web space | free website | Web Hosting | Free Website Submission | shopping cart | php hosting

NORGE

PRESENTERER

TEMA

DEN UNIKE ONDSKAPEN I ISLAMS LÆRE

 

ISLAM OG MENNESKERETTIGHETER

 

I forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris til Shrin Ebadi i 2003 har den politisk korrekte elite tutet oss ørene fulle med at ”det er ikke noen motsetning mellom menneskerettighetene og islam”. Hvordan noen som gjør krav på å være et rasjonelt tenkende vesen kan få seg til å servere en så hårreisende løgn er ganske fantastisk.

 

”Menneskerettighetene har den ubehagelige hake ved seg at de på helt vesentlige punkter er i strid med islam. ” Disse ordene stammer fra poltisk redaktør i VG, Olav Versto, i hans utmerkede serie ”En reise i islam” høsten 2001. Nå ville vel vi heller ha sagt at det er ISLAM som har en hake ved seg, at den på helt vesentlige punkter er i strid med menneskerettighetene, heller enn å tillegge menneskerettighetene en hake. Men det får så være.

 

Det Olav Versto gjorde i den serien er noe norske journalister gjør mindre og mindre av. I stedet for å gulpe opp noe politisk korrekt svada har han gått inn i materien og kommet ut igjen med de erkjennelser som nesten ikke er til å unngå når man går inn i hva islam står for, både i teori og praksis. I samme artikkel sier Versto for øvrig også : ”Islam tillater ikke demokrati”. Helt korrekt, og spørsmålet er da om demokratiet skal tillate islam ? Selvsagt skal det ikke det. Å bruke demokrati og menneskerettigheter for å forsvare islam er omtrent like perverst som å bruke argumentasjon om biologisk mangfold til å forsvare HIV/AIDS-virusets rett til å ødelegge og drepe mennesker. Islam er en form for åndelig HIV/AIDS som ødelegger demokrati og eliminerer menneskerettigheter overalt hvor dens tilhengere har makt til å gjøre det. Det er da også den enese logiske konsekvens av islams lære.

 

I det følgende er det gitt en punktvis sammenligning av hva menneskerettighetene, slik de er nedfelt i FNs universelle menneskerettighetserklæring, sier om en del temaer, og hva islam lærer om de samme. Som det vil fremgå er de to rake motsetninger av hverandre. Det er tatt utgangspunkt i et avsnitt om temaet om islam og menneskerettigheter I boken ”Why I am not a Muslim” av Ibn Warraq, men er ikke noen direkte oversettelse av det. Boken kom imidlertid I norsk oversettelse høsten 2003, utgitt av Human Etisk Forbund, ref bildet til venstre. For en nærmere omtale av motsetningene mellom islam og menneskerettighetene vises det til denne boken.

 

Artikkel 1 og 2 lyder som følger:

Artikkel 1.
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Artikkel 2.
Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

 

Kommentar: Kvinner er underlegne under islamsk lov. Deres vitnesbyrd i en rettsal teller halvparten av en manns.  Deres bevegelsesfrihet er også begrenset og de kan ikke gifte seg med en ikke-muslim.

 

Ikke-muslimer som bor i muslimske land har underlegen status under islamsk lov. De kan ikke vitne mot en muslim.

 

Den anerkjente muslimske skriftlærde Ibn Timiyya sier i bind 14 av sitt verk følgende:

 

"Ingenting i Muhammeds lov sier at en vantro sitt blod er likeverdig med en troendes. Bokens folk (jøder og kristne) tror ikke på Muhammed og islam, og deres blod og en muslims blod kan da ikke være likeverdig. Dette innebærer at en muslim ikke kan henrettes for drap på en av bokens  folk) eller en ikke-troende, men en fri muslim må drepes for en fri muslim, uansett rase"

 

Artikkel 3 i menneskerettighetene lyder som følger:

 

Artikkel 3.
Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

 

