mellom Nazismen og islam. Det muslimske folkemordet på armenerne var forbilde for nazistenes folkemord på jødene under annen verdenskrig, noe som er nærmere belyst i følgende artikkel:

 

Hitler Copied Turkish Islam

The Journal January 2005

As Turkey moves toward eventual membership in the European Union this Muslim nation should also come to grips with a terrible crime that has gone largely unpunished. Armenians, many of them Christian, lived in this area of what is now eastern Turkey for about 2,000 years. Despite suffering massacres in 1894 and 1895 at the hands of the Ottoman Turks, they still numbered well over 1 million in 1914. Ten years later only scattered handfuls were left.

 

Adolf Hitler used what is now called the Armenian holocaust as his model for an even greater holocaust. Ottoman Turks developed techniques later used by the Nazis, such as piling 90 people into a train car with a capacity of 36, and leaving them locked in for days, terrified, starving, and often dead. Hitler was even more impressed with how the Turks got away with genocide. When Hitler on Aug. 22, 1939, explained that his plans to invade Poland included the formation of death squads that would exterminate men, women, and children, he asked, ‘Who, after all, speaks today of the annihilation of the Armenians?’

 

In recent years some have. Books such as Peter Balakian’s The Burning Tigris (HarperCollins, 2003) tell of the Armenian tragedy in a way that also helps us to understand radical Islam. That’s because the key incitement to massacre came on Nov. 14, 1914, when Mustafa Hayri Bey, the Ottoman Empire’s leading Sunni authority, urged his followers to commence a jihad: One pamphlet declared, ‘He who kills even one unbeliever…shall be rewarded by Allah.’

 

The jihad proclamation received wide dissemination. When a priest asked a Muslim army officer how he could participate in killing several thousand Armenian women, Captain Shukri’s answer was simple: It was jihad time, and after the murders he could ‘spread out my prayer rug and pray, giving glory to Allah and the Prophet who made me worthy of personally participating in the holy jihad in these days of my old age.’

 

The Ottoman Turk government set up and paid special killing squads. The Ministry of the Interior gave instructions to ‘exterminate all males under 50, priests and teacher, leave girls and children to be Islamized.’ Historians and journalists have estimated that Turks killed 800,000 to 1 million Armenians in 1915 alone, and an additional 200,000 to 500,000 over the next seven years. Here in Van, Turkey 89 years ago, provincial governor Jevdet Bey gained the nickname ‘the horseshoe master’ because he nailed horseshoes to the feet of Armenians. Henry Morgenthau, the American ambassador to Turkey, described in 1918 testimony of torture he had heard: ‘The gendarmes would nail hands and feet to pieces of wood—evidently in imitation of the Crucifixion, and then while the sufferer writhes in his agony, they would cry, ‘Now let your Christ come help you.’

 

Aurora Mardiganian, the only member of her family to survive, told of killing squads that planted their swords in the ground, blade up, at intervals of several yards. Killers on horseback each grabbed a girl, rode their horses at a controlled gallop, and tried to throw the girl so she would be impaled on a sword: ‘If the killer missed and the girl was only injured, she would be scooped up again until she was impaled on the protruding blade.’

 

The silent film Ravished Armenia, based on Aurora Mardiganian’s account, caused a U.S. sensation—but British officials demanded before showtime in London the deletion of a scene of Armenian women being crucified. Miss Mardiganian agreed that the scene, which showed the women being crucified on large crosses with their long hair covering their nude bodies, was inauthentic. The scene was inaccurate, she said, because the crosses in the film were large, but in reality they were little and pointed: ‘They took the clothes off the girls. They made them bend down. And after raping them, they made them sit on the pointed wood, through…’ Americans, she said, ‘Can’t show such terrible things’ (and I can’t write about them in full detail).

 

After the World War ended in 1918 several Turks, including ‘the horseshoe master,’ were executed for war crimes. Hundreds of perpetrators went free, and to this day Turkish textbooks cover up the slaughter of Armenians, as they also cover up the slaughter of Greek Christians in western Turkey during that same era. Prove Hitler wrong. Governments are to wield the sword to bring justice, so remember Armenian and other victims of governments that killed their own people, and thank God that the United States has worked to protect innocent people in Kosovo, Afghanistan, Iraq, and Sudan.

 

—Marvin Olasky, World magazine, October 23, 2004, p. 52

 

Tyrkia rasende på norske beskyldninger om folkemord

Bergens Tidende 23 juni 2005

Den tyrkiske regjeringen er rasende på Holocaust-museet i Oslo og den planlagte utstillingen om folkemordet mot armenerne i 1915. - Museet fornærmer det tyrkiske folk, sier en talsmann i utenriksdepartementet. Storavisen «Milliyet» hadde i går et stort oppslag om saken under tittelen «Museumskrisen med Norge». En talsmann for det tyrkiske utenriksdepartementet bekrefter overfor Bergens Tidende at minister Abdulla Gül har protestert overfor Norge i en samtale med den norske statssekretæren Kim Traavik tirsdag i Ankara.

