NORGE

PRESENTERER

 

Flyvertinner til besvær

 

Kvinnedominerte yrker, og da særlig yrker som innebærer betydelig publikumskontakt, er selvsagt problematisk fra et islamsk synspunkt. Et godt eksempel på et slikt yrke er flyvertinner. Dette gir seg mange sære utslag. Da flyselskapet Pakistan International Airlines (PIA) søkte nytt kabinpersonell i Norge søkte de etter «smarte, talentfulle unge norske jenter» i alderen 20 til 25 år. Nå er det jo ikke uvanlig i pakistanske kretser at man betrakter norske jenter som horer, så det var kanskje «smarte, talentfulle horer» de søkte etter. Sikkert er det i hvert fall at de som skulle ansettes måtte være single og legge ved bilder av deg selv stående, sett både forfra og fra siden.

 

Det kunne jo vært interessant å få vite hvor mange pakistanske fedre i Norge som ville latt sine døtre søke på og eventuelt ta en jobb på basis av denne annonsen. Det er neppe særlig mange, tatt i betraktning hvilket spetakkel det blir hvis unge kvinner med muslimsk bakgrunn forsøker seg i andre yrker hvor de også farter verden rundt og må ta vare på seg selv, f eks som fotomodell og mannekeng. En norskpakistansk jente som hadde søkt på en slik jobb kunne risikert å bli æresdrapsstatistikk.

 

Flyselskapet i terrorens hjemland, Saudi Arabian Airlines (SAA), har valgt en noe annen innfalsvinkel. I 2006 kunngjorde selskapet at de ville ansette flere kvinner, for å bedre kvinners muligheter for jobb, samtidig som man skulle ”respektere religiøse prinsipper”. I praksis betyr det at kvinner ikke vil kunne få jobb som kabinpersonale ombord i flyene deres i det hele tatt. Nå sier selskapet at de i stedet vil ansette flere kvinner i jobber på bakken.

 

At de ikke vil sende kvinner til værs som kabinpersonale er kanskje ikke så rart. En stor del av passasjerene til SAA er jo muslimer og rapporter om at mannlige muslimske passasjerer trakasserer kvinnelig kabinpersonale hører ikke akkurat til sjeldenhetene. Disse perverse halal-apene synes ikke å være i stand til å forholde seg rasjonelt og sivilisert til personer av motsatt kjønn i det hele tatt, særlig ikke hvis disse har en eller annen form for kommandomyndighet over dem, slik kabinpersonale har over flypassasjerer.

 

Bare de færreste av disse historiene havner i media, men en av dem som gjorde fant sted om bord i en flight fra Jalpur i India til Dacca i Bangladesh 22 februar 2008. Under den flighten ble en flyvertinne så grovt trakassert og mishandlet av to såkalte muslimske ”pilegrimer” på vei hjem fra dødskultens hovedstad, Mekka, at de to ble arrestert ved ankomst til Dacca.

 

Unnskyld uttrykket, men FY FAEN for PILEGRIMER!

 

Ikke bare smugler de pornografi, narkotika og viagra, men de kan ikke en gang la være å klå på flyvertinnene under reisen til dette av den svineriets mest uhellig kultsted. Uttykket ”muslimsk pilegrim” er en vits, og en smakløs sådan. Pilegrimer er noe som hører religioner til, ikke en pervers dødskult basert på epileptiske raljeringer fra en pedofil voldtektsmann, landeveisrøver, slavehandler torturist og massemorder

 

Det sier seg vel i grunnen selv at forholdet mellom tilhengere av denne kvinnefiendtlige djevelskapen og en yrkesgruppe som flyvertinner ikke kan være særlig godt. Det er mange eksempler og illustrasjoner på det, men den kanskje aller beste, og samtidig den mest tragiske fant sted i 1986.

 

Da Neerja Bhanot (bildet til venstre) dro på jobb i Bombay i India 5 september 1986 regnet hun med å være hjemme igjen to dager senere, tidsnok til å feire sin 23 fødselsdag. Hun jobbet som flyvertinne for det amerikanske flyselskapet Pan Am og skulle være en del av besetningen på en flight fra Bombay til USA, med diverse mellomlandinger underveis. Det var forresten ikke den eneste jobben hennes. Hun jobbet også som modell for flere av Indias mest kjente motedesignere, og hadde bare to dager tidligere avsluttet et oppdrag for en av dem.

 

Neerja skulle imidlertid aldri få oppleve sin 23. fødselsdag. Første mellomlanding på veien til USA var Karachi i muslimsk-okkupert India, også kjent som den illegitime terrorstaten Pakistan. Mens hun tok i mot ombordstigende passasjerer i Karachi la hun merke til tre menn som ankom i en bil. De var bevæpnet, iført uniformene til sikkerhetsvakter på flyplassen, og kom om bord i flyet. Hun må ha ant uråd allerede da, for hun slo koden for ”kapring” på flyets intercom for å varsle flyverne i cockpit. Derved spolerte hun kaprernes Plan A om å overta flyet og tvinge det til å fly til Kypros. Der ville de bruke passasjerene som gisler for å få frigitt muslimske terrorister i israelske fengsler. Flyverne reagerte imidlertid umiddelbart på Neerjas kapringsalarm, og klarte å komme seg ut av flyet før kaprerne tok kontrollen over det.