Kommentar: Vantro, dvs ateister, har overhodet ikke rett til liv under islamsk lov. I muslimsk teologi opereres det med store og små synder. Av de 17 store syndene er vantro den største, verre enn mord, tyveri, utroskap mm. Nå praktiseres jo ikke dette i muslimske land i dag, men det er likevel verdt å merke seg holdning og praksis den dag i dag når det gjelder en spesiell kategori vantro: de som HAR vært muslimer og som faller fra, enten til en annen religion, eller til ateisme. Disse blir møtt på en SPESIELT hatsk måte. Det muslimske Azar-universitetet i Egypt har tradisjonelt vært betraktet som Islams Minaret for hele verden. De har utgitt en bok med tittelen "Bill of Legal Punishments" hvor det på side 12 sies følgende:

 

"En person (mann eller kvinne) skyldig i frafall skal drepes hvis vedkommende ikke angrer innen den fastsatte frist som ikke skal overstige seksti dager.  Anger fra en som har falt fra mer enn to ganger skal ikke aksepteres”

 

Klare ord for pengene. Dødsstraff for frafall fra Islam, noe både Salman Rushdie og Fadime har fått erfare. Og dette er ikke bare teologisk teori. Nasjonalforsamlingen i Egypt vedtok faktisk i 1977 en lov om dødsstraff for frafall fra Islam.  Den er ikke blitt praktsert, av myndighetene, men det som i praksis skjer hvis det blir kjent at en person har gått over til kristendom er at vedkommende må flykte for livet for ikke å bli lynsjet av en muslimsk mobb. Hus og eiendom blir ødelagt og plyndret av muslimer, og å søke beskyttelse hos myndighetene er nytteløst.

 

Artikkel 4 i menneskerettighetene lyder som følger:

 

Artikkel 4.
Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.

 

Slaveri er anerkjent i Koranen. Muslimer tillates samboerskap med kvinnelige slaver (sura 4.3), de kan tilegne seg gifte kvinner hvis de er slaver (sura 4.28). Straffen for drepe en slave er også i følge Koranen mindre enn for å drepe en fri mann, noe som klart demonstrerer det graderte menneskeverd i Islam, fundamentalt i strid med menneskerettighetenes og rettsstatens ide om likhet.

 

Artikkel 5 i menneskerettighetene lyder som følger:

 

Artikkel 5.
Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

 

Muslimsk lov (Sharia) sine bestemmelser om å hogge hendene av tyver tør være velkjent, så videre kommenterer burde være overflødige her.

 

Artiklene 6 –11 i menneskerettighetene handler om likhet for loven og retten til en rettferdig rettergang. Dette mangler som tidligere påpekt fullstendig under islamsk lov. En ikke-muslim kan ikke vitne mot en muslim. Men uoverenstemmelsene mellom Islam og menneskerettigheter på dette området går lenger enn som så. De kan kanskje best illustreres ved nok et sitat fra Azar-universitetet i Egypt: (Dr. Abdul Moumin):

 

"Alle muslimske jurister er enige om at en dommer skal være en muslim, og det er forbudt for en ikke-muslim å være dommer etter Koranen som sier de vantro ikke har myndighet over muslimer. Dom ansees som myndighet og at dommeren er en klok og moden muslim. Dessuten skal en ikke-muslim ydmykes som en vantro, og mens en dommer krever respekt har en vantro ikke en gang rett til å være et vitne."

 

Artikkel 16 sier bl a følgende:

 

Artikkel 16.
1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion.
2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.

Hvordan dette praktiseres under Islam tør være velkjent for ganske mange, det er jo ett av de områder søkelyset er blitt satt spesielt på. Men det kan jo kanskje være på sin plass å vise hvor rotfestet hjemmelen for tvangsekteskap er i Islam ved å sitere den islamske skriftlærde Ibn Hazm:  I bind 6, del 9 av sin bok al-Muhalla (pp. 458-460), sier han:

 

"En far kan samtykke I at hans unge datter giftes uten hennes tillatelse, for hun har ikke noe valg, nøyaktig som da Abu Bakr gjorde med sin datter Aisha da hun var 6 år gammel. Han giftet henne med profeten Muhammed uten hennes tillatelse”. 

 

Hjemmelen for tvangsekteskap i Islam går altså direkte tilbake til “profeten” selv og hans handlinger.