 

- Dette museet kommer til å fornærme det tyrkiske folket. Vi forventer at norske myndigheter forhindrer armener-utstillingen, lød budskapet. Traavik skal ha opplyst at museet er et privatmuseum som norske myndigheter ikke kan gripe inn mot. Kilden i det tyrkiske utenriksdepartementet BT har snakket med sier at en nå avventer åpningen av Holocaust-museet i august. Skulle armener-folkemodet være med i utstillingen, vil den tyrkiske regjeringen vurdere saken på nytt.

 

- Alvorlige konsekvenser for forholdene mellom våre land er ikke utelukket, heter det. Men kilden nekter å gå nærmere inn på hva slags konsekvenser dette kan bli. Offisielt nekter Tyrkia for at over en million armenere ble drept under det ottomanske riket i 1915. Mens det er ubestridt blant de aller fleste historikere at befolkningen i Anatolia enten ble drept eller deportert, påstår regjeringen i Ankara at bare noen titusen omkom som følge av allmenne krigshandlinger under første verdenskrig.

 

Det første som er å bemerke til dette er at okkupasjonsmyndighetene i Anatolia (også kjent som Tyrkia) her demonstrerer en total mangel på forståelse for hvordan vårt samfunn, og vårt demokrati, i hvert fall i teorien skal fungere. Det er ikke den norske stat som arrangerer denne utstillingen, det er et privat museum. Likevel forlanger altså tyrkerjævlene at staten skal gripe inn og stanse den. Det står et hvilket som helst norsk museum fritt å arrangere en utstilling om et påstått islandsk folkemord på urbefolkningen i Australia om de så ville, selvsagt fri fantasi, og eneste resultat ville bli at vedkommende museum gjorde seg selv til latter.

 

Her dreier det seg imidlertid om et folkemord som er dokumentert opp og ned ad vegger og som alle noenlunde seriøse historikere er enige om fant sted, selv om estimatene på antall ofre varierer en del, typisk fra 1.5 til 2 millioner. Selv islamofile historikere i Vest-Europa benekter sjelden dette, de fortier det bare. Og dette forlanger altså den illegitime terrorstaten Tyrkia at norske myndigheter skal stanse en privat utstilling om ! Frekkheten kjenner ingen grenser fra Europas pest og svøpe gjennom over 500 år.

 

Et svært sjenerøst tilbud til tyrkerfaen ville være å gi ham 24 timer til å erkjenne sine historiske forbrytelser, hvis ikke spark faenskapet tilbake til Gobi-ørkenen der det kom fra, eller nuke hele svineriet unntatt Konstantinopel til helvete. Tyrkia har overhodet ingen rett til å eksistere i sin nåværende form. Det er en illegitim terrorstat bygget på ruinene av ødelagte sivilisasjoner og gravene til myrdede folk (assyrere, armenere og grekere). Dagens tyrkere har selvsagt ikke skyld i dette, ikke før de benekter og/eller forsvarer sine forfedres historiske forbrytelser, men det gjør de hele tiden.

 

Kan man forestille seg en lignende reaksjon fra Tyskland på en utstilling om nazistenes folkemord på jødene ? Selvsagt kan man ikke det. I Tyskland er det forbudt å benekte jødeutryddelsene, i Tyrkia er det forbudt å erkjenne folkemordet på armenerne. Men så er da også Tyskland en del av den siviliserte verden, og Tyrkia en del av den muslimske, og sivilisasjon og islam utelukker gjensidig hverandre. Islam tolererer ikke sivilisasjon, og sivilisasjon som tolererer islam underskriver sin egen dødsdom.

 

Striden om anerkjennelse av folkemordet i 1915 fortsetter, og det gjenoppståtte ottomanske imperiet fortsetter å blande seg inn i hva andre land sier og gjør i den sammenheng:

 

'Armenian genocide' demo takes place in Berlin  

Expatica 20 March 2006 via APS Forum

More than 2,000 Turkish nationalists demonstrated in Berlin on Saturday in support of denials that a genocide of Armenians took place under the Ottoman Empire in 1915. The protestors demanded among other things the repeal of a resolution passed by a unanimous vote in the German parliament last year that called on Turkey to hold an open dialogue on the Armenian massacre.

 

The resolution has contributed to a rift between Germany and Turkey. According to independent estimates, more than a million Armenians were killed in the massacre.

 

Fitzgerald: This week's riots in France

JihadWatch 20 March 2006

Here is what the Sunday edition of The New Duranty Times, reports: "In Lyon, French youths protesting the law clashed with Turks demonstrating against the construction of a memorial to Armenian victims of a 1915 massacre, Reuters reported.