 

Uten flyvere kunne flyet ikke ta av. Rasende over at deres primære plan hadde gått i vasken jagde kaprerne passasjerer og kabinbesetning sammen bakerst i flyet. De forsøkte også å skille gislene etter nasjonalitet, men Neerja som hadde samlet inn passene under ombordstigningen klarte å gjemme dem, og ødela dermed også kaprernes mulighet for å skille ut f eks amerikanere eller jøder blant passasjerene.

 

15 lange timer fulgte, med fruktesløse forhandlinger mellom kaprerne og pakistanske myndigheter. De som overlevde dramaet kan ikke få fullrost Neerja nok for den ro, styrke og verdighet hun oppviste i møtet med de primitive udyrene. Etter at cockpit-besetningen hadde rømt flyet da hun slo alarm var Neerja, til tross for sin unge alder, den med høyest grad av de gjenværende besetningsmedlemmene.

 

Etter 15 timer gikk flyets generator som ga strøm til lys og ventilasjon om bord tom for drivstoff, og lyset gikk brått ut. Det er mulig kaprerne trodde at dette innvarslet et forsøk på å befri gislene, de åpnet i alle fall ild mot dem. To amerikanske statsborgere av indisk opprinnelse, Rajesh Kumar og Surendra Patel ble drept av den første salven, og flere andre ble såret.

 

Blant de sårede er også Neerja, som ble truffet i armen. Til tross for store smerter klarer hun å åpne en av nødutgangene, og utløse sklien som er beregnet for å evakuere passasjerer ned på bakken. Hun står like ved den åpne nødutgangen, foran henne ligger sklien. Et hopp, og hun ville vært i sikkerhet. Ingen, absolutt INGEN, ville ha bebreidet henne om hun hadde tatt det hoppet, såret og i store smerter som hun var. Men hun gjør det ikke. Hun forblir på sin post, for å hjelpe og rettlede passasjerene ut i sikkerhet. I det kaprerne åpner ild på nytt mot de flyktende passasjerene forsøker hun å skjerme tre barn mot kuleregnet med sin egen kropp. En salve fra en Kalashnikov treffer henne og befrir henne for alle plikter og all smerte.

 

I alt 20 gisler ble drept før kaprerne overmannes av pakistansk politi. Hvor mange liv Neerja reddet ved sin opptreden ved nødutgangen i de kritiske sekundene vil vi aldri få vite med sikkerhet, men beretninger om hendelsen antyder at det kan ha vært opp mot 100. Kaprerne ble arrestert av pakistansk politi. I første omgang ble alle dømt til døden, men så begynte rekken av straffereduksjoner og amnestier. Først ble straffene omgjort til livsvarig fengsel, og senere følger ytterligere reduksjoner.

 

To uker etter terrorangrepet på World Trade Center benådet President Musharraf lederen for kaprerne, Zayd Hassan Abd al-Latif Masud al Safarini,, og løslot ham. Dette ble for sterk kost, selv for de mest islam-servile amerikanerne. Da Safarini forsøkte å ta seg inn i Jordan etter løslatelsen ble han arrestert og etter begjæring fra USA utlevert. I desember 2003 ble han dømt til 160 års fengsel i USA uten mulighet for benådning.

 

Man kan gjøre seg diverse refleksjoner rundt denne historien. Neerja var hindu-kvinne. Også muslimske kvinner gir sine liv, de gir sine liv for å drepe barn, det har vi sett bl a i Israel. Neerja ga sitt liv for å beskytte barn.  Nå skal man ikke gjøre noe spesielt nummer ut av at hun var hindu, hun kunne like gjerne ha vært sikh, kristen, jøde eller buddhist. Barna som Neerja ga sitt liv for å skjerme mot kulene kan godt ha vært muslimske barn, flyet hadde nettopp tatt om bord passasjerer i Karachi. Det spurte hun ikke om, for henne var de ganske enkelt BARN, og barn skal beskyttes, ikke drepes, eller brukes til å drepe.

 

Vi ser her noe tilsvarende her som det Oriana Fallaci påpeker i sin bok ”Fornuftens Kraft”, nemlig at muslimske mødre jubler når deres barn dør, mødre i den siviliserte (ikke-muslimske) verden gråter når deres barn dør. Og likevel er det noen som snakker om kamp mellom sivilisasjoner i forbindelse med islam. Islam er ingen sivilisasjon, det er en pervers dødskult, og dens blotte eksistens er en kollektiv skamplett for hele menneskeheten.

 

Kilder:

Vil fly med single jenter

Aftenposten 10 mars 2006

 

Saudi Arabia: Airline refuses to hire female flight attendants

Adnkronos International 21 February 2008

 

Airhostess molested on Deccan flight

Times of India 23 February 2008

 

Mother: “Neerja won't return”

Times of India 14 May 2004

 

Sist oppdatert: 17. mars 2008

 

Tilbake til forside for Spesialseksjonen

 

Hjem

Hva er nytt

Islam i Norge

Tema

Muslimske forbrytelser

Verden rundt

Video

Anti-islamsk kalender

Nedlasting

Humor

 

AntiJihad Norge

e-mail:  ajnorge@hotmail.com

 

web space | website hosting | Web Hosting | Free Website Submission | shopping cart | php hosting