 

Artikkel 18 i menneskerettighetene lyder:

 

Artikkel 18.
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

 

Få artiker er så direkte i konflikt med Islam som denne. Dødsstraff for frafall er noe selv norske muslimer har anerkjent i Usenet-innlegg. Dette er LANGT fra gammel død teori, noe både Salman Rushdie og Fadime har fått erfare. Den islamske ungdomsavisen The Muslim Youth i New skrev 5 february 5, 1983 følgende:

 

"Den frafalne er ikke bare den som gir slipp på islam og omfavner en annen religion. Symptomene på frafall er mange, og de som praktiserer dem er vantro og frafalne, og fortjener å bli drept. Symptomene på frafall er når herskeren ikke styrer etter Allahs lov (de fleste muslimske herskere gjør det), eller når herskeren avviser noen aspekter av islam eller en av islams lover, slik tidligere president i Egypt, al-Sadat gjorde da han sa at en muslimsk kvinne sin klesdrakt er som et telt. Et annet symptom på frafall er at en muslim bare tror på Koranen og fornekter tradisjonen, nemlig ord og handlinger fra Muhammed (Sunnah), og angriper Muhammed med fornærmelser eller kritikk av Koranen. Et annet symptom på frafall er motto som er i strid med Koranen, så som nasjonalisme, patriotisme og humanisme. Alle som hyller disse er å betrakte som vantro og frafalne og fortjener å drepes hvis de ikke angrer seg. Det gjelder også frimurere"

 

“FORTJENER Å BLI DREPT !”, klare ord for pengene !

 

Artikkel 19 lyder som følger:

 

Artikkel 19.
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjenom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

 

Dette brytes MASSIVT over praktisk talt hele den muslimske verden DAGLIG, særlig i Iran, Pakistan og Saudi-Arabia for ikke å snakke om Afghanistan. De rettferdiggjør dette med henvisninger til Sharia. Amnesty International sine rapporter for disse landene er rystende lesning.

 

Bildet til høyre: Salman Rushdies bok ”Sataniske Vers” brakte for en dag den fundamentale konflikten mellom ytringsfrihet og islam, og illustrerte også konflikten mellom islam og religionsfrihet ved at islam forkynner dødsstraff for frafall.

 

Artikkel 20 sier bl annet:

 

Artikkel 20.
1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.

 

Også dette brytes massivt i muslimske land, i en del muslimske land hvor kristne til nød tolereres kan det være nok at en kristen besøker en annen til at det kalles et religiøst møte, som er forbudt, og man blir arrestert.

 

Artikkel 21 sier bl a

 

Artikkel 21.
1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.

 

Også dette brytes massivt i muslimske land med henvisninger til utsagn fra Muhammed om at en ikke-muslim ikke kan ha makt over en muslim, fordi førstnevnte er mindreverdig.

 

Artikkel 23 sier bl a:

 

Artikkel 23.
1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke.

Nok et eksempel på en menneskerettighet som er totalt inkompatibel med Islam. Kvinner er utestengt fra en rekke yrker, ja velger man noen yrker, som f eks fotomodell eller kvinnelig idrettsutøver risikerer man altså dødsstraff. Også på andre områder slår dette igjennom. Ikke-muslimer blir ofte nektet stillinger hvor de ville bli overordnede for muslimer, med direkte henvisning til sura 4.141.

 

Bildet til venstre: Islam og yrkesvalg. Yasmeen Ghauri, imam-datter fra Montreal, vendte seg bort fra islam og ble en meget berømt makkekeng og fotomodell. For det ble hun fordømt og truet på livet. At hun da hun trakk seg tilbake som modell i 1998 også giftet seg med en jøde gjorde selvsagt ikke saken bedre. En kvinnelig indonesisk tennisspiller har for øvrig opplevd lignende ting.

 

Olav Versto tok så visst ikke munnen for full da han skrev at menneskerettighetene på helt vesentlige punkter er i strid med islam.  De to er nærmest diametrale motsetninger.

 

Sist oppdatert: 21. desember 2006

 

Tilbake til forside for Tema-seksjon

 

Hjem

Hva er nytt

Norge

Verdenrundt

Spesial

Video

Anti-islamsk kalender

Nedlasting

Humor

 

AntiJihad Norge

e-mail:  ajnorge@hotmail.com