 

I likhet med bråket etter Muhammed-tegningene er dette også et muslimsk angrep på ytringsfriheten i vestlige land. Minnesmerker over ofre for krig og overgrep er også en form for ytringer, en form som tydeligvis ikke skal tåles i det nye ”flerkulturelle” Europa.

 

Young Armenians against Normalization of Relations with Turkey And Azerbaijan

Asbarez Online 4 April 2006

A survey conducted by Sociometer polling center revealed that the overwhelming majority of young Armenians are against normalization of relations with Turkey if this requires giving up Armenians' territorial claims to Turkey and without Turkey's acknowledgment of the 1915 genocide. According to the Sociometer poll, 90 percent of respondents said they were against the improvement of relations with Turkey in that way.

 

The percentage of those who would seek economic and other ties with Turkey before it recognized the Genocide and met other Armenian demands was only 4 percent, while 6 percent were undecided. Also 91 percent said they were against establishment of normal relations with Azerbaijan without the final settlement of the Karabagh issue. Only 2.9 percent said they would welcome it. The survey was conducted in order formulate Armenia's national youth policy.

 

Kocharian Thanks Lithuania for Genocide Recognition

Asbarez Online 25 April 2006

President Robert Kocharian thanked Lithuania for its Parliament's recent recognition of the Armenian genocide as he received his visiting Lithuanian counterpart, Valdas Adamkus, on Tuesday.

 

In a resolution overwhelmingly approved last December, the Baltic state's legislature, the Seimas, urged Turkey to "recognize historical facts" and recognize the 1915 genocide of Armenians in the Ottoman Empire. The Turkish Government denounced the move.

 

President Bush Again Fails to Honor Pledge to Recognize Armenian Genocide

Asbarez Online 25 April 2006

Despite the call for moral clarity from over two hundred US legislators, President Bush failed, once again, to honor his pledge to properly characterize the Armenian genocide as a "genocide" in his annual April 24 remarks, reported the Armenian National Committee of America (ANCA).

 

In a statement issued April 24, the annual day of remembrance for the Armenian genocide, the President again resorted to the use of evasive and euphemistic terminology to obscure the full moral, historical, and contemporary legal implications of Turkey's genocide against the Armenian people between 1915 and 1923. In retreating from his promise, the President ignored the counsel of the one hundred and seventy-eight Representatives and thirty Senators who had written letters urging him to properly characterize the Armenian genocide.

 

Det franske parlament forbyr benektelse av folkemord

 

Til tross for heftige protester fra de muslimske okkupasjonsmyndighetene i Bysants vedtok underhuset i det franske parlamentet 11 oktober 2006 med 106 mot 19 stemmer en lov som gjør det straffbart å benekte de tyrkiske muslimenes folkemord på kristne armenere i 1915. Loven tilsvarer en allerede eksisterende lov som gjør det straffbart å benekte nazistenes folkemord på jødene under annen verdenskrig. 

 

Nå kan det selvsagt diskuteres hvor hensiktsmessig slike lover egentlig er. Intet parlament kan vedta fortiden. Noen vil mene at det er bedre å møte dem som benekter folkemord med fakta og debatt enn med å kriminalisere dem. Det er imidlertid ikke det som er poenget. Det som er poenget er at hvis man først går til det skritt å kriminalisere benektelse av folkemord må man være konsekvent. Det kan ikke avhenge av om ofrene er jøder eller armenere og om de skyldige er nazister eller muslimer. I så måte er dette vedtaket i det franske parlamentet en viktig seier.  Før forslaget blir lov må det imidlertid også godkjennes av overhuset (senatet) og sanksjoneres av presidenten, så man er ikke mål ennå.

 

Bildet til høyre kunne ha vært fra nazistenes utryddelsesleirer for jøder fra annen verdenskrig, men det er ikke det. Det er fra muslimenes forsøk på å utrydde armenerne under første verdenskrig.

 

Det er ikke det stolteste kapittel i Israels historie at ledende israelske politikere har motarbeidet at folkemordet på armenerne skal bli anerkjent som sådan, de ønsker åpenbart å ha et slags monopol på å ha vært ofre for et holocaust. Tragedien og fordømmelsen av det som skjedde med jødene under annen verdenskrig blir ikke noe mindre av å erkjenne at det skjedde noe lignende med armenerne under den første. Snarere tvert i mot, fokus på islams historiske forbrytelser burde medføre øket forståelse, sympati og støtte for Israel som i dag er under angrep fra islam. Den skjebne Hamas og Hizbollah tiltenker jødene i Israel er den samme som Det ottomanske imperiet tiltenkte armenerne, i den samme perverse guddommens navn.

 

For øvrig er det nok et folkemord som burde få samme status som det på armenerne og det på jødene når man først har slått inn på denne veien. Det er de tyrkiske muslimenes folkemord på kristne assyrere før og under første verdenskrig. Det skiller seg først og fremst fra det muslimske folkemordet på armenerne ved at det foregikk over et lengre tidsrom enn den meget konsentrerte nedslaktingen av armenere våren 1915.

 

Så spørs det da hvor mange andre av de landene som har kriminalisert benektelse av folkemord på jødene som vil følge i Frankrikes fotspor her og gjøre det samme med folkemord på armenerne og eventuelt assyrerne.

 

Kilde:

French lower house approves Armenia genocide bill

Reuters 12 October 2006

 

”Screamers”

 

Jødenes lidelser under annen verdenskrig har vært tema for utallige bøker og filmer, og for all del, slik skal det være. Vi har ikke lov til å glemme, og vi skal heller ikke glemme hvem som fører arven fra nazi-bødlene videre i dag.

 

Men det er et ”men” her. Jødene har ikke monopol på å være ofre for folkemord. Det folkemord som sto modell for nazistenes jødeutryddelser under annen verdenskrig var muslimenes utryddelse av kristne armenere under første verdenskrig. Og mens folkemordet på jødene har gitt opphav til utallige filmer og bøker har det vært svært dårlig med det om det muslimske folkemordet på armenerne.

Det er også en annen viktig forskjell. I flere vestlige land er det straffbart å benekte nazistenes folkemord på jødene. I det okkuperte Bysants (også kjent som den illegitime terrorstaten Tyrkia) er det straffbart å erkjenne folkemordet på armenerne. Så dyp er kløften mellom islam og sivilisasjon.

 

Desto mer gledelig er det at det nå omsider er kommet en film om folkemordet på armenerne. Filmen, som er en dokumentar, har tittelen ”Screamers” og hadde verdenspremiere i Los Angles i begynnelsen av november 2006. Bildet til venstre viser en del av nøkkelpersonene under premieren. Sjansen for at denne filmen vil bli vist i Norge er nok dessverre nokså små. Ethvert land som våger å omtale de tyrkiske muslimenes folkemord på armenerne pådrar seg øyeblikkelig vreden til Europas pest og svøpe gjennom over et halvt millennium.

 

Om det har sammenheng med denne filmen er ikke helt klart, men det er også nylig utgitt en armensk poster med tittelen ”Honouring The Survivors”. Den viser 80 armenere som overlevde redslene våren 1915. Posteren er gjengitt nedenfor.

 

Posteren er utgitt av Armenian Film Foundation. Både filmen og posteren omtalt ovenfor er det eksil-armenere i USA som i hovedsak står bak.

 

* * *

 

Nyheter fra Armenia er ikke akkurat hverdagskost i norske medier. For dem som måtte ønske å følge med i det som skjer i den del av verden kan vi anbefale :

 

Asbarez Online

 

Hayem

 

Dette er en armensk avis som har en engelskspråklig internet-utgave.

 

 

ISRAEL I KAUKASUS: NAGORNO – KARABAKH

 

En av verdens glemte konflikter er konflikten mellom Armenia og Aserbaidjan om Nagorno Karabakh, enklaven inne i Aserbaidjan hvor flertallet av befolkningen er kristne armenere, ref kartet til venstre.

 

I retrospekt kan vel denne konflikten sees som det første utslag av at det Olav Versto har omtalt som en historisk parentes var over. Det Versto brukte den betegnelsen på var den epoke hvor Sovjet utgjorde hovedtrusselen mot Vesten. Det er i høyeste grad en parentes. Normalsituasjonen i over 1000 år har vært at det er islam som er hovedtrusselen, ikke bare mot Vesten, men mot hele den siviliserte verden innenfor muslimers rekkevidde. Sett mot det perspektivet blir den kalde krigen kun en liten og ubetydelig parents.

 

Med Sovjetunionens fall gjeninntrer normaltilstanden, og et av de første utslag av dette var konflikten mellom det kristne Armenia og det muslimske Aserbaidjan om Nagorno Karabakh. Men samtidig illustrerer det hvor gal verden er blitt. Bak Aserbaidjan står Tyrkia, Tyrkia er medlem av NATO, og bak Tyrkia står derfor USA og for så vidt også Norge, mens Russland står bak Armenia. Vesten, med USA i spissen er blitt islams redskap for jihad, mens Russland har gjenoppstått som Det Tredje Roma, kristenhetens høye beskytter.

I krigen mellom Armenia og Aserbaidjan på 90-tallet var det armenerne som trakk det lengste strået. Det er nå kommet opp en website som gir et forholdsvis omfattende bakgrunnsmateriale om denne krigen. Den ligger på:

 

Ethnic Cleansing in Progress - War in Nagorno Karabakh

 

Innholdet er ikke gjennomgått i sin helhet, men siten virker svært troverdig. Bl a legges det ikke skjul på at også fra armensk side ble det begått overgrep mot sivile, men langt mindre i omfang enn det armenerne selv var ofre for. At krigen var av religiøs karakter skulle fremgå med all ønskelig tydelighet av at aserbaidjanske fly spesifikt bombet kirker i Nagorno Karabakh, som tyrkiske fly for øvrig spesifikt bombet kirker under invasjonen på Kypros. Bildet til høyre viser en bombet kirke i Nagorno Karabakh, nærmere detaljer er gitt på siten referert ovenfor.

 

 

Som man i og for seg måtte forvente stiller den politisk korrekte halal-rampen i EU  seg på terrorismens side også i spørsmålet om Nagorno Karabakh.. I forbindelse med valg i 2002 kom EU med noen fårete bemerkninger om ”Azerbaidjans territorielle integritet”. Armenias svar er gjengitt nedenfor :

 

Armenia Reacts to EU Statement on Karabakh

Asbarez Online 5 August 2002

The Armenian Foreign Affairs Ministry responded harshly to a statement by the European Union last Friday in which the EU reiterated its support for the territorial integrity of Azerbaijan and recalled that it does not recognize the independence of Nagorno Karabakh. A statement by the EU Presidency noted that the EU has always emphasized the need to establish a stable political agreement concerning Nagorno Karabakh, which should be acceptable to both Armenia and Azerbaijan.

 

The statement by the Armenian Foreign Ministry, signed by Dziunik Aghajanian, a spokesperson of the ministry, said Armenia expresses its concern over the statement on the Nagorno Karabakh presidential elections made by the EU, especially since such a statement is inappropriate for a Union which itself promotes European values for the establishment of democracy. "Since 1994, similar statements have been made about various elections, which have been held in Nagorno Karabakh, and therefore, these statements come as no surprise. However, what is worrisome is that these statements are made without a priori agreements with the Minsk Group co-chairmen who are immediately involved in the negotiations process, thereby unnecessarily complicating their years of effort in the search for a final resolution to the conflict," it read.

 

Valget i Nagorno Karabakh ble avholdt som planlagt, og resultatet ble :

 

Karabakh's Ghoukassian Reelected in Landslide Victory

 Asbarez Online 12 August 2002

Arkady Ghoukassian, the incumbent president of Nagorno Karabakh, swept to a predictable landslide victory in Sunday's presidential election in Nagorno Karabakh, grabbing 89 percent of the vote, officials in Stepanakert announced Monday. Ghoukassian welcomed their outcome as an overwhelming public endorsement of his policies and again warned Azerbaijan against attempting to regain control of Karabakh by force. Independent international observers, meanwhile, described the polls as largely democratic.

 

Men dette er neppe nok til å tilfredstille islams nikkedukker i EU og USA. I andre sammenhenger snakker de om selvbestemmelse, men det gjelder tydeligvis ikke for de kristne armenerne i Nagorno Karabakh. De er bekymret for Azerbaidjans ”territorielle integritet”, men Serbias territorielle integritet var de ikke mye bekymret for da de i 1999 førte jihad på muslimenes vegne for å utbre islam på Balkan. De er heller ikke synderlig bekymret for Indias territorielle integritet i Kashmir, Russlands territorielle integritet i Kaukasus, eller Kinas i Xinjiang. Men når man for en gangs skyld har klart å vriste et område ut av islams blodige favntak er det plutselig opportunt å snakke om ”territoriell integritet”.

 

Etter at Armenia og den armenske befolkningen i Nagorno Karabakh vant krigen mot Aserbaidjan har det stort sett vært stillstand i området, selv om det er sporadiske trefninger med aserbaidjanske tropper.

 

Armenian serviceman shot on Azerbaijan border

Yahoo News Thu Jan 16, 2003

A border guard on the tense frontier of Armenia and Azerbaijan was seriously wounded by gunfire from the Azerbaijan side, the border guard service said Thursday. The 19-year-old guard, Mkrtich Airapetian, was shot in the village of Baganis and taken to a hospital in Vanadzor, the service said. The Armenia-Azerbaijan border is closed, a result of the continuing tensions over Nagorno-Karabakh, an ethnic Armenian enclave within Azerbaijan that has been under control of ethnic Armenian forces since a six-year war ended in 1994 with a cease-fire. Shooting often breaks out along the no-man's-land between the enclave and Azerbaijan proper.

 

Dette er et glimt inn i en konflikt og en verden som MLK  (Muslimsk Løgnkringkasting) og andre politisk korrekte talerør for terrorister sjelden eller aldri nevner. Etter hundrevis av år under muslimsk terror, og trekvart århundre under ditto sovjetisk har restene av det armenske folk omsider fått sin frihet, en frihet vunnet gjennom mer blod og tårer enn hva mennesker kan fatte.  Men i Kaukasus, som andre steder, kan ikke muslimene leve med at et område går tapt for islam. Ni ganger har de azerbaidjanske morderhordene prøvd å renne den tapre lille armenske enklaven i Nagorno Kharabach overende, og ni ganger har de fått bank. Som det fremgår av oppslaget ovenfor nøyer de seg imidlertid ikke med å angripe Nagorno Kharabach, de iverksetter provokasjoner mot selve Armenia også. Nagorno Kharabach er Kaukasus sitt Israel, et lite tappert folk som klamrer seg til sitt land, omgitt på de fleste kanter av fiender hvis eneste ønske er å utslette dem. I motsetning til jødene har imidlertid ikke Armenerne, verken i Nagorno Kharabach eller i selve Armenia, USA i ryggen. Armenia har noe støtte fra Russland, men ellers er det primært sine egne krefter de må stole på.  Derfor slår da også armenske myndigheter hardt ned på dem som prøver å unndra seg militærtjeneste. Det har i sin tur produsert en del armenske flyktninger i Norge. Den 19-årige armenske soldaten som ble alvorlig såret 16 januar burde få disse til å SKAMME seg.

 

Kafir Karabagh's 15th Anniversary

Antijihad Forum 22 Februaray 2003

Kafir Karabagh's 15th Anniversary was just celebrated and completed at its capital of Stepanograd. Representatives and speakers of Nations and Ethnicities oppressed by Islam paid homage to this mini-Republic of 150,000 Kafirs who day and night face extermination at the hands of 8 million genocidal Azeri Turkic Muslims and have beaten these Muslims in nine or more encounters since the fall of the USSR. According to ARMINFO's correspondent in Stepanograd, from early morning Feb. 20, a flood of appreciative and worshipful humanity streamed to the Stepanograd Memorial Complex to bring their gratitude and flowers to the monuments of the heroes of the Karabagh wars and the memorials to the victims of the Sumgait and Baku pogroms and other sites.

 

There was a historical conference attended by scholars from all over the world, a meeting of scientific importance at the Artzakh University, a conclave of Karabagh war veterans and a terrific art exhibit featuring the work of the mini-Republic's youth. The Local Patriarch of the Orthodox Church Pargev Martirosian addressed the multitudes with these words "We have paid a high price in blood and tears and lives for our victory but we have achieved this empowerment of Artzakh/Karabagh, ARmenia and Our Diasporas!"

 

Det er nesten så man kan lure på om den siterte patriark har lest dette  land-dokumentet  om Armenia: “Frihet gjennom blod og tårer

 

I slutten av desember 2003 kunne BBC fortelle at partene hadde møtt hverandre til forhandlinger i Storbritannia:

 

Karabakh talks lead to peace vow

BBC 20 December 2003

Armenia and Azerbaijan have pledged moves to end decades of conflict following key talks held in Scotland. Delegates announced that peace would be the only acceptable resolution over the disputed enclave of Nagorno Karabakh. The village of Craigellachie, in Moray, hosted the first bilateral talks on the issue between the two countries, along with representatives from Georgia. The three countries also agreed to operate a rotating presidency, starting with Georgia in January.

 

Both Armenia and Azerbaijan are now committed to ending the feud, which has resulted in the deaths of thousands of people, after Armenians declared their independence from Azerbaijani rule.

 

Dette er meget foruroligende. Når muslimene vil forhandle og inngå avtaler betyr det at de står svakt, da er tiden for ikke å vise nåde eller ta fanger, men knuse dem. Aserbaidjan er et tvers i gjennom råttent og korrupt regime, i tillegg til å være muslimsk. Hele 9 ganger har de prøvd å nedkjempe den tapre lille kristne enklaven i Nasorno Karabakh, men fått grundig juling hver gang, og nå vil de forhandle. Man får bare håpe at armenerne ikke lar seg lure. Som de fleste muslimske stater er Aserbaidjan illegitim, uten rett til å eksistere, bygget som den er over gravene til myrdede folk og ødelagte sivilisasjoner. Det er ikke bare Nagorno Karabakh som tilhører Armenia, HELE Azerbaidjan gjør det, som hele Pakistan tilhører India. Det minste armenerne bør forlange i forhandlingene er at Aserbaidjan en gang for alle oppgir alle krav på Nagorno Karabakh, og at det sikres en korridor derfra til Armenia.

 

Armenians reject Dhimmitude

The AntiJihad Forum 11 May 2004

Armenians of Nagorno-Karabagh (Artsak) say they are well prepared to fight a war if again attacked by Muslim Azerbaidjan. Nagorno-Karabagh (Artsak) is a Christian Armenian enclave preserved by Amenians inside Azerbaidjan. During the last years of the Soviet Union pro-Turkish Azeris wanted to dismantle the little republic and absorb it into Azerbaidjan. This led to a viscious war. Azerbaidjan had all the advantages, yet it lost Artsak. Large numbers of Muslims had to flee from Artsak and ended up as refugees. Armenians won the conflict but the war was never officially finished. Azerbaidjan has not given up the enclave and insists that the Muslim refugees be allowed back. Armenians, however, have declared their independence, and say they will continue to hold onto this territory even if this leads to another war.

 

The inhabitants of Artsak say that they live with the counsiousness that they can be attacked any time and they are well prepared for it. In the meantime Artsak Armenians are planning to rebuild their ancient capital Shushi which is close to the border with Azerbaidjan.

 

Look at this interesting link: http://groong.usc.edu/news/msg86569.html

 

Gransker armenske bosettinger

Finnmark dagblad 28 januar 2004

OSSE skal etterforske anklager om at armenere bosetter seg i det okkuperte området Nagorno-Karabakh. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) sender en delegasjon, etter anklager om armenske bosettinger i det okkuperte området. Utsendingen er en del av arbeidet for å skape enighet i den årelange konflikten om Nagorno-Karabakh. Etnisk armenske styrker har siden 1990-tallet okkupert den armenske enklaven i Aserbajdsjan.

 

– Ifølge opplysninger vi har mottatt, blir det aktivt utført bosettingsaksjoner i de okkuperte områdene, sier Aserbajdsjans utenriksminister Araz Azimov. Han er forberedt på å fortsette samtalene med Armenia, men frykter bosettingene vil føre til en negativ utvikling i konflikten

 

Det er i grunnen ganske typisk at de rabiesbefengte kebab-kjøterne i OSSE velger å ”granske” akkurat disse bosettingene. Hva de i sin historieløshet overser er at ikke bare Aserbajdsjan, men også hele Tyrkia, er en eneste ulovlig bosetting, bygget over ruinene av ødelagte sivilisasjoner og myrdede folk, ødelagt og myrdet i Allahs navn. Det muslimske Aserbajdsjan er preget av vold, kaos og korrupsjon. Den kristne/armenske enklaven Nagorno Karabakh er en øy av sivilisasjon i et hav av barbari, og akkurat den ”øya” er det OSSE velger å ”granske”.

 

Russian minister calls military solution of Karabakh problem hopeless

Interfax 24 January 2006

Russian Deputy Prime Minister Sergei Ivanov thinks  that  a  military  solution  of  the Azerbaijani-Armenian conflict over Nagorno Karabakh has no prospects. "We  believe that the two countries, Azerbaijan and Armenia, should settle all  disputes  by  political  and  diplomatic  means.  A military solution  of  the  problem  is  hopeless,"  he told the press in Baku on Tuesday.

 

After  an  agreement  is  reached,  the international community and Russia should  do their utmost for the settlement to materialize, Ivanov said. "Russia  is  ready to allocate significant resources for that," he added.

 

Man kan jo lure på hva Ivanov mener med en “løsning” på Nagorno-Karabakh problemet. Det problemet ER løst, området er vristet ut av muslimsk kontroll. Riktignok klår Azerbadjan i fingrene etter å gjenerobre det, og de har forsøkt flere ganger, men fått grundig bank hver gang. Ivanovs utsagn må vel snarere tolkes som en diplomatisk formulert advarsel til Azerbadjan mot å forsøke seg flere ganger. Russlands sympati og støtte i denne konflikten mellom Armenia og Azerbadjan har klart vært på Armenia sin side.

 

EU og USA tør ikke anerkjenne Nagorno Karabakh av frykt for å fornærme oljeprodusenten Azerbaidjan. Men det spiller i grunnen ikke så veldig stor rolle. Nagorno Karabakh kunne ikke fått sin selvstendighet uten å ha selve Armenia i ryggen, og Armenia har på sin side Russland i ryggen. Bak Azerbaidjan står imidlertid Tyrkia, og bak Tyrkia står USA og NATO, på islams side, dvs på GAL side som i Bosnia, i Kosovo, i Irak og nesten overalt ellers. Satt på spissen kan man faktisk si at Vesten, inklusive USA, allerede HAR falt til islam. Vesten bruker nemlig både sin politiske innflytelse og sin militærmakt i islams tjeneste og for å fremme islams interesser en rekke steder i verden, og Nagorno Karabakh er ett eksempel på det.

 

Kanarifuglen fra Kaukasus

 

Om det fortsatt er i bruk skal være usagt, men i tidligere tider pleide gruvearbeidere å ta med seg kanarifugler i bur ned i gruvene. Grunnen til det var at disse fuglene evnet å oppdage fare for gasseksplosjoner før arbeiderne selv eventuelt gjorde det, og kunne derfor gi varsel om en fare som var i ferd med å utvikle seg.

 

I dag, ca 15 år etter konflikten mellom kristne armenere og muslimske azerbaidjanere om Nagorno-Karabakh, er det ikke vanskelig å se at denne konflikten var en slags kanarifugl. Den var antakelig det første varsel om at det som var den historiske normaltilstand fra det 7 til begynnelsen av det 20 århundre var i ferd med å gjeninntre, med islam som en trussel og en angriper mot det kristne Europa.

 

I dag vet vi at det var ikke bare azerbaidjanere som slåss på muslimsk side, det strømmet også til muslimske leiesoldater og frivillige fra diverse andre land, slik det gjorde senere på Balkan. Og det var heller ikke bare armenere som slåss på den kristne siden. Armenerne fikk hjelp av frivillige og av leiesoldater, først og fremst russere og ukrainere.

 

Krigen endte med en temmelig knusende kristen seier. Da kruttrøyken drev vekk etter at Russland hadde meglet frem en våpenhvile i 1994 var andelen muslimer i Nagorno-Karabakh redusert fra ca 20 % før konflikten til praktisk talt null. Siden da har Nagorno-Karabakh vært en de facto selvstendig stat, men selvsagt med nære bånd til Armenia, og derigjennom også til Russland. Oppslutningen om den sittende regjering i valg ligger typisk mellom 80 og 90 %.

 

Men fred i området har det ikke blitt. De ca 150.000 kristne armenerne er omringet på nesten alle kanter av ca 8 millioner muslimske azerbaidjanere som ikke har noe høyere ønske enn å skjære over strupen på hver eneste armener de kan få tak i. Skyttergravene fra krigen tidlig på 90-tallet er fremdeles intakte og bemannet, og det skytes fortsatt med mer eller mindre jevne mellomrom, fra begge sider. Formelt er det faktisk også fremdeles krigstilstand mellom Armenia og Azerbaidjan, det russerne meglet frem i 1994 var kun en våpenhvile, situasjonen er langt fra avklart. Bildene nedenfor er hentet fra den engelskspråklige TV-kanalen Russia Today og viser glimt fra ”dagliglivet” ved denne skarpe frontlinjen mellom sivilisasjon og islam.

 

 

Selv om det formelt er våpenhvile hviler med andre ord våpnene slett ikke hele tiden. I begynnelsen av mars 2008 antok imidlertid de sporadiske småtrefningene en mer alvorlig karakter. Hva som utløste det er vanskelig å si med sikkerhet. Det man imidlertid kan si er dette var noe klart mer alvorlig enn slengskudd med håndvåpen fra skyttergravene på begge sider. For første gang på en god stund ble tungt artilleri tatt i bruk og det totale antall drepte skal ha vært 16 mann til sammen på begge sider, angivelig 8 på hver side. Etter noen dager synes det å ha roet seg igjen, og når dette skrives, en drøy måned senere virker det som om situasjonen er tilbake til det normale.

 

Men hva skjedde egentlig, og hvorfor? Armenerne hevder at Azerbaidjan forsøkte å utnytte en situasjon med indre uro i Armenia i form av demonstrasjoner som krevde flere menneskeliv. Det er ikke umulig. Like lite som arabiske muslimer kan forsone seg med at Israel eksisterer kan azerbaidjanske muslimer forsone seg med at Nagorno-Karabakh eksisterer. Begge deler er nemlig territorier som en gang har vært under muslimsk styre, og at slikt territorium går tapt til vantro er utålelig for muslimene. Nagorno-Karabakh er på mange måter et slags Israel i Kaukasus. De kristne armenerne der er få i antall, de er omringet på nesten alle kanter av en muslimsk fiende som vil utrydde dem om de får sjansen. Men de sverger på at de heller kjemper til siste blodsdråpe av siste mann, kvinne og barn heller enn på nytt å komme under muslimsk herredømme.

 

Uansett hva som nå utløste trefningene i begynnelsen av mars 2008, og uansett hva de måtte innvarsle, hvis det finnes en flekk på denne jord som er verdt å forsvare mot islam må det være Nagorno-Karabakh. Hvis det finnes et folk på denne jord som fortjener å forsvares mot islam er det armenerne i Nagorno-Karabakh. Det er ikke ofte de nevnes i nyhetene, begivenhetene har på en måte gått dem forbi, de er blitt liggende igjen nærmest som det stille øyet i en storm som i dag raser over store deler av verden.

 

Men dette Israel i Kaukasus, denne kanarifuglen fra Kaukasus, denne ”Fjellenes Sorte Have”, som Nagorno-Karabakh betyr, sammenfatter likevel på en særegen måte den over tusenårige konflikt mellom sivilisasjon og islam.

 

Kilder:

Armenian and Azerbaijani troops exchange fire

Russia Today 4 April 2008

 

Violence escalates in Nagorno-Karabakh

Russia Today 5 March 2008

 

Gun battle kills several in Nagorno-Karabakh

Russia Today 6 March 2008

 

Sist oppdatert: 20. april 2008

 

Tilbake til muslimske forbrytelser verden rundt

 

Hjem

Hva er nytt

Islam i Norge

Tema

Spesial

Video

Anti-islamsk kalender

Nedlasting

Humor

 

AntiJihad Norge

e-mail:  ajnorge@hotmail.com